Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp 16 uker alenetrening


Alphafru
 Share

Recommended Posts

Hei! Jeg fikk meg valp for snaut en uke siden fra utlandet (derfor hun er 16 uker gammel pga mattilsynets regler om import) og jeg sliter veldig med alenetreningen. Jeg har bare begynt i det små og lukka døra bak meg hvis jeg går på toalettet, og selv da hører jeg at hun piper litt og begynner å løpe rundt og tulle i stuen. Hun sover greit i bur ved sidenav sengen om natten. Når jeg da er ferdig på toalettet, går jeg ikke inn i stuen igjen dersom hun piper men venter til hun er stille. 

Oppdretter sier hun har vært alene og trent på det før hun kom til meg, men der hadde hun jo to voksne hunder å ha selskap fra. Jeg bekymrer meg for at siden hun er såpass stor, at det kanskje kan være for sent å lære henne å være alene. I allefall virker det motløst akkurat nå. Jeg startet å trene for 3 dager siden da jeg ventet til hun var helt trygg på meg og omgivelsene. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Startet også med å bare lukke døra til badet o.l. og gikk gradvis videre til å gå ut og hente posten, gå på butikken osv. 

Hva med å gå fra valpen mens den er opptatt med noe annet? Maten sin, en kong eller noe annet spennende. Da merker den ikke så godt at du går fra den.

Viktig at du ikke gjør noe stor greie av at du går eller kommer tilbake. Det er ikke for sent å starte treningen! Bare husk å gå rolig fremover.

Endret av Ingridhw
Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 minutter siden, Ingridhw skrev:

Startet også med å bare lukke døra til badet o.l. og gikk gradvis videre til å gå ut og hente posten, gå på butikken osv. 

Hva med å gå fra valpen mens den er opptatt med noe annet? Maten sin, en kong eller noe annet spennende. Da merker den ikke så godt at du går fra den.

Viktig at du ikke gjør noe stor greie av at du går eller kommer tilbake. Det er ikke for sent å starte treningen! Bare husk å gå rolig fremover.

Kong har vi prøvd med leverpostei, men hun går fra den så fort jeg nærmer meg døra :/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingenting å stresse med, det er ikke for sent :) Tvert i mot er det ofte en fordel bare å vente, jo eldre de blir jo tryggere blir de som regel. Men nå har jo din nettopp kommet til en ny plass og rundt 4 mnd får de ofte den første "perioden" sin hvor hormoner herjer og  de kan bli litt på tuppa. Begge disse tingene kan jo være grunn til at det er litt utfordrende akkurat nå. 

Mange piper eller lager litt lyd akkurat når man går uansett (i starten), det trenger ikke å ha noe med  at de er usikre eller redde og gjøre heller, men rett og slett at de vil bli med pga forventninger. :) Det går seg nok til :) 

Sier ellers som over her, viktigste er at du ikke gjør noe utav det, ikke styr med å si hade og ikke vær overlykkelig når du kommer hjem, bare lat som ingenting. Gi gjerne en kong e.l. selv om hun slipper den med en gang, hun går jo sikkert og koser seg med den etterpå :) 

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 minutter siden, Malamuten skrev:

Ingenting å stresse med, det er ikke for sent :) Tvert i mot er det ofte en fordel bare å vente, jo eldre de blir jo tryggere blir de som regel. Men nå har jo din nettopp kommet til en ny plass og rundt 4 mnd får de ofte den første "perioden" sin hvor hormoner herjer og  de kan bli litt på tuppa. Begge disse tingene kan jo være grunn til at det er litt utfordrende akkurat nå. 

Mange piper eller lager litt lyd akkurat når man går uansett (i starten), det trenger ikke å ha noe med  at de er usikre eller redde og gjøre heller, men rett og slett at de vil bli med pga forventninger. :) Det går seg nok til :) 

Sier ellers som over her, viktigste er at du ikke gjør noe utav det, ikke styr med å si hade og ikke vær overlykkelig når du kommer hjem, bare lat som ingenting. Gi gjerne en kong e.l. selv om hun slipper den med en gang, hun går jo sikkert og koser seg med den etterpå :) 

 

