Hvordan få stopp på graving (ikke i hage)?

[Miloficent]

Hei! Har en 2 år gammel hannhund som er blanding av cocker spaniel, dansk-svensk gårdshund og toller. Han eeeelsker å grave, og graver helst hvis jeg stopper opp i to minutter for å ta et bilde/gjøre noe eller hvis jeg snakker med noen jeg møter når vi er på tur. Han graver ikke i hagen, da han gjentatte ganger har fått et strengt «nei». Han graver altså ellers ute på tur, noe som ikke høres veldig problematisk ut, MEN: hvis jeg setter meg ned for å slappe av når vi er på tur graver han og graver han. Han biter tilogmed i jorda og blir nesten «febrilsk» etter å få opp den jorda! Veldig irriterende hvis vi f.eks. har med stormkjøkken og får jord kasta på oss fra alle kanter?

Jeg har prøvd samme metode her som i hagen, men er veldig vanskelig å vær konsekvent da jeg vet at han også har et behov for å grave (jf rasene han er blandet med) og det er vanskelig å vær «på» han under hele turen, spes hvis vi er flere på tur. Han får nok fysisk og psykisk stimulans i hverdagen. 

[Malamuten]

Hvorfor skulle han ha et behov for å grave? Lyst har han muligens, men behov? Synes det høres mer ut som et uromoment/stress som godt kunne vært jobbet med. Generelt sett burde det jo gå an å stoppe litt uten at hunden må finne på ting. 

Personlig hadde jeg antagelig bare brukt lydighet i starten, sitt eller ligg feks. Også evt hatt fokus på ro en stund fremover. Sitte å se på livet, sove i skogen, stoppe å skravle med folk, hva som helst, og hvor hunden skal være rolig. ?

Endret 17. Oktober 2018 av Malamuten

[Miloficent]

Akkurat nå, Malamuten skrev:

Hvorfor skulle han ha et behov for å grave? Lyst har han muligens, men behov? Synes det høres mer ut som et uromoment/stress som godt kunne vært jobbet med. Generelt sett burde det jo gå an å stoppe litt uten at hunden må finne på ting. 

Personlig hadde jeg antagelig bare brukt lydighet i starten, sitt eller ligg feks. Også evt hatt fokus på ro en stund fremover. Sitte å se på livet, sove i skogen, stoppe å skravle med folk, hva som helst, og hvor hunden skal være rolig. ?

Muligens litt feil formulert, mener mer at feks dsgen er kjent for sin iver til å grave. 

Har også vært inne på stress. Han sliter med avknapp men blitt bedre nå som hormoner og pubertet har roet seg ved 2 års alderen. Samt øving, spesielt inne hos folk. 

Jeg kan be han om å sitte/ligge ute, men det finnes veldig stor grad av intenst blikk og en lite avslappet kropp (noe som ligger i dårlig av-knapp). Han kan også pipe/grine hvis vi står for lenge i ro der jeg ikke ber han om noe.

Hvordan ville du gått frem for å trene ro?? Inne hos folk har jeg tatt med et tyggebein (sånn lite «sugerør»), teppe samt at han har fått lang tur. Vi fikk øvd litt ute i hagen i sommer der han ble bedre - men responderer kjapt på lyder rundt seg.

Endret 17. Oktober 2018 av Inevs

[Malamuten]

Just now, Inevs said:

Muligens litt feil formulert, mener mer at feks dsgen er kjent for sin iver til å grave. 

Har også vært inne på stress. Han sliter med avknapp men blitt bedre nå som hormoner og pubertet har roet seg ved 2 års alderen. Samt øving, spesielt inne hos folk. 

Jeg kan be han om å sitte/ligge ute, men det finnes veldig stor grad av intenst blikk og en lite avslappet kropp (noe som ligger i dårlig av-knapp). Han kan også pipe/grine hvis vi står for lenge i ro der jeg ikke ber han om noe.

Hvordan ville du gått frem for å trene ro?? Inne hos folk har jeg tatt med et tyggebein (sånn lite «sugerør»), teppe samt at han har fått lang tur. Vi fikk øvd litt ute i hagen i sommer der han ble bedre - men responderer kjapt på lyder rundt seg.

Ja, han liker det sikkert, men ville ikke tenkt på at det er et grunnleggende behov han har og hatt dårlig samvittighet for at du evt hindrer det. Og ifht konsekvent så ville jeg ikke nødvendigvis hatt så mye fokus på selve gravingen,men på settingen/sinnstemningen i hvert enkelt tilfelle. Feks, ønsker du at hunden skal være rolig og vente når dere stopper på tur, da stopper du graving i dette tilfellet. Men ikke bare med et nei, eller korrigering av graving, men ved å gi hunden et annet alternativ, feks sitt. Om dere skal ha én lengre pause så kanskje du vil at hunden skal kunne gå litt rundt og evt grave om den vil og ikke bare ligge på kommando, her ville jeg sett an stemninga. Om den bare er rolig og koser seg og graver litt, ligger å gnager litt på røtter osv, greit nok. Men om hunden virker mer overivrig/fiksert/stresset så ville jeg avbrutt. Samme som over, jeg ville ikke bare korrigert gravinga, men jobbet med stresset og alternativ adferd, feks ved å be hunden legge seg. 

Ifht ro er der bare to ting som gjelder stort sett. Tålmodighet og mengdetrening. Dere må rett å slett øve på å være rolig(der det trengs å øves på). Det vil ta litt tid, men gradvis vil det slippe. Sett dere ned i skauen når dere har litt ekstra tid. Sitt der gjerne en stund så hunden får til helt ned å bygge forventninger til at pauser varer en stund så her er det bare å flate ut. Jeg bruker enkelt og greit bare å ha hunden ved meg å be den legge seg. Ignorerer, evt kanskje hysjer på(om det fungerer) lyd eller at hunden er litt spent, de må jobbe seg gjennom det. Roser i grunn ikke under slik trening fordi det gjerne bare setter i gang hunden igjen og man begynner på nytt. Kjefter heller ikke eller noe slikt, om hunden reiser seg får den bare rolig beskjed om å legge seg igjen og det gjentas til det kjedsommelige(med noen). På kortere stopp så kan det hende jeg bruker godis bare for å holde hunden der jeg vil, men synes det i mange tilfeller ikke er med å skaper skikkelig ro da, selv om det kan skape lydighet. Så spørs hva man vil ha. Ikke at det skaper stress nødvendigvis, men når jeg tenker ro så vil jeg ikke ha én hund som sitter å tigger eller venter i spenning på at belønning kommer eller vi er ferdig. Helst vil jeg ha en hund som både slenger seg nedpå og slapper helt av. 

Du kan helt sikkert ha god hjelp av å jobbe med hunden før dere ikke er i ro og, kontakt, fokus og slikt når dere går. Det vil hjelpe han å bli bedre på å sortere og generelt finne en annen sinnsstemning ute, og det vil nok gjøre det lettere å ta med seg den roen inn i en pause også.?

[Miloficent]

8 timer siden, Malamuten skrev:

Ja, han liker det sikkert, men ville ikke tenkt på at det er et grunnleggende behov han har og hatt dårlig samvittighet for at du evt hindrer det. Og ifht konsekvent så ville jeg ikke nødvendigvis hatt så mye fokus på selve gravingen,men på settingen/sinnstemningen i hvert enkelt tilfelle. Feks, ønsker du at hunden skal være rolig og vente når dere stopper på tur, da stopper du graving i dette tilfellet. Men ikke bare med et nei, eller korrigering av graving, men ved å gi hunden et annet alternativ, feks sitt. Om dere skal ha én lengre pause så kanskje du vil at hunden skal kunne gå litt rundt og evt grave om den vil og ikke bare ligge på kommando, her ville jeg sett an stemninga. Om den bare er rolig og koser seg og graver litt, ligger å gnager litt på røtter osv, greit nok. Men om hunden virker mer overivrig/fiksert/stresset så ville jeg avbrutt. Samme som over, jeg ville ikke bare korrigert gravinga, men jobbet med stresset og alternativ adferd, feks ved å be hunden legge seg. 

