Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei. Jeg har en snill og trygg Berner Sennen hannhund på 2 1/2 år. Jeg vurderer å kastrere han da han er veldig vaktsom- hvis man kan si det sånn. han angriper ingen men girer seg veldig opp ovenfor naboer og andre ved å bruke mye bjeffing og kan virke «truende» på uvitende folk- til tross for at han overhode ikke er ute etter å angripe eller skade noen. 

Håpet er å få en litt roligere hund ved kastrering. Vi har forsøkt kjemisk kastrering- noe som har fungert, men det er kostbart over tid. 

 

Er sjangsen for at han demper seg litt mtp bjeffing og « vaktinnstinkt» ved å bli kastrert? 

Hilsen glad hundeeier. 

Skrevet

Det er absolutt en sjanse for at det vil hjelpe, da det godt kan være hormoner og "markeringsbehov" som gjør han bråkete. Men jeg ville tenkt nøye gjennom det.

Bieffektene av kastrering kan være store, både fysisk og psykisk. Det er en omfattende greie, og dersom hunden har det bra ville jeg nok sett på andre alternativer for å korrigere adferden - han er fremdeles en ung hund, og man kan komme veldig langt med godt arbeid! Det høres jo ikke ut som et aggressivt vesen på det du skriver, men dere kjenner han selvsagt best.

Anbefaler å ta en prat med dyrlegen. Kjemisk kastrering er ikke alltid en god indikasjon på hvordan en kirurgisk kastrering vil fungere (les her), men dette kan dyrlegen selvsagt mye mer om enn meg. Ellers synes jeg denne har mye fin informasjon.

Etter hva jeg vet er det litt forskjell på dyrleger og hvilke kriterier og prosedyrer de har for å kastrere uten medisinsk grunnlag. Har inntrykk av at det går mest på dyrets velferd hos de aller fleste, så det kan også være vanskelig å få gjort så lenge han har det bra - men jeg hører rykter om at mange gjør det allikevel.

Lykke til! Håper dette var til litt hjelp. :)

  • Thanks 1
Skrevet

Om kjemisk kastrering hjelper, så ville jeg vurdert kirurgisk. Gry Løberg/manimal er ikke en seriøs kilde for meg.

Har selv kastrert hund(ene) mine kjemisk siden de var unge (mellom 1-2 år), og holdt de på dette siden. Den ene er nå 7 år, den andre ble 5 år (nettopp avlivet pga sykdom). 

På mine så opplevde jeg ikke mindre utagering mot folk, fe og andre hunder. De var som de var, liksom.

Grunnen til at jeg kastrerer, er for å stoppe markering inne, og stress ved løpetid hos nabohunder. Funker krutt på det.

Opplever ingen negative effekter av kastreringen.

 

Skrevet

Hva slags hunder har du at du ikke klarer å lære dem  å ikke markere inne? Er det ett vanlig problem så er det litt bekymringsverdig. 

Jeg har kastrert og kan si at det er mye og se etter.

Ting kan faktisk bli verre også, det kan også gå bra en tid og så gå nedover, det gjorde det er på en måte, han er blitt hysterisk redd for andre hunder, før kastrering var han vaktsom, men nå er det full baluba og veldig dumt at han slipper ned rullegardin over øynene og er så redd. 

Pelsen hans er litt mer ullete nå enn før, han har veldig fin pels som ikke hadde problemer før, men nå er underulla litt tovete og den kladder seg spesielt i buksebeina bak. Så litt mer pels stell enn før også. 

Så jeg ville prøvd lengre om kjemisk har så god effekt. Det kan snu over lengre tid. 

 

  • Like 1
  • Thanks 1
Skrevet
5 minutes ago, MissHeike said:

Hva slags hunder har du at du ikke klarer å lære dem  å ikke markere inne? Er det ett vanlig problem så er det litt bekymringsverdig. 

 

Det er enkelte miniatyrhundraser/småhunder som har problemer med markering inne, dessverre.

  • Like 1
Skrevet
1 time siden, simira skrev:

Det er enkelte miniatyrhundraser/småhunder som har problemer med markering inne, dessverre.

?

what she said

det handler veldig lite om avlæring, er heller det at innetissere ligger i generasjon etter generasjon hos mange små raser. Er ikke uten grunn at det selges mye «magebelter» til småhunder.

