Gå til innhold
Hundesonen.no

"Hunder som bjeffer og katter som tisser"


Nimbus
 Share

Recommended Posts

Jeg har en nabo som har en katt. Denne katten har begynt å henge rundt huset vårt og ved/på trappen vår. Jeg har to store hunder som jager hvis mulighet. Jeg er redd for at det skal skje noe med denne katta og mine hunder, så tar de alltid å bånd når jeg går utenfor huset. Men når vi kommer gående fra tur osv, kan den katta stå på veien ved huset og den er ikke noe redd hundene mine i det hele tatt, selv om de bjeffer mye imot. Jeg liker dette ikke, så hvis ikke katta er redd hundene, så må jeg prøve å gjøre den redd meg, så den stikker når den ser meg.  Jeg liker katter veldig godt, så det føles veldig kjipt å gjøre det. Men jeg har prøvd å skremme den bort med sånn type HUSJ! vekk! og banke i veggen. Og jeg har sprutet med vannslangen etter den (ikke på!). Jeg blir å fortsette å "jage" den bort hvis den er rundt trappa her. Det er kun for dens egen sikkerhet! Så får vi se om den stikker av når den ser meg neste gang..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi bor i rekkehus, og prøver å begrense bjeffingen så godt vi kan her. Hender at valpen lager noen ulyder for å få oppmerksomhet fra oss, og dette prøver vi å forebygge, evt. ignorere om hun setter i gang (kommer an på hvilken situasjon det er i). Vi har en veldig god tone med naboen, og jeg har sagt i fra at hun må gi beskjed om det blir for mye bråk fra oss. Hun har selv hatt hund som bjeffer, så hun viser stor forståelse for at det blir litt lyd noen ganger. Selv har hun et barn som bråker en del av og til som vi hører, så føler vi har en gjensidig forståelse for at det noen ganger blir litt lyd gjennom veggene fra begge sider.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huseieren min jeg har nå har hund selv som bjeffer flere ganger for dagen. Han har lydisolert godt opp til seg, så han bryr seg ikke :lol: Det er vel heller verre for de jeg bor med i kollektivet. Hundene kan bjeffe litt hvis de hører andre hunder i nabolaget bjeffe, hvis de ser hunder som går tur utenfor huset, eller når noen kommer hjem. Det har vi løst ved at jeg tar hundene mine inn på rommet hvis jeg drar tidlig hjemmefra mens de andre i kollektivet sover. Ellers er de løs i leiligheten.

Mine forrige huseiere var også veldig forståelsesfull for at hunder bjeffer litt, og veldig hundevant. Så jeg hadde heller ikke noe problem der :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 10/2/2018 at 2:06 PM, Djervekvinnen said:

Jeg har en nabo som har en katt. Denne katten har begynt å henge rundt huset vårt og ved/på trappen vår. Jeg har to store hunder som jager hvis mulighet. Jeg er redd for at det skal skje noe med denne katta og mine hunder, så tar de alltid å bånd når jeg går utenfor huset. Men når vi kommer gående fra tur osv, kan den katta stå på veien ved huset og den er ikke noe redd hundene mine i det hele tatt, selv om de bjeffer mye imot. Jeg liker dette ikke, så hvis ikke katta er redd hundene, så må jeg prøve å gjøre den redd meg, så den stikker når den ser meg.  Jeg liker katter veldig godt, så det føles veldig kjipt å gjøre det. Men jeg har prøvd å skremme den bort med sånn type HUSJ! vekk! og banke i veggen. Og jeg har sprutet med vannslangen etter den (ikke på!). Jeg blir å fortsette å "jage" den bort hvis den er rundt trappa her. Det er kun for dens egen sikkerhet! Så får vi se om den stikker av når den ser meg neste gang..