Ifht ro er der bare to ting som gjelder stort sett. Tålmodighet og mengdetrening. Dere må rett å slett øve på å være rolig(der det trengs å øves på). Det vil ta litt tid, men gradvis vil det slippe. Sett dere ned i skauen når dere har litt ekstra tid. Sitt der gjerne en stund så hunden får til helt ned å bygge forventninger til at pauser varer en stund så her er det bare å flate ut. Jeg bruker enkelt og greit bare å ha hunden ved meg å be den legge seg. Ignorerer, evt kanskje hysjer på(om det fungerer) lyd eller at hunden er litt spent, de må jobbe seg gjennom det. Roser i grunn ikke under slik trening fordi det gjerne bare setter i gang hunden igjen og man begynner på nytt. Kjefter heller ikke eller noe slikt, om hunden reiser seg får den bare rolig beskjed om å legge seg igjen og det gjentas til det kjedsommelige(med noen). På kortere stopp så kan det hende jeg bruker godis bare for å holde hunden der jeg vil, men synes det i mange tilfeller ikke er med å skaper skikkelig ro da, selv om det kan skape lydighet. Så spørs hva man vil ha. Ikke at det skaper stress nødvendigvis, men når jeg tenker ro så vil jeg ikke ha én hund som sitter å tigger eller venter i spenning på at belønning kommer eller vi er ferdig. Helst vil jeg ha en hund som både slenger seg nedpå og slapper helt av. 

Du kan helt sikkert ha god hjelp av å jobbe med hunden før dere ikke er i ro og, kontakt, fokus og slikt når dere går. Det vil hjelpe han å bli bedre på å sortere og generelt finne en annen sinnsstemning ute, og det vil nok gjøre det lettere å ta med seg den roen inn i en pause også.?

Tusen takk for gode tips og råd! Rotrening er absolutt noe vi trenger mye fokus på, da det ofte surrer en del oppi hodet på han. Vi har ventet til han var «voksen» før vi startet med det, han hadde makk i rumpen nesten helt frem til sommeren i år (og var veldig ufokusert). 

Ute så har han det travelt og drar en del i bånd. Dette trenes på ved kontakt, belønning og tennisball som er favoritten. 

Så det beste er egentlig bare å sette seg ned å slappe av? Føler at stemningen kommer til å bli litt anspent siden han sikkert vil prøve å grave og jeg må motstå å bruke streng stemme. Men den anspentheten hos hunden vil vel gå bort med mengdetrening (som du sier)? Og her er det best å begynne i små mengder??

[Malamuten]

3 hours ago, Inevs said:

Tusen takk for gode tips og råd! Rotrening er absolutt noe vi trenger mye fokus på, da det ofte surrer en del oppi hodet på han. Vi har ventet til han var «voksen» før vi startet med det, han hadde makk i rumpen nesten helt frem til sommeren i år (og var veldig ufokusert). 

Ute så har han det travelt og drar en del i bånd. Dette trenes på ved kontakt, belønning og tennisball som er favoritten. 

Så det beste er egentlig bare å sette seg ned å slappe av? Føler at stemningen kommer til å bli litt anspent siden han sikkert vil prøve å grave og jeg må motstå å bruke streng stemme. Men den anspentheten hos hunden vil vel gå bort med mengdetrening (som du sier)? Og her er det best å begynne i små mengder??

Ja, det er ikke uvanlig, og til en viss grad så må man bare tåle at de er sånn samme hvor mye trening man legger ned, som unghunder. Men når hodet roer seg så får.man også igjen for treninga man har lagt ned tidligere, samme hvor nytteløst det har kunnet virke mens man har holdt på. ?

Ja. I grunn så må man det. Stress/uro er ganske selvforsterkende og de må ofte jobbe seg gjennom det å lære å håndtere det, de som er litt sånn. Og lærer gjør de? ofte kan det ta litt tid i starten hvor man kanskje tenker at det ikke går inn, men så løsner det om man bare er konsekvent og fortsetter og da kommer gjerne resultatene ganske raskt når det bare begynner å rulle i rett retning.

Ja, bort med strengstemmen og frem med tålmodighet og konsekventhet. Husk at du ikke skal ignorere graving eller aktivitet, detmå avbrytes, men trenger ikke å korrigere det, bare gi han et alternativ. Hjelp han med og fortelle han hva han skal gjøre istedet(feks legg deg), bare vær rolig og sørg for at han gjennomfører. Reiser han seg så bare hent han tilbake og få han til å legge seg igjen. Før eller siden kommer hjernen hans til å gå inn i et roligere gir og overgi seg til det som skjer. Og for hver gang kommer det til å gå lettere.

Og trøst deg med at det faktisk hjelper og er ganske effektivt. Strengstemme er ofte ikke noe mer effektivt, det er vell bare et lite utløp for vår del evt. Alt hjelper tenker jeg. Det trenger ikke å være voldsomme mengder, men jeg foretrekker å få inn den der gode hvilen med en gang. Det er det jeg vil ha og de assosiasjonene jeg bil skape med en gang så jeg starter ihvertfall med lang nok pause/økt at hunden ligger ned å faktisk slapper av en stund før jeg avbryter og går hjem igjen. Hunden kan jo godt være litt sliten først slik at den kanskje overgir seg og slapper av litt tidligere enn om den er helt fulladet, men ikke noe must. 

Endret 18. Oktober 2018 av Malamuten

[simira]

Rotrening høres ut som et nøkkelord her. Og uansett hvor gøy og forsterkende det er, så ville jeg prøvd å legge bort tennisball og andre leker en stund, og bare belønnet med godbiter.

Jeg ville heller ikke latt ham grave, men ikke korrigert ham med streng stemme eller straff, bare ta ham bort. Og gi ham noe annet å gjøre, enten det er søk, ligge rolig på kommando, triks, eller noe annet. Disse hundene har uendelig med energi og lopper i blodet.

Ta med en tyggeting og evt et pledd når dere skal på tur og være i ro litt, så han har noe å gjøre på.

Jeg vil på det sterkeste anbefale dere å legge masse arbeid dette og særlig rotrening nå, dere får så mye igjen for det senere. Hilsen en som ikke gjorde det og har en særlig høytflyvende gårdshund på 12 i hus... (han graver riktignok ikke, og har kommet en vei med aktivisering, men jeg skulle virkelig ønske jeg visste det jeg vet nå om rotrening da han var ung).

[Malamuten]

Ifht båndtrening/rotrening på turen forøvrig så kan det hende at tennisballen ikke er til deres fordel. Den vil nok skape en forventning og funke fint som motivasjon til å.respondere på kontaktsignal e.l. men kanskje ikke med på å roe ned hunden sånn generelt. Jeg er veldig fan av å ta sånn båndtrening i sentrumsområder eller områder hvor det skjer mye hele tiden. Litt for min egen del kanskje siden det er mer å gå å titte på det og sånn sett lettere å være rolig og tålmodig når ting tar litt tid og turen i seg selv kanskje ikke blir hverken lang eller spennende. I tillegg blir det jo da mye og kontinuerlig jobbing gjennom hele turen så virre rundt og/eller trekke blir liksom ikke et tema. Ofte er det og en del ting i miljøet man kan bruke(ting man kan hoppe opp på, balansere på, gå under, slalåm rundt osv alt ettersom hva man lærer hunden) både for å gjøre det litt artigere og utfordrende samt at man virkelig får overtrent på/med forstyrrelser også. Ofte synes jeg problemet er løst (nesten) allerede ila den første turen, og etter noen flere så synes jeg det sitter og er vedvarende endring i adferd. Både ifht miljø/forstyrrelser, evt stressnivå i hunden og hvordan hunden går i bånd ognhvor fokus er hovedsaklig. Bruker da helst godis som belønning og pøser på med det både for frivillig kontakt/tigging og før respons på kontaktlyd samt triks og slikt som de greier å holde fokus på å utføre med forstyrrelser rundt. 

