Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei.

Vi har skaffet oss ny valp. Vi har hatt hund før, men vi føler likevel at lynnet på denne hunden er noe helt annet. Og jeg har glemt mye av valpetiden.

Hvor mye kan jeg forvente av en valp på 9 uker? Den er helt uinteressert når vi prater til den, bryr seg ikke så mye. Den reagerer på lyder, ser at den bevger ørene, men begynner jo å lure på om hun er hørselshemmey. Den vi hadde før var stort sett alltid klar til å leke, være med og søkte aktivt kontakt - mens denne her bare lever i sin egen lille boble og ikke er så veldig interessert i å høre på kommandoer og det virker nesten som om den ikke gidder å registrere det engang. Siden jeg har tenkt til å bruke den til div hundesport, så håpet jeg jo den skulle være LITT interessert så jeg hadde noe å jobbe med. Mulig det bare er jeg som er dum på dette med valp, tenker for mye og er  «redd» for å ha valgt feil valp. Håper noen kan hjelpe meg!

Skrevet

Hva slags rase er det, og hvor lenge har dere hatt valpen? 

Som regel vil en liten valp reagere på høye, lyse lyder om man roper på den. Den har jo ikke lært noen ting enda, så det er ikke så rart at den ikke bryr seg så mye når den ikke vet hva noe betyr. Er den interessert i å leke eller godbiter?

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, Sprettballen skrev:

Hva slags rase er det, og hvor lenge har dere hatt valpen? 

Som regel vil en liten valp reagere på høye, lyse lyder om man roper på den. Den har jo ikke lært noen ting enda, så det er ikke så rart at den ikke bryr seg så mye når den ikke vet hva noe betyr. Er den interessert i å leke eller godbiter?

Puddel. 

Den reagerer på lyder, tror mer den er rammet av selektiv hørsel. Hatt den i litt over ei uke. Har forsøkt å trene litt, men den er ikke så interessert i å gjøre noe særlig for godbitene, og interessen dens pirres ikke så veldig. Den mister utrolig fort interessen, og går heller å gjør noe annet. Den leker gjerne, og har forsøkt å bruke dette som premie istedet for godtbit også men den bryr seg ikke nevneverdig om det heller når den må jobbe for det. 

Skrevet

Alle hunder er forskjellige. Da vi fikk valp nummer to, en ridgeback, så ble jeg veldig overrasket over hvor selvstendig og lite interessert i oss han var. Nå er jo rr en ganske selvstendig rase som ikke alltid er like enkel å trene, jeg antar at du har en litt mer lydhør rase siden du har planer om hundesport. Men likevel er det forskjell på individer.

Her må du bare bruke det du har, bruk for eksempel maten til å jobbe med kontakt og øvelser, og ikke bare gi den i matskål. Da er valpen avhengig av å samarbeide med deg for å få mat. Og test ut ulike leker og godbiter, som foreslått over.

  • Thanks 1
Skrevet
Akkurat nå, Mariann skrev:

Puddel. 

Den reagerer på lyder, tror mer den er rammet av selektiv hørsel. Hatt den i litt over ei uke. Har forsøkt å trene litt, men den er ikke så interessert i å gjøre noe særlig for godbitene, og interessen dens pirres ikke så veldig. Den mister utrolig fort interessen, og går heller å gjør noe annet. Den leker gjerne, og har forsøkt å bruke dette som premie istedet for godtbit også men den bryr seg ikke nevneverdig om det heller når den må jobbe for det. 

Hvor lenge trener du da, og hva forventer du av valpen før du gir den belønning? En valp på 9 uker har ca. null konsentrasjon. To-tre repetisjoner med raske belønninger og mye engasjement og ros fra din side er nok før man tar en pause. 

Ang. lek, så ville jeg jobbet opp denne separat før jeg brukte den som belønning. 

Skrevet
Akkurat nå, Sprettballen skrev:

Hvor lenge trener du da, og hva forventer du av valpen før du gir den belønning? En valp på 9 uker har ca. null konsentrasjon. To-tre repetisjoner med raske belønninger og mye engasjement og ros fra din side er nok før man tar en pause. 