Usj, ja. Hva er er beste måten å skremme bort kattene på? Det er jo liten tvil om hvem som kommer dårligst ut i et skikkelig sammenstøt mellom stor hund og liten katt. Hadde faktisk verdens beste katt da jeg var liten, hun eeelsket hundene våre. Hun ble dessverre altfor trygg, og satte seg rett og slett ned når det kom hunder mot henne fordi hun nok antok at de ville kose og leke. Hun ble drept av nabohunden :hmm:

 

On 10/2/2018 at 5:15 PM, Sprettballen said:

Vi bor i rekkehus, og prøver å begrense bjeffingen så godt vi kan her. Hender at valpen lager noen ulyder for å få oppmerksomhet fra oss, og dette prøver vi å forebygge, evt. ignorere om hun setter i gang (kommer an på hvilken situasjon det er i). Vi har en veldig god tone med naboen, og jeg har sagt i fra at hun må gi beskjed om det blir for mye bråk fra oss. Hun har selv hatt hund som bjeffer, så hun viser stor forståelse for at det blir litt lyd noen ganger. Selv har hun et barn som bråker en del av og til som vi hører, så føler vi har en gjensidig forståelse for at det noen ganger blir litt lyd gjennom veggene fra begge sider.

Det meste blir vel bedre med litt dialog! Vi flyttet inn i blokk i juni, og har fortsatt ikke kunnet la hunden være hjemme alene en hel arbeidsdag i den nye leiligheten. Vi pusser opp kjøkkenet nå, så prøver vi på nytt om et par uker. Mistenker at jeg bare må la henne ule litt fra seg (ikke angst, men surving). Det blir nabovarsel, også krysser jeg fingrene for at naboene tar det sånn passe greit! Tror de aller fleste i vår oppgang uansett er på jobb mellom 9 og 5, det hjelper. Hun er heldigvis stille ellers, tok et par uker før hun ble vant til alle de nye lydene, men nå murrer hun ikke engang når naboen på andre siden av gangen får besøk.

 

17 hours ago, MegaMarie said:

Huseieren min jeg har nå har hund selv som bjeffer flere ganger for dagen. Han har lydisolert godt opp til seg, så han bryr seg ikke :lol: Det er vel heller verre for de jeg bor med i kollektivet. Hundene kan bjeffe litt hvis de hører andre hunder i nabolaget bjeffe, hvis de ser hunder som går tur utenfor huset, eller når noen kommer hjem. Det har vi løst ved at jeg tar hundene mine inn på rommet hvis jeg drar tidlig hjemmefra mens de andre i kollektivet sover. Ellers er de løs i leiligheten.

Mine forrige huseiere var også veldig forståelsesfull for at hunder bjeffer litt, og veldig hundevant. Så jeg hadde heller ikke noe problem der :)

Utrolig deilig med sånne huseiere! De vi leide av sist hadde også hund, og ekstremt høy toleranse for eventuell støy fra dyr (og oss). Innmari kjekt. Da vi fikk spanjolen og hun, av en eller annen ukjent grunn, plutselig begynte å ule da hun var hjemme alene (etter å ha håndtert det helt fint i et par måneder) sa de ifra umiddelbart og var veldig bekymret for hundens ve og vel. De brydde seg ikke om bråket, fokuset var kun på hunden. Tilbød oss til og med å bygge hundegård i hagen. Det gikk seg heldigvis fint til i løpet av en ukes tid :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 hours ago, Nimbus said:

Utrolig deilig med sånne huseiere! De vi leide av sist hadde også hund, og ekstremt høy toleranse for eventuell støy fra dyr (og oss). Innmari kjekt. Da vi fikk spanjolen og hun, av en eller annen ukjent grunn, plutselig begynte å ule da hun var hjemme alene (etter å ha håndtert det helt fint i et par måneder) sa de ifra umiddelbart og var veldig bekymret for hundens ve og vel. De brydde seg ikke om bråket, fokuset var kun på hunden. Tilbød oss til og med å bygge hundegård i hagen. Det gikk seg heldigvis fint til i løpet av en ukes tid :)

Ja, det er virkelig gull verdt! Utrolig kjipt å føle at man nesten ikke kan tillate noe naturlig adferd hos hunden der man bor. Herlig at din huseier også var så snill og bare tenkte på hunden sitt beste :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal hilse og si at jeg og andre har blitt plaget av andres dyrehold.. Utelukkende av katter, selv om det er relativt tett med hunder i nabolaget også. 