[Miloficent]

1 time siden, simira skrev:

Rotrening høres ut som et nøkkelord her. Og uansett hvor gøy og forsterkende det er, så ville jeg prøvd å legge bort tennisball og andre leker en stund, og bare belønnet med godbiter.

Jeg ville heller ikke latt ham grave, men ikke korrigert ham med streng stemme eller straff, bare ta ham bort. Og gi ham noe annet å gjøre, enten det er søk, ligge rolig på kommando, triks, eller noe annet. Disse hundene har uendelig med energi og lopper i blodet.

Ta med en tyggeting og evt et pledd når dere skal på tur og være i ro litt, så han har noe å gjøre på.

Jeg vil på det sterkeste anbefale dere å legge masse arbeid dette og særlig rotrening nå, dere får så mye igjen for det senere. Hilsen en som ikke gjorde det og har en særlig høytflyvende gårdshund på 12 i hus... (han graver riktignok ikke, og har kommet en vei med aktivisering, men jeg skulle virkelig ønske jeg visste det jeg vet nå om rotrening da han var ung).

Rotrening tror jeg også definitivt er et nøkkelord, da jeg ikke skjønte at dette var en greie før han var tenåring med litt mye fluer inni hodet allerede. Jeg har prøvd å finne den mest optimale belønningen for han som mulig, men ser jo nå hva dere skriver angående tennisball. Tennisball var litt i tankene sånn at jeg ikke fôret han nesten utelukkende på godbiter (for guud med godbiter det går på bare en 15 min treningstur i bånd) - men skjønner at det kan stresse han mer. Hvis han har fått tennisballen en eller to ganger, så er han fiksert på meg og tennisball resten av turen, og det blir vel egentlig bare en "quick fix" på problemet. 

Prøvde meg litt idag på tur. Jeg satt meg ned og hadde han i kort kobbel, når han startet å grave sa jeg sitt mens han fortsatte å grave. Korrigerte igjen med å bare si sitt og det gikk så inn, og etter 5-10 sekunder med sitting var det på an igjen. Ikke nødvendigvis med graving, men at han prøvde å dra seg bort fra situasjonen. Han lurte nok fælt på hva som gikk av meg siden vi var ute på tur - så plutselig satt vi bare i ro. Han griner/piper når vi sitter i ro slik som det, men kun kort før han prøver å aktivisere seg selv igjen med å finne en pinne eller en kongle. 

Forstår det er mye jobb med dette (eller mye sitting i ro og tålmodighet). Heldigvis bedre inne og bedring hos andre når vi er på besøk! Men reiser jeg meg for å gå på do, så blir han med. Skal jeg finne noe på kjøkkenet, så er han med. 

[Miloficent]

58 minutter siden, Malamuten skrev:

Ifht båndtrening/rotrening på turen forøvrig så kan det hende at tennisballen ikke er til deres fordel. Den vil nok skape en forventning og funke fint som motivasjon til å.respondere på kontaktsignal e.l. men kanskje ikke med på å roe ned hunden sånn generelt. Jeg er veldig fan av å ta sånn båndtrening i sentrumsområder eller områder hvor det skjer mye hele tiden. Litt for min egen del kanskje siden det er mer å gå å titte på det og sånn sett lettere å være rolig og tålmodig når ting tar litt tid og turen i seg selv kanskje ikke blir hverken lang eller spennende. I tillegg blir det jo da mye og kontinuerlig jobbing gjennom hele turen så virre rundt og/eller trekke blir liksom ikke et tema. Ofte er det og en del ting i miljøet man kan bruke(ting man kan hoppe opp på, balansere på, gå under, slalåm rundt osv alt ettersom hva man lærer hunden) både for å gjøre det litt artigere og utfordrende samt at man virkelig får overtrent på/med forstyrrelser også. Ofte synes jeg problemet er løst (nesten) allerede ila den første turen, og etter noen flere så synes jeg det sitter og er vedvarende endring i adferd. Både ifht miljø/forstyrrelser, evt stressnivå i hunden og hvordan hunden går i bånd ognhvor fokus er hovedsaklig. Bruker da helst godis som belønning og pøser på med det både for frivillig kontakt/tigging og før respons på kontaktlyd samt triks og slikt som de greier å holde fokus på å utføre med forstyrrelser rundt. 

Gjentar meg selv litt fra svaret ovenfor: Jeg har prøvd å finne den mest optimale belønningen for han som mulig, men ser jo nå hva dere skriver angående tennisball. Tennisball var litt i tankene sånn at jeg ikke fôret han nesten utelukkende på godbiter (for guud med godbiter det går på bare en 15 min treningstur i bånd) - men skjønner at det kan stresse han mer. Hvis han har fått tennisballen en eller to ganger, så er han fiksert på meg og tennisball resten av turen, og det blir vel egentlig bare en "quick fix" på problemet. Skrev også litt ovenfor i forhold til at jeg prøvde meg på litt ro trening idag - men merker at strengestemmen trengs mye jobbing med i forhold til at den er lett å ta frem. Hvis jeg sier rolig ligg eller sitt så kan han altså ignorere meg.

Her har jeg faktisk gjort motsatt, at jeg har tatt båndtrening på typ kveldsrunden som vi går hver dag og det ikke er "så" mye spennende som skjer der. Til nå har jeg brukt "stopp-gå" metoden ved at jeg stopper hver gang han trekker. Han er veldig kjapp med å snu seg å se på meg, samt komme inn til meg for godbit. Men er redd han tror at det er trikset nemlig - altså å komme inn til meg å få godbit. Vet ikke om han skjønner at jeg stopper han fordi han drar, skulle hatt en tankeleser med meg der. 

Uansett er han veldig lærenem og vi driver mye med aktivisering mentalt, noe han elsker. Men her også ser jeg mye stress i han, da han har veeeldig lyst på den godbiten og ville gjort alt for godbiten. Noen ganger kan han bli så overivrig at vi bare må gå over i litt søk inne/snusematte fordi hjernen hans jobber overtid! 

[simira]

Det er viktig at du ikke krever for mye av ham om gangen. For det første - ikke la ham grave, og ikke prøve å avbryte gravingen med sitt eller noe annet hvis du ikke tror det fungerer. Lokk eller dra ham bort fra gravingen, og så gi kommandoen. Gravingen er veldig selvforsterkende og vanskelig å bryte. Jobb separat med at han skal kunne sitte i ro lengre og lengre (men husk på at det blir etterhvert kaldt å sitte stille ute nå, jobb også med kontakt stående f.eks.). La ham sitte noen sekunder eller så lenge du er sikker på at han kan, og så gå litt videre eller gjør noe annet. Ikke vent til han selv bryter eller begynner å grave igjen, da mister du mye av mestringsevnen hos hunden.

Det er også veldig viktig at han får bruke både kroppen og hodet med litt søk, triksetening, lydighet osv. i løpet av dagen. For lite aktivitet vil slå ut i ramp og ugang på slike hunder.

Kan igjen også anbefale boken Control Unleashed, den har flere teknikker som kan hjelpe i slike situasjoner.

[Miloficent]

Akkurat nå, simira skrev:

Det er viktig at du ikke krever for mye av ham om gangen. For det første - ikke la ham grave, og ikke prøve å avbryte gravingen med sitt eller noe annet hvis du ikke tror det fungerer. Lokk eller dra ham bort fra gravingen, og så gi kommandoen. Gravingen er veldig selvforsterkende og vanskelig å bryte. Jobb separat med at han skal kunne sitte i ro lengre og lengre (men husk på at det blir etterhvert kaldt å sitte stille ute nå, jobb også med kontakt stående f.eks.). La ham sitte noen sekunder eller så lenge du er sikker på at han kan, og så gå litt videre eller gjør noe annet. Ikke vent til han selv bryter eller begynner å grave igjen, da mister du mye av mestringsevnen hos hunden.