Med chip opphører markeringen inne straks chipen begynner å virke, uten at vi gjør noe. Når effekten går ut etter rundt ett år, starter markeringen inne igjen. Slik har det vært i alle år. 

Var kun den ene som konsekvent markerte inne, men vi valgte å chippe begge hannhundene da den andre gjorde det sporadisk, og gjerne i sammenheng med den notoriske.

de ukene mellom at en chip gikk ut, og neste «slo inn», så gjorde/gjør vi aldri noe fuzz av markeringen inne. Ingen kjefting, ingen belønning for å tisse ute, ikke noe. Vi bare tørker opp og venter.

Når chipen begynner å virke, så stopper markeringen av seg selv. Like magic?‍♀️?

er den notoriske vi har igjen nå, så vi blir å fortsette med chip så lenge det er behov. Er også mulig å kastrere kirurgisk, men blir liksom med en chip hvert år, er enklest

Skrevet (endret)
20 timer siden, MissHeike skrev:

 

Hva slags hunder har du at du ikke klarer å lære dem  å ikke markere inne? Er det ett vanlig problem så er det litt bekymringsverdig

 

Få deg miniatyr eller italiener/whippet hannhunder, gjerne ett par stk. eller kombinert med tispe, så kan vi  komme tilbake til saken.. ;) Helt seriøst; markering innendørs er velkjent når det kommer til de ovennevnte raser dessverre.. Etter min mening burde det så absolutt vært tatt hensyn til problemet i avlen men med  tanke på hvordan andre problemer blir ‘oversett’ så er jeg ikke særlig optimistisk.. Tro meg, det er ikke ‘bare’ å følge med eller lære dem at markering innendørs er no,no.  Kastrering kan hjelpe på markering, det behøver dog ikke ha noen positiv effekt. 

Til TS; før du kastrerer hunden, vær mer enn bare rimelig sikker på at det ikke er usikkerhet som gjør at han utagerer. Kastrerer man en usikker hund, er det så godt som garantert å gjøre vondt verre og da er det ingen vei tilbake.. Kastrering bør egentlig bare utføres på helt mentalt sterke individer. 

Endret av QUEST
  • Like 1
Skrevet
6 timer siden, QUEST skrev:

Få deg miniatyr eller italiener/whippet hannhunder, gjerne ett par stk. eller kombinert med tispe, så kan vi  komme tilbake til saken.. ;) Helt seriøst; markering innendørs er velkjent når det kommer til de ovennevnte raser dessverre.. Etter min mening burde det så absolutt vært tatt hensyn til problemet i avlen men med  tanke på hvordan andre problemer blir ‘oversett’ så er jeg ikke særlig optimistisk.. Tro meg, det er ikke ‘bare’ å følge med eller lære dem at markering innendørs er no,no.  Kastrering kan hjelpe på markering, det behøver dog ikke ha noen positiv effekt. 

 

Ja okay, heldigvis er ingen av de raser for meg. Men det er jo det jeg mener, at det burde jo bli tatt hensyn til i avlen. Litt som folk som avler på redde hunder og sier "rasen skal være reservert" Men det er nok ikke fikset med en gang nei, det er ikke så enkelt i livet som det noen ganger virker som på papiret.

Skrevet
På 20.10.2018 at 11:35 PM, julnil skrev:

 

Hvorfor kastrerer du ikke kirurgisk? Må da være bedre å snippe ballene og være ferdig med det, enn å tulle til hormonene flere uker hvert eneste år? Kjemisk kastrering er vel heller ikke anbefalt som en permanent løsning?

 

 

Til TS; hvis kjemisk kastrering hjelper, er det en sjanse for at kirurgisk kastering hjelper også. Men det er ikke sikkert, så det er en risiko å ta. 

Skrevet
12 timer siden, tonjek skrev:

Hvorfor kastrerer du ikke kirurgisk? Må da være bedre å snippe ballene og være ferdig med det, enn å tulle til hormonene flere uker hvert eneste år? Kjemisk kastrering er vel heller ikke anbefalt som en permanent løsning?

 

 

Til TS; hvis kjemisk kastrering hjelper, er det en sjanse for at kirurgisk kastering hjelper også. Men det er ikke sikkert, så det er en risiko å ta. 

Elendig prioritering og dårlig langsiktig planlegging ?

  • Haha 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...