Hvor mange historier vil du ha? Jeg kan glatt fylle et par sider her.. 

Garasjer med tildels dyrt innhold, fullstendig nedpisset og nedskitt, i den milde grad at det var bare å skifte klær etter besøk i garasjen selv om jeg ikke var borti noe.. 

Måtte bestille container for å tømme garasjen, det var utelukket å ha noe av det stinkende innholdet i noen bil.. Kostnad 3000,- for ikke å snakke om kostnaden for bl.a dyre biltrekk og annet som var oppbevart hengende i garasjen. Fullstendig nedpisset. Alt som var det minste absorberende ( som det meste er..) var bare å kaste. 

Katter som kommer inn på eiendommen, sogar rett utenfor ytterdøra og banker opp og skader alvorlig egne katter. Resultat: egne katter torte ikke gå ut, livstruende skade på den ene md påfølgenede flere tusen kr. i dyrlegeregninger og innestengt katt på et lite rom i en måned..

Nabokatter som benytter undersiden av veranda og trapp ved ytterdør som dass, herlig..særlig på sommeren.. 

Huseiere som ikke kan ha noe som helst stående ute på trapp/ veranda, for da blir det fullstendig nedpisset av katter, og så videre i det uendelige.. 

Det ‘forsvinner’ ganske mange katter hvert år. Jeg har en relativt sterk mistanke om at enndel av disse forsvinningene er det drittleie naboer som står bak.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner til problemer med både katter og hunder i nabolag.

Hunder som bjeffer og uler i timesvis, hunder som er aggressive og fører til at folk ikke tør å gå forbi husene der hundene bor, folk som ikke tar opp hundedritt etter seg (klassiker!), folk som tar opp hundedritt men ikke evner å knyte posen og kaster dette i andres søppel- and the list goes on... Når der gjelder hunder som bjeffer og uler så sa jeg fra til eier, for å informere. Hun ble lei seg, men kunne ikke gjøre så mye med det, hun hadde ikke mulighet å ta med hunden på jobb. Hun flyttet etter hvert, og det var bra. Selv om jeg elsker hunder og har stor forståelse for separasjonsangstproblematikk så hadde jeg ikke klart å leve med denne hunden som holdt på i 4-5 timer hver dag. Det hadde nok måtte håndteres av styret i borettslaget.

Personlig plages jeg mest av katter, selv om jeg er veldig glad i katter sånn egentlig.

Det er ekstremt irriterende at man ikke kan ha en barnevogn stående ute, at man må ta ned putene på utemøblene hver f*kkings dag, at man ikke kan la en sandkasse stå et par timer uten å måtte dekke den til, osv osv osv. 

I likhet med Quest tror jeg dessverre også at en del av kattene som forsvinner er «tatt av naboen». I barnehagen her i nærheten har en assistent måttet sitte ute mens barna sover ute i vogn fordi kattene enten la seg i vogna (når det var kjølig) eller pissa i og under vognene hele tiden.

Katt i tettbebygde strøk er en uting, synes jeg. 

  • Like 2
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
    • 4 år gammel engelsk setter vil tidvis ikke gå på tur... Selv i svært sakte gå-tempo kan han finne på å sette seg ned midt i turløypa og setter frembeina i bakken demonstrativt. Hvis jeg kobler han løs og begynner å gå - dilter han til slutt etter på god avstand. Når han setter seg ned og jeg ber han komme, kommer han tuslende saaakte med bøyd hode. Så kan vi kanskje gå 100m i svært sakte tempo før det samme skjer igjen... Det pussige er at andre dager kan han ligge i selen og dra 2t på tur uten problemer. Akkurat som hodet er skrudd på den ene dagen, og ikke den andre. Han er undersøkt av veterinær og det er ikke noe galt fysiologisk. Så problemet sitter nok i toppetasjen... Noen som har vært borti noe liknende?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...