Det er også veldig viktig at han får bruke både kroppen og hodet med litt søk, triksetening, lydighet osv. i løpet av dagen. For lite aktivitet vil slå ut i ramp og ugang på slike hunder.

Kan igjen også anbefale boken Control Unleashed, den har flere teknikker som kan hjelpe i slike situasjoner.

Ja, takk! Der svarte du på et spørsmål jeg ikke visste jeg hadde en gang - dette med "intervaller" i forhold til denne treningen. Han kan sitte og stirre litt utover, se på en fugl eller en grein som faller ned. Men med en gang det ikke er noe interessant, så avbryter han sittingen og starter med noe annet. Han kan bli veldig manisk på gravingen, med at han "kobler" litt ut når han holder på. Kaller jeg på han kommer han ganske kjapt altså, men det ser ut som han kunne gravd i 3 timer. Da skal jeg få prøvd å tatt det litt mer intervallmessig og starte med det som er det største problemet som er ro-trening, og heller avbryte/gi annen oppgave når han graver hvis vi sitter i ro. Som du nevner så blir det kaldere ute, så er ikke så ofte vi har pauser på tur nå - annet enn for trening eller hvis vi møter noen på tur. 

Men hvis jeg har han løs på tur og treffer noen som jeg står å snakker med, og han begynner å grave, skal dette også avbrytes? Da tenker jeg på at han står lenger vekke fra oss og graver etter røtter eller noe. Må jeg være konsekvent på graving at all times? 

Han får gode turer og mye aktivisering i hverdagen, fant fort ut at det ble ramp i hus hvis ikke

Den boken skal jeg absolutt sjekke ut! Han er verdens beste hund ellers med håndtering og alt - utenom denne vimsingen og vamsingen hans som treffer inn til tider.

[simira]

Jo mer konsekvent du er, jo fortere vil du få kontroll på problemet. Om du treffer noen du blir stående med ville jeg kalt ham inn (FØR han starter å grave), koblet ham, og kastet en håndfull godbiter utover innenfor rekkevide som han kan lete etter - i stedet for å grave.

Tanken her er forebygging og mestring, hele tiden. Vær i forkant, se situasjonene når du tror han vil starte å grave, bryt av før han kommer dit, og ikke minst korte økter i alle oppgaver. Hvis han hele tiden føler at du krever ting han ikke greier så blir det ikke noe godt samarbeid. Hvis han derimot føler han får belønning for enkle oppgaver som han lett kan gjøre heller enn å grave så vil det bli mer attraktivt på sikt. Og han vil bli flinkere til å gjøre de oppgavene.

[Malamuten]

20 hours ago, Inevs said:

Gjentar meg selv litt fra svaret ovenfor: Jeg har prøvd å finne den mest optimale belønningen for han som mulig, men ser jo nå hva dere skriver angående tennisball. Tennisball var litt i tankene sånn at jeg ikke fôret han nesten utelukkende på godbiter (for guud med godbiter det går på bare en 15 min treningstur i bånd) - men skjønner at det kan stresse han mer. Hvis han har fått tennisballen en eller to ganger, så er han fiksert på meg og tennisball resten av turen, og det blir vel egentlig bare en "quick fix" på problemet. Skrev også litt ovenfor i forhold til at jeg prøvde meg på litt ro trening idag - men merker at strengestemmen trengs mye jobbing med i forhold til at den er lett å ta frem. Hvis jeg sier rolig ligg eller sitt så kan han altså ignorere meg.

Her har jeg faktisk gjort motsatt, at jeg har tatt båndtrening på typ kveldsrunden som vi går hver dag og det ikke er "så" mye spennende som skjer der. Til nå har jeg brukt "stopp-gå" metoden ved at jeg stopper hver gang han trekker. Han er veldig kjapp med å snu seg å se på meg, samt komme inn til meg for godbit. Men er redd han tror at det er trikset nemlig - altså å komme inn til meg å få godbit. Vet ikke om han skjønner at jeg stopper han fordi han drar, skulle hatt en tankeleser med meg der. 

Uansett er han veldig lærenem og vi driver mye med aktivisering mentalt, noe han elsker. Men her også ser jeg mye stress i han, da han har veeeldig lyst på den godbiten og ville gjort alt for godbiten. Noen ganger kan han bli så overivrig at vi bare må gå over i litt søk inne/snusematte fordi hjernen hans jobber overtid! 

Ja, ball er en fin forsterker, men ikke til rotrening? 

Gjør det enkelt for dere begge, gå å hent han/få han til deg først også ber du han legge seg eller sitte når han er litt på nett og får med seg hva du sier ?

Forskjellen på det jeg gjør og det du har gjort er jo at jeg egentlig ikke trener gå pent i bånd. Jeg går egentlig å trener kontakt/fokus/ro ? og her får man slutt på båndtrekking og som en positiv bieffekt. Personlig synes jeg det er enklere i et litt travelt miljø, med mindre hunden har noen store utfordringer i miljøet. Forskjellen på disse metodene er jo at mine ikke får noe særlig tid til å tenke eller miste fokus. De holdes opptatt. I motsetning til om man bare går tur uten noen jobb å fokusere på, da får gjerne fokus ut på andre ting, man girer seg opp og trekker i båndet som en naturlig reaksjon på det. Det er ingen dårlig metode for båndtrening altså, men man må være tålmodig. Personlig ville jeg ikke bare ventet til båndet er slakt eller hunden tar kontakt, fordi som du selv sier så blir det fort bare til at hunden tror den bare skal ta kontakt, få belønning og ruse ut igjen. Brukte denne metoden før, men endret den raskt til å bare stå stille å vente. Ikke bare til jeg får et kjapt blikk, men til hunden senket skuldrene, begynte å slappe av, deretter gikk vi litt igjen, men uten noen godisbelønning eller ros som ville sette igang hunden igjen. Bare ro og tankevirksomhet fra begge. Stress = stopp, ro = gå. Også ble denne metoden til den jeg bruker nå, hvor vi heller bare fokuserer på fokus og kontakt også får samme resultater, men raskere(er ihvertfall min erfaring så langt)

20 hours ago, Inevs said:

 

Men hvis jeg har han løs på tur og treffer noen som jeg står å snakker med, og han begynner å grave, skal dette også avbrytes? Da tenker jeg på at han står lenger vekke fra oss og graver etter røtter eller noe. Må jeg være konsekvent på graving at all times? 

Han får gode turer og mye aktivisering i hverdagen, fant fort ut at det ble ramp i hus hvis ikke.

Nå var det simira du sitterte, men jeg kommer med noen tanker lell. Som jeg tenker, nei, du må ikke nødvendigvis avbryte all graving. For jeg tenker at det er ikke gravingen i seg selv som er problemet her. Problemet er stress/uro. Om hunden mot formodning står å koser seg på rolig vis å du ikke føler at det har noe sammenheng mellom den adferden og sinnstilstanden du ikke vil ha så la han holde på. Men synes du det virker som kreativitet fordi han ikke greier å være rolig litt, da stopper du det. Om jeg skal være veldig kategorisk så kjøper jeg ikke helt at en rolig hund står å graver bare fordi man stopper bittelitt, men finnes kanskje unntak. Og selvsagt grader av ting og da. Om hunden kommer sitat den generelt sett er rolig, har en fin avknapp og kan å slappe av så er det kanskje sånn at man alltid i alle fall må eller ble stoppe alle tilløp til egen aktivisering liksom. Men i slike tilfeller hvor stress sitter litt utenpå omkommer lett og man skal jobbe med det så er det greit å være veldig sort/hbit i starten for å gjøre det enkelt. Enten ro eller konstruktiv aktivitet, ingen mellomting(så langt det lar seg gjøre). 

