Gå til innhold
Hundesonen.no

Uinteressert valp


Mariann
 Share

Recommended Posts

Hei.

Vi har skaffet oss ny valp. Vi har hatt hund før, men vi føler likevel at lynnet på denne hunden er noe helt annet. Og jeg har glemt mye av valpetiden.

Hvor mye kan jeg forvente av en valp på 9 uker? Den er helt uinteressert når vi prater til den, bryr seg ikke så mye. Den reagerer på lyder, ser at den bevger ørene, men begynner jo å lure på om hun er hørselshemmey. Den vi hadde før var stort sett alltid klar til å leke, være med og søkte aktivt kontakt - mens denne her bare lever i sin egen lille boble og ikke er så veldig interessert i å høre på kommandoer og det virker nesten som om den ikke gidder å registrere det engang. Siden jeg har tenkt til å bruke den til div hundesport, så håpet jeg jo den skulle være LITT interessert så jeg hadde noe å jobbe med. Mulig det bare er jeg som er dum på dette med valp, tenker for mye og er  «redd» for å ha valgt feil valp. Håper noen kan hjelpe meg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva slags rase er det, og hvor lenge har dere hatt valpen? 

Som regel vil en liten valp reagere på høye, lyse lyder om man roper på den. Den har jo ikke lært noen ting enda, så det er ikke så rart at den ikke bryr seg så mye når den ikke vet hva noe betyr. Er den interessert i å leke eller godbiter?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Sprettballen skrev:

Hva slags rase er det, og hvor lenge har dere hatt valpen? 

Som regel vil en liten valp reagere på høye, lyse lyder om man roper på den. Den har jo ikke lært noen ting enda, så det er ikke så rart at den ikke bryr seg så mye når den ikke vet hva noe betyr. Er den interessert i å leke eller godbiter?

Puddel. 

Den reagerer på lyder, tror mer den er rammet av selektiv hørsel. Hatt den i litt over ei uke. Har forsøkt å trene litt, men den er ikke så interessert i å gjøre noe særlig for godbitene, og interessen dens pirres ikke så veldig. Den mister utrolig fort interessen, og går heller å gjør noe annet. Den leker gjerne, og har forsøkt å bruke dette som premie istedet for godtbit også men den bryr seg ikke nevneverdig om det heller når den må jobbe for det. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle hunder er forskjellige. Da vi fikk valp nummer to, en ridgeback, så ble jeg veldig overrasket over hvor selvstendig og lite interessert i oss han var. Nå er jo rr en ganske selvstendig rase som ikke alltid er like enkel å trene, jeg antar at du har en litt mer lydhør rase siden du har planer om hundesport. Men likevel er det forskjell på individer.

Her må du bare bruke det du har, bruk for eksempel maten til å jobbe med kontakt og øvelser, og ikke bare gi den i matskål. Da er valpen avhengig av å samarbeide med deg for å få mat. Og test ut ulike leker og godbiter, som foreslått over.

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Mariann skrev:

Puddel. 

Den reagerer på lyder, tror mer den er rammet av selektiv hørsel. Hatt den i litt over ei uke. Har forsøkt å trene litt, men den er ikke så interessert i å gjøre noe særlig for godbitene, og interessen dens pirres ikke så veldig. Den mister utrolig fort interessen, og går heller å gjør noe annet. Den leker gjerne, og har forsøkt å bruke dette som premie istedet for godtbit også men den bryr seg ikke nevneverdig om det heller når den må jobbe for det. 

Hvor lenge trener du da, og hva forventer du av valpen før du gir den belønning? En valp på 9 uker har ca. null konsentrasjon. To-tre repetisjoner med raske belønninger og mye engasjement og ros fra din side er nok før man tar en pause. 

Ang. lek, så ville jeg jobbet opp denne separat før jeg brukte den som belønning. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Sprettballen skrev:

Hvor lenge trener du da, og hva forventer du av valpen før du gir den belønning? En valp på 9 uker har ca. null konsentrasjon. To-tre repetisjoner med raske belønninger og mye engasjement og ros fra din side er nok før man tar en pause. 