Ang. lek, så ville jeg jobbet opp denne separat før jeg brukte den som belønning. 

Det er nok bare jeg som er for vant til en hund på helt motsatt side av skalaen. Jeg trener bare kort, maks 4-5 repetisjoner. Og ikke så mye forskjellig. Jobber med innkalling, og belønner med en gang den retter fokus mot meg så forventer ikke så mye. 

Skal forsøke å bruke matsituasjonen mer.

Skrevet
5 minutter siden, simira skrev:

Alle hunder er forskjellige. Da vi fikk valp nummer to, en ridgeback, så ble jeg veldig overrasket over hvor selvstendig og lite interessert i oss han var. Nå er jo rr en ganske selvstendig rase som ikke alltid er like enkel å trene, jeg antar at du har en litt mer lydhør rase siden du har planer om hundesport. Men likevel er det forskjell på individer.

Her må du bare bruke det du har, bruk for eksempel maten til å jobbe med kontakt og øvelser, og ikke bare gi den i matskål. Da er valpen avhengig av å samarbeide med deg for å få mat. Og test ut ulike leker og godbiter, som foreslått over.

Hvordan fikk du den interessert? Eller er den sånn ennå? 

 

Skrevet
Just now, Mariann said:

Hvordan fikk du den interessert? Eller er den sånn ennå? 

 

Han var veldig krevende å trene veldig lenge. Det hjalp oss en del da han ble kastrert (4 år gammel, av helsemessige årsaker) og ble matgal, så nå er det enklere.

Det vi blant annet brukte var å begrense mulighetene hans, rett og slett. Ha ham i kort bånd under trening, og ikke tillate snusing eller noe annet enn fokus på oss. Korte økter, høy belønning. Han responderte faktisk bedre på ros og stemme enn noe annet. Og lav terskel. Tidvis kunne vi også belønne med snusing, men det var ganske lite effektivt. Han kunne responere på godbitjakt (å holde godbiten å hånda og gjøre den vanskelig tilgjengelig), men bare veldig kort, og dermed tilsvarende korte og få økter. Den dag i dag er det veldig begrenset hvor lenge han gidder å jobbe om gangen, og hvor krevende øvelser vi kan jobbe med.

Skrevet

Med hunder som er vanskelige å motivere til trening, så er det viktig med enkle krav, lysbetont trening(mye ros) og å gjøre litt ut av belønningen. Synes hunden mat i utgangspunktet er litt kjedelig, kan du gjøre det kjekkere ved at du leker med maten. Kast godbitene langs gulvet slik at valpen må jakte på godbitene, belønn gjerne med flere godbiter etterhverandre. Ha godbitene i hånda og la valpen får jage etter de etc. Bruk gjerne godbiter av god kvalitet, som pølser, ost, karbonader, kylling etc. og hold øktene korte. Ikke trent rett etter mat, men tren når den er sulten. Når dere er ute på tur bør du også belønne alt hunden gjør som du synes er bra. Ta kontakt, komme innom når den er løs osv. 

Skrevet

Pudler er vel ikke kjent for matlyst så det kan hende du må eksperimentere litt for å finne noe den virkelig liker og har lyst på :)  Hva er det slags rase du har hatt før? Er stor forskjell på hvordan de ulike rasene er, men det er ikke uvanlig at små valper har litt selektiv hørsel ;) 

Skrevet
15 timer siden, roxie88 skrev:

Pudler er vel ikke kjent for matlyst så det kan hende du må eksperimentere litt for å finne noe den virkelig liker og har lyst på :)  Hva er det slags rase du har hatt før? Er stor forskjell på hvordan de ulike rasene er, men det er ikke uvanlig at små valper har litt selektiv hørsel ;) 

Det er ikke min oppfatning av puddelen. Hører om en del som er kresne på mat, men ingen av de jeg kjenner er det, inkludert mine to. Matvrak er en bedre beskrivelse ;-) Veldig lett å belønne med både mat og lek.  Men uavhengig av rase, så er det jo lurt å teste ut forskjellige godsaker for å se om du finner ut noe interessant nok verdt å jobbe for. Lykke til!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...