Dilting inne er jo slikt du og kan jobbe litt med. Bare stopp han og ne han legge seg ned igjen. Alt slikt er jo med på å hjelper deg i de andre situasjonene og å gjør at resultatene kommer raskere totalt sett? og det samme med at han blir en ramp med mindre aktivitet. Altså, du trenger ikke å kutte ned aktiviteten, men jeg tenker at det er også et symptom på at man mangler litt på rotering osv, også inne, så fokus på slikt inne er nok også til hjelp for dere.?

[Miloficent]

7 timer siden, Malamuten skrev:

Ja, ball er en fin forsterker, men ikke til rotrening? 

Gjør det enkelt for dere begge, gå å hent han/få han til deg først også ber du han legge seg eller sitte når han er litt på nett og får med seg hva du sier ?

Forskjellen på det jeg gjør og det du har gjort er jo at jeg egentlig ikke trener gå pent i bånd. Jeg går egentlig å trener kontakt/fokus/ro ? og her får man slutt på båndtrekking og som en positiv bieffekt. Personlig synes jeg det er enklere i et litt travelt miljø, med mindre hunden har noen store utfordringer i miljøet. Forskjellen på disse metodene er jo at mine ikke får noe særlig tid til å tenke eller miste fokus. De holdes opptatt. I motsetning til om man bare går tur uten noen jobb å fokusere på, da får gjerne fokus ut på andre ting, man girer seg opp og trekker i båndet som en naturlig reaksjon på det. Det er ingen dårlig metode for båndtrening altså, men man må være tålmodig. Personlig ville jeg ikke bare ventet til båndet er slakt eller hunden tar kontakt, fordi som du selv sier så blir det fort bare til at hunden tror den bare skal ta kontakt, få belønning og ruse ut igjen. Brukte denne metoden før, men endret den raskt til å bare stå stille å vente. Ikke bare til jeg får et kjapt blikk, men til hunden senket skuldrene, begynte å slappe av, deretter gikk vi litt igjen, men uten noen godisbelønning eller ros som ville sette igang hunden igjen. Bare ro og tankevirksomhet fra begge. Stress = stopp, ro = gå. Også ble denne metoden til den jeg bruker nå, hvor vi heller bare fokuserer på fokus og kontakt også får samme resultater, men raskere(er ihvertfall min erfaring så langt)

Nå var det simira du sitterte, men jeg kommer med noen tanker lell. Som jeg tenker, nei, du må ikke nødvendigvis avbryte all graving. For jeg tenker at det er ikke gravingen i seg selv som er problemet her. Problemet er stress/uro. Om hunden mot formodning står å koser seg på rolig vis å du ikke føler at det har noe sammenheng mellom den adferden og sinnstilstanden du ikke vil ha så la han holde på. Men synes du det virker som kreativitet fordi han ikke greier å være rolig litt, da stopper du det. Om jeg skal være veldig kategorisk så kjøper jeg ikke helt at en rolig hund står å graver bare fordi man stopper bittelitt, men finnes kanskje unntak. Og selvsagt grader av ting og da. Om hunden kommer sitat den generelt sett er rolig, har en fin avknapp og kan å slappe av så er det kanskje sånn at man alltid i alle fall må eller ble stoppe alle tilløp til egen aktivisering liksom. Men i slike tilfeller hvor stress sitter litt utenpå omkommer lett og man skal jobbe med det så er det greit å være veldig sort/hbit i starten for å gjøre det enkelt. Enten ro eller konstruktiv aktivitet, ingen mellomting(så langt det lar seg gjøre). 

Dilting inne er jo slikt du og kan jobbe litt med. Bare stopp han og ne han legge seg ned igjen. Alt slikt er jo med på å hjelper deg i de andre situasjonene og å gjør at resultatene kommer raskere totalt sett? og det samme med at han blir en ramp med mindre aktivitet. Altså, du trenger ikke å kutte ned aktiviteten, men jeg tenker at det er også et symptom på at man mangler litt på rotering osv, også inne, så fokus på slikt inne er nok også til hjelp for dere.?

Likte veldig godt den delen med båndtrening i sentrum, med fokus på kontakt og «diverse andre» ting som å hoppe opp på gjenstander å sånn - absolutt et tips jeg skal ta med meg! I forhold til lengde på denne økten (og båndtrening generelt), hvor lenge holder du på? Og har du sele + halsbånd slik at du kobler over på sele når hunden er «fri» og kan være litt bajas? Min har vertfall en del energi når vi først er ute, så jeg har latt han gå som han vil i sele og trent «gå pent» i halsbånd. Han har trekksele osv til trekkbruk, så tenker hovedsaklig at halsbånd er til «gå fint». Også i forhold gil dette med når du bare står helt i ro og venter på at hunden skal slappe av - her tror jeg at jeg vil møte mye motstand i form av grining (han er klar i talen når ting ikke skjer fort nok - innser jo her at rotrening absolutt er nødvendig?). Han er en frysepinne og tror ikke han ville satt seg ned eller lagt seg på denne årstiden, skal jeg da «godta» at han bare står å kikker? Det tror jeg nemlig er utfallet hvis jeg venter han ut.

Vel, når vi er ute på tur har han fått lov å være bajas (som jeg så fint kaller det) når han er løs eller i langline. Han elsker å løpe og jeg elsker å se han så lykkelig som når han løper, og syns egentlig at det blir trist å ha han i bånd hele turen - hvis det er det du mener i forhold til stress, altså begrense stresset/situasjonen på tur. Er han i trekksele så jobber vi, spesielt når vi sykler eller jogger. På gåturer i trekksele så løper han jo veldig lite og blir da stimulert med triks ute/søk - og ellers muskeljobbing som trøtter han litt ut. 

Diltingen har på en måte blitt en vanesak for meg og blir mektig imponert når jeg ser andre hundeeiere gå på do alene, fordi hunden bare ligger i sofaen. Må bare legge til at han er veldig på «vakt» og hører han en lyd så setter han seg opp med en gang (da skal det altså være en høy lyd eller et høyt dunk eller et bjeff utfor). Her må vi nok isåfall øve masse på «bli», fordi hvis jeg sier bli og går inn på badet så dilter han etter alikevel når jeg har kommet litt utfor synsvidde. Øver nå med at jeg har lagt et teppe 1,5 meter fra badet der jeg ber han om å ligge (med åpen dør) mens jeg er på do eller skal hente noe. Tenkte å etterhvert flytte teppet mer og mer - når dette er på plass tenkte jeg å lukke døren og se om han fortsatt ligger (viktig å ha store mål!). Eller ville du bare sagt bli i sofaen, så gått - og når han tasser etter så sender jeg han tilbake igjen hver gang? Han blir anspent når jeg sier bli, fordi han forbinder det med trening og godbiter. Føler fordeom han må få en belønning for å bli liggende - selv om godbiter hauser han litt opp. Off vanskelig dette - og guuud for en bibel det ble (pun intended). 

 

 

[simira]

Om han stresser en del på tur så kan det faktisk være et poeng å ta ham i kort bånd i økter og jobbe litt med det også.

Jeg har nesten alltid gjort det samme som deg, sele for trekk og "sosing", halsbånd for å gå pent. Men etter gårdshunden ble eldre så bruker vi bare sele. Han trekker ikke noe særlig uansett, men på ridgebacken har vi en trekksele og en "gå pent"-sele (altså ikke antitrekksele men en vanlig sele han ikke får trekke i). Med tanke på hunder som hopper og spretter litt synes jeg det er mye tryggere med tanke på press på halsen.

Jeg ville ikke stresset så mye med at han ikke skal følge etter deg inne - ta det som en bonus. Det er heller ikke usannsynlig at det går over, vår gårdshund spretter nå bare opp hvis det skjer noe ekstra, noen kommer på døren, skjærer i hagen eller andre ting, ikke når vi rører på oss (med mindre det nærmer seg middagstid).

[Miloficent]

Akkurat nå, simira skrev:

Om han stresser en del på tur så kan det faktisk være et poeng å ta ham i kort bånd i økter og jobbe litt med det også.

