Gå til innhold
Hundesonen.no

Når er det ideelt å skaffe seg en hund til?


Recommended Posts

Skrevet

Sitter og drømmer meg bort litt, har lyst på en hund til etter hvert. Når vil dere si det er ideelt å skaffe seg hund nr 2? Tenker da på alder på hund nr 1 og evt andre ting som er lurt å ha med i betraktningen når man skal skaffe seg en hund til. 

Skrevet

Jeg synes det er ideelt med en 3-4 år mellom. Blir det for stor aldersforskjell derimot kan det bikke over i at den unge blir for mye for den gamle og at man må tilrettelegge/ta mye hensyn. 

Skrevet

"Hovedregelen" er vel at hund 1 bør være 2 ("voksen") før man får en hund til. Jeg tenker at man med fordel kan vente enda lengre. I tillegg er det en fordel om førstemann er noenlunde veloppdragen og man har jobbet bort så mye som mulig at unoter og hverdagsproblemer.

Så må man såklart ha tiden og kapasiteten til å følge opp en hund til, og særlig ta høyde for at valpen krever mer og annerledes oppfølging i starten.

  • Like 1
Skrevet

Ihvertfall om man tenker samme kjønn så er det greit at den man allerede har er voksen. Tenker det øker sjansene for at det skal gå bra mellom hundene uten noe bråk. Ifht andre ting så kommer det nok veldig an på hunden. Men alt blir mer kaos med to hunder så greit at hunden er noen lunde velloppdragen og uten unoter for sånt kan både smitte og være vanskeligere å håndtere når det blir fler enn en å holde fokus på samtidig. 

  • Like 1
Skrevet (endret)

Jeg synes det er greit at den ene er skikkelig oppdratt og ferdig med å være unghund før jeg får en til. Har hatt to hunder med 1 års aldersforskjell og det skjer ikke igjen. To valpeperioder på to år er litt i meste laget. Det er også noe med at den ene knapt er høvelig oppdratt og ferdig med unghundloppene før neste begynner. Tulleadferd er veldig smittsomt når begge er sammen samtidig.

Med tanke på flokkdynamikk innbiller jeg meg at større aldersforskjell minker oddsen for krangling. Mine to var ikke alltid en helt harmonisk kombo, men det var nok flere årsaker til det. Egenskaper (rase), personlighet, sykdom og kjemi hundene imellom er faktorer som vil påvirke dette tror jeg.

Endret av Tyttebæra
  • Like 1
Skrevet

Jeg har gått 1,5 år mellom mine tisper, og det er ikke noe jeg anbefaler. Jeg har laget en del mer arbeid for meg selv enn jeg har trengt, men nå ble det nå en gang sånn. Det var definitivt enklere med 2-3 år mellom. Da Blitz var 1,5 fikk jeg Happy, som var en duracellkanin uten snev av impulskontroll. Blitz var ikke voksen nok til å si i fra til valpen når hun ble for plagsom, og ble derfor offer for ekstrem valpeplaging og ble spist opp til hun blødde. Måtte holde de adskilt fram til Happy ble ganske stor pga. dette. Kunne ikke gå tur sammen og kunne ikke ha de sammen løse inne. Da Happy var 1,5 kom Cyan i hus. Happy er for ung til at hun kan gå for mye sammen med Cyan. Hun er for mye valp i hodet selv til å være rettferdig i tilbakemeldingene og greier ikke styre seg i lek, så det ender bare at begges stress fyker i taket og det blir bare tull. Blitz som nå har passert sine 3 år og vel så det fungerer bedre med valpen. Hun gir beskjed når hun blir lei. Her må valpen holdes adskilt fra de voksne, siden våre to yngste hunder ikke sier neitakk til herjing og valpen tilbyr. I tillegg har er Cyan av en større rase enn de andre, og hun skjønner nå at hun har massen på sin side, så det er ikke så viktig for henne om de andre sier nei til lek når hun selv vil leke, det er jo bare å overkjøre dem :P 

Så hvis du vil ha et enklere hundehold enn oss, som har fire hunder med alt for jevn alder, så vent til den du har er minst 2, gjerne enda litt eldre. Vi har nå en på 5,5 måned, 1,5 år, 2 år og siste 3,5 år. Når det er sagt, så har de mye glede av hverandre, og alt er ikke bare kaos men det gjør at det blir en del doble turer om de skal gå løse. Litt fordi valpen går i jakt på løpende whipser, det er nok mer rasebetinget. Ikke sikkert det hadde vært noe problem om hun var av en rase med mindre jakt i seg. 

  • Like 1
Skrevet

Jeg fikk hund nummer to når den første hunden min var 8 år gammel. Det fungerte veldig bra her, men jeg var selvsagt redd for at hun ville være for gammel og syntes den lille var veldig plagsom. Men hun var en sprek 8 åring og ganske ung til sinns :)

Jeg ville definitivt ikke skaffet meg hund nummer to mens den første enda var ganske ung. Jeg har hørt mange historier om konflikter her, og det kan jeg ikke tenke meg at er noe kjekt. 2-3 år tenker jeg er fin alder på den første :)

  • Like 1
Skrevet

Er to år mellom gutta her og det fungerer veldig bra. Banzai elsker valper, så valpetiden forløp uten stress og valpen hadde verdens snilleste voksne hund å leke og herje med :heart: Og nå som begge er voksne har de god kjemi, tydelig språk seg imellom og stor glede av hverandre. 

Vi har også hatt 7 år mellom hunder som fungerte kjempebra. Og så har vi hatt 11 år mellom hunder og det var for mye på de aller fleste områder. Men det løste seg fint med skjerming av den eldste :) 

  • Like 1
Skrevet

Takk for svar alle sammen :)

Han vi har nå er straks 10mnd, så da er det jo på tide å begynne og bearbeide samboer og sjekke oppdrettere, ikke sant?!  :D ?

Skrevet
50 minutter siden, Dufus skrev:

Takk for svar alle sammen :)

Han vi har nå er straks 10mnd, så da er det jo på tide å begynne og bearbeide samboer og sjekke oppdrettere, ikke sant?!  :D ?

Det er alltid greit å være tidlig ute med å sjekke ut oppdrettere. Litt avhengig av rase, så hender det jo at oppdrettere har ventelister. Valpeplanene er gjerne også i tankene en god stund før tispa faktisk skal ha valper. Så det er bare å kjøre på :)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...