Ang. lek, så ville jeg jobbet opp denne separat før jeg brukte den som belønning. 

Det er nok bare jeg som er for vant til en hund på helt motsatt side av skalaen. Jeg trener bare kort, maks 4-5 repetisjoner. Og ikke så mye forskjellig. Jobber med innkalling, og belønner med en gang den retter fokus mot meg så forventer ikke så mye. 

Skal forsøke å bruke matsituasjonen mer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, simira skrev:

Alle hunder er forskjellige. Da vi fikk valp nummer to, en ridgeback, så ble jeg veldig overrasket over hvor selvstendig og lite interessert i oss han var. Nå er jo rr en ganske selvstendig rase som ikke alltid er like enkel å trene, jeg antar at du har en litt mer lydhør rase siden du har planer om hundesport. Men likevel er det forskjell på individer.

Her må du bare bruke det du har, bruk for eksempel maten til å jobbe med kontakt og øvelser, og ikke bare gi den i matskål. Da er valpen avhengig av å samarbeide med deg for å få mat. Og test ut ulike leker og godbiter, som foreslått over.

Hvordan fikk du den interessert? Eller er den sånn ennå? 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Mariann said:

Hvordan fikk du den interessert? Eller er den sånn ennå? 

 

Han var veldig krevende å trene veldig lenge. Det hjalp oss en del da han ble kastrert (4 år gammel, av helsemessige årsaker) og ble matgal, så nå er det enklere.

Det vi blant annet brukte var å begrense mulighetene hans, rett og slett. Ha ham i kort bånd under trening, og ikke tillate snusing eller noe annet enn fokus på oss. Korte økter, høy belønning. Han responderte faktisk bedre på ros og stemme enn noe annet. Og lav terskel. Tidvis kunne vi også belønne med snusing, men det var ganske lite effektivt. Han kunne responere på godbitjakt (å holde godbiten å hånda og gjøre den vanskelig tilgjengelig), men bare veldig kort, og dermed tilsvarende korte og få økter. Den dag i dag er det veldig begrenset hvor lenge han gidder å jobbe om gangen, og hvor krevende øvelser vi kan jobbe med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med hunder som er vanskelige å motivere til trening, så er det viktig med enkle krav, lysbetont trening(mye ros) og å gjøre litt ut av belønningen. Synes hunden mat i utgangspunktet er litt kjedelig, kan du gjøre det kjekkere ved at du leker med maten. Kast godbitene langs gulvet slik at valpen må jakte på godbitene, belønn gjerne med flere godbiter etterhverandre. Ha godbitene i hånda og la valpen får jage etter de etc. Bruk gjerne godbiter av god kvalitet, som pølser, ost, karbonader, kylling etc. og hold øktene korte. Ikke trent rett etter mat, men tren når den er sulten. Når dere er ute på tur bør du også belønne alt hunden gjør som du synes er bra. Ta kontakt, komme innom når den er løs osv. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pudler er vel ikke kjent for matlyst så det kan hende du må eksperimentere litt for å finne noe den virkelig liker og har lyst på :)  Hva er det slags rase du har hatt før? Er stor forskjell på hvordan de ulike rasene er, men det er ikke uvanlig at små valper har litt selektiv hørsel ;) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 timer siden, roxie88 skrev:

Pudler er vel ikke kjent for matlyst så det kan hende du må eksperimentere litt for å finne noe den virkelig liker og har lyst på :)  Hva er det slags rase du har hatt før? Er stor forskjell på hvordan de ulike rasene er, men det er ikke uvanlig at små valper har litt selektiv hørsel ;) 

Det er ikke min oppfatning av puddelen. Hører om en del som er kresne på mat, men ingen av de jeg kjenner er det, inkludert mine to. Matvrak er en bedre beskrivelse ;-) Veldig lett å belønne med både mat og lek.  Men uavhengig av rase, så er det jo lurt å teste ut forskjellige godsaker for å se om du finner ut noe interessant nok verdt å jobbe for. Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...