Jeg har nesten alltid gjort det samme som deg, sele for trekk og "sosing", halsbånd for å gå pent. Men etter gårdshunden ble eldre så bruker vi bare sele. Han trekker ikke noe særlig uansett, men på ridgebacken har vi en trekksele og en "gå pent"-sele (altså ikke antitrekksele men en vanlig sele han ikke får trekke i). Med tanke på hunder som hopper og spretter litt synes jeg det er mye tryggere med tanke på press på halsen.

Jeg ville ikke stresset så mye med at han ikke skal følge etter deg inne - ta det som en bonus. Det er heller ikke usannsynlig at det går over, vår gårdshund spretter nå bare opp hvis det skjer noe ekstra, noen kommer på døren, skjærer i hagen eller andre ting, ikke når vi rører på oss (med mindre det nærmer seg middagstid).

Han stresser ikke i den forstand. Ja han løper og koser seg, men snuser for det meste, vasser litt og traver. Det jeg ser på som stress er når han graver - eller hvis jeg har med tennisball og bruker den som belønning for f.eks. innkalling istedenfor godbit. Tennisball har høyere verdi enn godbit, men får kutte ut tennisball en periode fremover tenker jeg. Når han har fått tennisballen en gang vet han at jeg har den og blir masete og «går fot» en stund før han slipper tak (men glemmer ikke at jeg har ballen i lommen). 

Min trekker så mye at du skulle trodd han var aktivt med på hundekjøring? Derfor trekksele, siden dette er noe han syns er gøy. Men hadde vært nydelig om han noen dager bare kunne gått og «loffet» vedsiden av meg i et bedagelig tempo, men det har han sjeldent tid til. Derfor føler jeg at denne båndtreningen kan ta år og dag, og derfor har jeg slitt med å være konsekvent fordi jeg rett og slett har gitt opp og heller bare tatt på han trekkselen. 

Interessant, var han også en skygge når han var mindre? Milo følger veldig med på meg og reiser jeg meg er han som regel klar til hvor enn jeg skal gå. Må legge til at jeg bor alene med han og at hvis vi er en plass med flere (type hos tante med mine søskenbarn osv) så er han i helspenn og er stressa fordi han vil bli med de overalt. Må legge til igjen at dette er kids på 10 år som løper og roper på hverandre inne, noe han ikke er vandt med. Gir de ofte beskjed om at det ikke er nødvendig å rope «milo» ti ganger i en setning, men de har ikke hund selv og jeg orker ikke å oppdra andres barn?

[simira]

Nei, Odin var ikke en dilter, men det hang nok litt sammen med at jeg hadde en del feil kunnskap og innstillinger, og jobbet ikke noe med å knytte bånd til ham, og avviste ham ofte når han ville ha kos og kontakt. Skikkelig dumt, så den dag i dag har vi for eksempel ikke en veldig god innkalling...

Når det gjelder besøk hos tanten så ville jeg sørget for at han faktisk fikk ro innimellom. Enten med bur eller rett og slett ha ham i bånd. Det er helt greit å slippe å oppdra andres barn, men hunden din har ikke noe godt av å bli stresset opp av dem heller. Og du risikerer at han aldri kan roe seg rundt barn, eller som min i mange år, ikke kunne fordra barn nettopp på grunn av en slik episode med to barn i et familieselskap, som ikke kunne la ham i fred. Ta med pledd og noe å tygge på, og streng beskjed til barna om at når han er i bånd/bur så skal han være i fred. Sett gjerne barna på et annet rom en stund.

[Miloficent]

21 minutter siden, simira skrev:

Nei, Odin var ikke en dilter, men det hang nok litt sammen med at jeg hadde en del feil kunnskap og innstillinger, og jobbet ikke noe med å knytte bånd til ham, og avviste ham ofte når han ville ha kos og kontakt. Skikkelig dumt, så den dag i dag har vi for eksempel ikke en veldig god innkalling...

Når det gjelder besøk hos tanten så ville jeg sørget for at han faktisk fikk ro innimellom. Enten med bur eller rett og slett ha ham i bånd. Det er helt greit å slippe å oppdra andres barn, men hunden din har ikke noe godt av å bli stresset opp av dem heller. Og du risikerer at han aldri kan roe seg rundt barn, eller som min i mange år, ikke kunne fordra barn nettopp på grunn av en slik episode med to barn i et familieselskap, som ikke kunne la ham i fred. Ta med pledd og noe å tygge på, og streng beskjed til barna om at når han er i bånd/bur så skal han være i fred. Sett gjerne barna på et annet rom en stund.

Ah okei! Merker at jeg selv har ting jeg ville gjort annerledes, som med f.eks. rotrening. Det var ingen som fortalte meg at hunden skulle lære seg å slappe av, trodde de kunne slikt jeg? Alt man lærer etterhvert altså... han er heldigvis bare 2 år så satser på ny kunnskap plukkes fort opp. 

Har tenkt tanken på å ta med bur, men han er ikke glad i bur. Hvis døren er åpen går han ikke inn så lenge han har andre alternativ som feks sofaen. Har et tøybur som har stått åpent når han har vært hjemme alene, som han faktisk har sovet i (følger med på live-kamera for nysjerrighetens skyld). Kanskje jeg kan forsøke med dette buret? Han blir ikke stresset i den forstand at han er redd eller prøver å komme seg bort, han elsker oppmerksomheten og blir helt i hundre når vi har parkert foran huset deres. Det er nok fordi det er en forventning om at «åh, her skjer det noe hele tiden som passer for mitt hode fullt av fluer - mens hjemme sover jeg jo bare»? 

Tok faktisk med pledd og tyggepinne igår til han (mens han var bindt i bordet i halsbåndet) og det funket veldig bra! Han legger seg ned, kanskje ikke helt for å sove, men han ligger med beina til siden å kikker litt bekymret opp. Delvis bekymret for at han er bindt fast i noe og ikke forstår hvorfor, og delvis fordi han ikke får «vær med» på det vi gjør. Funker fint når folk sitter i ro, men med en gang noen løper, reiser seg eller kommer inn så girer han seg. Burde jeg da bare ha han i bånd at all times inne? Har tenkt litt på å ta med kompostgjerder for hver gang jeg skal der - som en slags «valpebinge» med seng inni. Med bånd er han fæl å surre seg fast hvis han er bindt til noe. 

[Miloficent]

Må og legge til, til dere begge, at han er en hund med mye dempende signaler. Gjesper og slikker seg rundt munnen for å dempe seg selv, meg og omgivelsene om en annen. Kan dette være på grunn av dette stresset? Når jeg nå var ute på litt trening med han og stoppet opp for å vente (jf båndtreningen) så kan han slikke seg rundt munnen gjentatte ganger for å dempe meg (og/eller seg selv) som bare står å venter. Når han har gitt et dempende signal har jeg gått videre og rost. Fikk høre av ei som har god kustus på sine fem jack russels at jeg har utrolig mye å lære av en slik hund - altså en hund som er god på språk og signaler. 

Vet ikke om dette var relevant tilleggsinfo, men nå har jeg skrevet det alikevel?

[Malamuten]

2 hours ago, Inevs said:

Likte veldig godt den delen med båndtrening i sentrum, med fokus på kontakt og «diverse andre» ting som å hoppe opp på gjenstander å sånn - absolutt et tips jeg skal ta med meg! I forhold til lengde på denne økten (og båndtrening generelt), hvor lenge holder du på? Og har du sele + halsbånd slik at du kobler over på sele når hunden er «fri» og kan være litt bajas? Min har vertfall en del energi når vi først er ute, så jeg har latt han gå som han vil i sele og trent «gå pent» i halsbånd. Han har trekksele osv til trekkbruk, så tenker hovedsaklig at halsbånd er til «gå fint». Også i forhold gil dette med når du bare står helt i ro og venter på at hunden skal slappe av - her tror jeg at jeg vil møte mye motstand i form av grining (han er klar i talen når ting ikke skjer fort nok - innser jo her at rotrening absolutt er nødvendig?). Han er en frysepinne og tror ikke han ville satt seg ned eller lagt seg på denne årstiden, skal jeg da «godta» at han bare står å kikker? Det tror jeg nemlig er utfallet hvis jeg venter han ut.

Vel, når vi er ute på tur har han fått lov å være bajas (som jeg så fint kaller det) når han er løs eller i langline. Han elsker å løpe og jeg elsker å se han så lykkelig som når han løper, og syns egentlig at det blir trist å ha han i bånd hele turen - hvis det er det du mener i forhold til stress, altså begrense stresset/situasjonen på tur. Er han i trekksele så jobber vi, spesielt når vi sykler eller jogger. På gåturer i trekksele så løper han jo veldig lite og blir da stimulert med triks ute/søk - og ellers muskeljobbing som trøtter han litt ut. 

Diltingen har på en måte blitt en vanesak for meg og blir mektig imponert når jeg ser andre hundeeiere gå på do alene, fordi hunden bare ligger i sofaen. Må bare legge til at han er veldig på «vakt» og hører han en lyd så setter han seg opp med en gang (da skal det altså være en høy lyd eller et høyt dunk eller et bjeff utfor). Her må vi nok isåfall øve masse på «bli», fordi hvis jeg sier bli og går inn på badet så dilter han etter alikevel når jeg har kommet litt utfor synsvidde. Øver nå med at jeg har lagt et teppe 1,5 meter fra badet der jeg ber han om å ligge (med åpen dør) mens jeg er på do eller skal hente noe. Tenkte å etterhvert flytte teppet mer og mer - når dette er på plass tenkte jeg å lukke døren og se om han fortsatt ligger (viktig å ha store mål!). Eller ville du bare sagt bli i sofaen, så gått - og når han tasser etter så sender jeg han tilbake igjen hver gang? Han blir anspent når jeg sier bli, fordi han forbinder det med trening og godbiter. Føler fordeom han må få en belønning for å bli liggende - selv om godbiter hauser han litt opp. Off vanskelig dette - og guuud for en bibel det ble (pun intended). 

 

 

Jeg tar liksom "turen" vår jeg når vi kjører til sentrum eller noe. Så halvannen time ca kanskje. Det tar jo den tiden det tar, men vi er nå ute en stund. Men tiden er ikke noe jeg tenker over i denne sammenheng, vi skal på tur og resten blir som det blir  Men om du har en hund som koker eller faller helt ut om det blir for lenge feks så må du jo ta hensyn til slikt.  Tja, på disse turene har jeg ikke med noe annet enn halsbånd eller kortsele som har samme regler som halsbånd stort sett. De får jo gå å snuse litt, å gjøre fra seg osv, de går ikke i kort bånd, men de får ingen "fri" kommando. Jeg jobber jevnt med dem hele turen, for dette er det fokuset jeg vil at de skal ha, også når de går å surrer. Altså rolig og at forventningene ligger på meg, selv om de ikke går ved foten min å nistirrer. Men skulle jeg tatt pauser så ville jeg hatt på både sele og halsbånd så man kan kombinere, ja  Men helst kanskje heller ta kortere økter å ikke blande, siden jeg tenker det blir lettere å skille på når man trener på ro og fokus. Jeg fortsetter jo å vedlikeholde denne treningen ellers også når vi har fått den inn og er i gang og synes det er mest behagelig at de går sånn uansett hva vi skal, med untak av snørekjøring hvor jeg vil ha trekk. Dog har vi noen settinger hvor hjernen kan falle ut litt, feks når vi går med andre hunder. Iallefall enkelte og når det er mange hunder. Da har jeg bare på trekksela som regel for da er det ikke så mye vits i å begynne med noe. (siden turselskapet sikkert helst vil gå tur og ikke bare trene gå pent).

Det spiller ingen rolle om han står oppreist nei, det er kanskje lettere at de ligger feks, men det du jakter på er ro, stilling spiller ingen rolle  

Hmm, nei, å løpe fritt feks vil jeg nå si er konstruktiv aktivitet, så lenge hunden ikke er åpenbart stressa. All aktivitet er jo på en måte en form for stress, men hans evne til å sortere, og skru seg av like enkelt som han skrur seg på osv er det man trenger å jobbe med. Hans evne til å fokusere på det han skal, når han skal. Og at man må kunne stå rolig litt uten at det må skje noe hele tiden. Men å si fri å la han løpe, snuse eller hva han vil innimellom, bare fint.  

Ikke så mye å bli imponert over nødvendigvis, det går mye på hundetype/individ. En roligere hund vil stort sett ikke ha behov for å dilte etter uansett, men de som er veldig lettstartet gjerne gjør det nesten ubevist tror jeg  Dette er nok ikke noe du må jobbe med altså, men jo flere situasjoner han lærer å håndtere stresset sitt i, jo raskere og bedre resultater vil du få. Hvordan du gjør det er ikke så nøye så jeg vil bare si gjør det som er enklest for deg. Mine får som regel bare beskjed om å bli/legge seg igjen, da risikerer jeg jo å måtte gjenta meg selv/måtte gå tilbake, men de hører som regel, evt hører etter en ekstra påminnelse så det har liksom ikke vært noe stress, men teppe utenfor høres jo enklere ut om hunden bare kommer etter uansett. 

 

38 minutes ago, Inevs said:

Må og legge til, til dere begge, at han er en hund med mye dempende signaler. Gjesper og slikker seg rundt munnen for å dempe seg selv, meg og omgivelsene om en annen. Kan dette være på grunn av dette stresset? Når jeg nå var ute på litt trening med han og stoppet opp for å vente (jf båndtreningen) så kan han slikke seg rundt munnen gjentatte ganger for å dempe meg (og/eller seg selv) som bare står å venter. Når han har gitt et dempende signal har jeg gått videre og rost. Fikk høre av ei som har god kustus på sine fem jack russels at jeg har utrolig mye å lære av en slik hund - altså en hund som er god på språk og signaler. 

Vet ikke om dette var relevant tilleggsinfo, men nå har jeg skrevet det alikevel?

Det er helt sikkert pga stresset. Veldig vanlig at de begynner med slikt når de er stressa. 

[Malamuten]

Og du må jobbe med deg selv dette er ikke en treningsøkt hvor man skal lære inn en lydigjetsøvelse eller et triks. Dette er rett og slett hjelp hunden å slappe av. Hverken mer eller mindre. Man bruker ikke aversiver eller kjeft av noe slag, bare tålmod og ro og autoritet, og det er ingen grunn til å gi godbit heller. Hvor fort hadde du sovnet liksom om noen snakket til deg og ga deg noe gøy med jevne mellomrom om du skulle sove? Det er dessuten garantert en bedre gave i lengden for hunden at den kan roe ned noen hakk og stresse mindre. For stress er hardt, selv om det er frivillig og mer eller mindre lystbetont. Spesielt det langvarige. Og at det forstyrrer de gode hvilepausene hunden skulle hatt istedet. Om du holder frem pølse vil hunden selvsagt velge pølse, men jeg tror nok dette gjør godt for hunden og, innen relativt kort tid. ?

Endret 19. Oktober 2018 av Malamuten

[Miloficent]

56 minutter siden, Malamuten skrev:

Jeg tar liksom "turen" vår jeg når vi kjører til sentrum eller noe. Så halvannen time ca kanskje. Det tar jo den tiden det tar, men vi er nå ute en stund. Men tiden er ikke noe jeg tenker over i denne sammenheng, vi skal på tur og resten blir som det blir  Men om du har en hund som koker eller faller helt ut om det blir for lenge feks så må du jo ta hensyn til slikt.  Tja, på disse turene har jeg ikke med noe annet enn halsbånd eller kortsele som har samme regler som halsbånd stort sett. De får jo gå å snuse litt, å gjøre fra seg osv, de går ikke i kort bånd, men de får ingen "fri" kommando. Jeg jobber jevnt med dem hele turen, for dette er det fokuset jeg vil at de skal ha, også når de går å surrer. Altså rolig og at forventningene ligger på meg, selv om de ikke går ved foten min å nistirrer. Men skulle jeg tatt pauser så ville jeg hatt på både sele og halsbånd så man kan kombinere, ja  Men helst kanskje heller ta kortere økter å ikke blande, siden jeg tenker det blir lettere å skille på når man trener på ro og fokus. Jeg fortsetter jo å vedlikeholde denne treningen ellers også når vi har fått den inn og er i gang og synes det er mest behagelig at de går sånn uansett hva vi skal, med untak av snørekjøring hvor jeg vil ha trekk. Dog har vi noen settinger hvor hjernen kan falle ut litt, feks når vi går med andre hunder. Iallefall enkelte og når det er mange hunder. Da har jeg bare på trekksela som regel for da er det ikke så mye vits i å begynne med noe. (siden turselskapet sikkert helst vil gå tur og ikke bare trene gå pent).

Det spiller ingen rolle om han står oppreist nei, det er kanskje lettere at de ligger feks, men det du jakter på er ro, stilling spiller ingen rolle  

Hmm, nei, å løpe fritt feks vil jeg nå si er konstruktiv aktivitet, så lenge hunden ikke er åpenbart stressa. All aktivitet er jo på en måte en form for stress, men hans evne til å sortere, og skru seg av like enkelt som han skrur seg på osv er det man trenger å jobbe med. Hans evne til å fokusere på det han skal, når han skal. Og at man må kunne stå rolig litt uten at det må skje noe hele tiden. Men å si fri å la han løpe, snuse eller hva han vil innimellom, bare fint.  

Ikke så mye å bli imponert over nødvendigvis, det går mye på hundetype/individ. En roligere hund vil stort sett ikke ha behov for å dilte etter uansett, men de som er veldig lettstartet gjerne gjør det nesten ubevist tror jeg  Dette er nok ikke noe du må jobbe med altså, men jo flere situasjoner han lærer å håndtere stresset sitt i, jo raskere og bedre resultater vil du få. Hvordan du gjør det er ikke så nøye så jeg vil bare si gjør det som er enklest for deg. Mine får som regel bare beskjed om å bli/legge seg igjen, da risikerer jeg jo å måtte gjenta meg selv/måtte gå tilbake, men de hører som regel, evt hører etter en ekstra påminnelse så det har liksom ikke vært noe stress, men teppe utenfor høres jo enklere ut om hunden bare kommer etter uansett. 

 

Det er helt sikkert pga stresset. Veldig vanlig at de begynner med slikt når de er stressa. 

Han kan få litt overtenning når vi trener, spesielt med godbiter. Da burde jeg altså bare legge bort godbiten i båndtreningen? Bare lurer på hvordan jeg kan holde han motivert uten - vil jo han skal syns det er suuuuper gøy å gå pent i bånd!

Når han er løs virker han ikke nevneverdig stresset. Løper rundt som den happy-go-lucky hunden han er, snuser litt, traver litt, kommer for litt godbiter osv. 

Jeg tror at denne diltingen er noe han gjør ubevisst siden han automatisk reiser seg og blir med. Blir han med inn på do så går han rett og legger seg på teppet på do, selv om han vet at det jeg skal ikke tar lang tid, og at jeg mest sannsynlig bare går i sofaen igjen etterpå. Hender han blir liggende i sofaen av og til, men oftest hvis jeg har besøk. I forhold til teppet som ligger utfor, så prøver jeg på den måten fordi han ikke er vandt med å ikke få være med på dobesøket, om du skjønner. Tiden vil vise om det teppet kan flyttes lenger? Men tenker også at det er lurt at han ikke dilter, vertfall nå i startfasen av rotreningen. Til nå så har jeg bedt han om å sitte/ligge for hver gang jeg går inn på badet, og sagt «fri» når han får komme inn. Fortsatt litt forventningsfull etter godis, men nå er han jo vandt med mengder med godis i forbindelse med lydighetsøvelser osv.

[Miloficent]

Akkurat nå, Malamuten skrev:

Og du må jobbe med deg selv dette er ikke en treningsøkt hvor man skal lære inn en lydigjetsøvelse eller et triks. Dette er rett og slett hjelp hunden å slappe av. Hverken mer eller mindre. Man bruker ikke aversiver eller kjeft av noe slag, bare tålmod og ro og autoritet, og det er ingen grunn til å gi godbit heller. Hvor fort hadde du sovnet liksom om noen snakket til deg og ga deg noe gøy med jevne mellomrom om du skulle sove? Det er dessuten garantert en bedre gave i lengden for hunden at den kan roe ned noen hakk og stresse mindre. For stress er hardt, selv om det er frivillig og mer eller mindre lystbetont. Spesielt det langvarige. Og at det forstyrrer de gode hvilepausene hunden skulle hatt istedet. Om du holder frem pølse vil hunden selvsagt velge pølse, men jeg tror nok dette gjør godt for hunden og, innen relativt kort tid. ?

Gode poeng! Og jeg må absolutt jobbes med? De sier hunden er som eier, og stress er en gjenganger i denne familien på to. Livet som student og deltidsjobb på siden gjør at det ikke er nok timer i døgnet, så vi får ta denne ro-perioden som en øvelse for oss begge tror jeg. Han er veldig rolig og fin hjemme da, heldigvis. Lager jeg mat en stund legger han seg på gulvet på kjøkkenet og samme med hvis jeg leser (selv om han av og til vil oppi fanget og kan mase litt på kos).

[Malamuten]

7 hours ago, Inevs said:

Han kan få litt overtenning når vi trener, spesielt med godbiter. Da burde jeg altså bare legge bort godbiten i båndtreningen? Bare lurer på hvordan jeg kan holde han motivert uten - vil jo han skal syns det er suuuuper gøy å gå pent i bånd!

Når han er løs virker han ikke nevneverdig stresset. Løper rundt som den happy-go-lucky hunden han er, snuser litt, traver litt, kommer for litt godbiter osv. 

Jeg tror at denne diltingen er noe han gjør ubevisst siden han automatisk reiser seg og blir med. Blir han med inn på do så går han rett og legger seg på teppet på do, selv om han vet at det jeg skal ikke tar lang tid, og at jeg mest sannsynlig bare går i sofaen igjen etterpå. Hender han blir liggende i sofaen av og til, men oftest hvis jeg har besøk. I forhold til teppet som ligger utfor, så prøver jeg på den måten fordi han ikke er vandt med å ikke få være med på dobesøket, om du skjønner. Tiden vil vise om det teppet kan flyttes lenger? Men tenker også at det er lurt at han ikke dilter, vertfall nå i startfasen av rotreningen. Til nå så har jeg bedt han om å sitte/ligge for hver gang jeg går inn på badet, og sagt «fri» når han får komme inn. Fortsatt litt forventningsfull etter godis, men nå er han jo vandt med mengder med godis i forbindelse med lydighetsøvelser osv.

Belønningen i båndtreningen blir jo at han får gå. Når han er i rett modus. Tror ikke du finner noen bedre belønning enn det. Og enklere å forstå så lenge du er konsekvent? utover det så skal det ikke være suuuper gøy å gå pent i bånd, for da går de gjerne ikke pent, evt de stresser rundt deg i en sinnsstemning man ikke vil ha på tur.?

7 hours ago, Inevs said:

Gode poeng! Og jeg må absolutt jobbes med? De sier hunden er som eier, og stress er en gjenganger i denne familien på to. Livet som student og deltidsjobb på siden gjør at det ikke er nok timer i døgnet, så vi får ta denne ro-perioden som en øvelse for oss begge tror jeg. Han er veldig rolig og fin hjemme da, heldigvis. Lager jeg mat en stund legger han seg på gulvet på kjøkkenet og samme med hvis jeg leser (selv om han av og til vil oppi fanget og kan mase litt på kos).

Det er jo bra. Da vet du jo at han kan ?