Det var jo betryggende og høre :) hun piper i starten og så blir det stille, før hun begynner igjen. Jeg prøver å gå inn til hun igjen når hun ikke piper så hun lærer at jeg kun kommer tilbake hvis hun er stille. Men så begynner hun også å prøve å rive ned gitteret foran trappa og andre ting hun vet hun ikke har lov til. Her må det nok bare smøres med tålmodighet. Jeg ignorerer henne når jeg går og hilser ikke når jeg kommer inn igjen 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er nok helt naturlig så det må hun bare igjennom også får du prøve å sikre godt så hun ikke får til noe hun ikke skal  :) Spørs om du med fordel kunne ha forlatt henne litt lengre i gangen. For å prøve å skape en forventning om at dette tar tid, slik at hun ikke bare blir stille litt, men at hun legger seg ned å slapper av. Så det blir forventningen hennes når du går noen plass. :) 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke for sent, og du må prøve å slappe av selv :D  Hvis du sitter og tenker på at nå blir det kaos når du skal gå,  så utsondrer du sikkert stresshormoner allerede og da lurer valpen iallefall på hva det er som skal skje. Gå ut av døra mange mange ganger om dagen, oppfør deg helt normalt. Du er jo tryggheten hennes så det er ikke så rart hvis hun blir bekymra i starten. Kong med mat er fint, som de andre her har foreslått :)   Og gjerne øv når hun er litt trøtt. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres nok ikke ut som det er for sent! Og når du sier at du fikk valpen hjem for en snau uke siden, men samtidig ventet til den var trygg i de nye omgivelsene så høres det ut som du har vært litt utålmodig :-) Min erfaring (har bare denne ene valpen å vise til altså, så det er ikke superlang erfaring, men dog...) er at det kan ta lang tid før hunden virkelig er trygg i de nye omgivelsene. Den har jo i tillegg vært hele fire måneder i det andre hjemmet, og det vil dermed kanskje ta lengre tid enn om du hadde fått den når den var 12 uker før den blir trygg på deg og det nye hjemmet. Hos oss tok det omtrent en måned før jeg følte valpen vår var virkelig trygg og tuslet rundt for seg selv, og virket "rolig". 

Når det er sagt tenker jeg heller ikke at valpen har vondt av at du allerede nå forlater den for å gå på do, det er jo noe den bare må vende seg til, og at den i tillegg må forstå at du kommer tilbake. Har du prøvd å ha valpegrind eller dørgrind? Vi startet hjemme alene-trening med at valpen enten var i valpegrind (kompostgjerder fra Biltema) på stua, og at vi puttet henne inn der når hun skulle slappe av. Da måtte hun venne seg til å være "alene" der, selv om vi satt like i nærheten. Så gikk vi kanskje inn på kjøkkenet en tur og tilbake. Så på badet. Og til slutt kunne hun være alene der. Når hun ble litt større tok vi bort valpegrinda, men satte en grind foran døråpninga til kjøkkenet. Hun kunne ligge utenfor grinda, mens vi satt på kjøkkenet og spiste. Da var hun per definisjon i et annet rom, men hun så på oss hele tiden og var i nærheten. Så når hun var rolig fikk hun komme inn sammen med oss. På denne måten har hun vent seg til å bli rolig på disse stedene, og det har hjulpet når vi har latt henne være hjemme alene nå i senere tid. 

For ordens skyld så er nå valpen vår 5 måneder gammel, og er hjemme alene i mellom 6 og 7 timer hver dag mens vi er på jobb.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, Sunnivamb skrev:

Høres nok ikke ut som det er for sent! Og når du sier at du fikk valpen hjem for en snau uke siden, men samtidig ventet til den var trygg i de nye omgivelsene så høres det ut som du har vært litt utålmodig :-) Min erfaring (har bare denne ene valpen å vise til altså, så det er ikke superlang erfaring, men dog...) er at det kan ta lang tid før hunden virkelig er trygg i de nye omgivelsene. Den har jo i tillegg vært hele fire måneder i det andre hjemmet, og det vil dermed kanskje ta lengre tid enn om du hadde fått den når den var 12 uker før den blir trygg på deg og det nye hjemmet. Hos oss tok det omtrent en måned før jeg følte valpen vår var virkelig trygg og tuslet rundt for seg selv, og virket "rolig". 

Når det er sagt tenker jeg heller ikke at valpen har vondt av at du allerede nå forlater den for å gå på do, det er jo noe den bare må vende seg til, og at den i tillegg må forstå at du kommer tilbake. Har du prøvd å ha valpegrind eller dørgrind? Vi startet hjemme alene-trening med at valpen enten var i valpegrind (kompostgjerder fra Biltema) på stua, og at vi puttet henne inn der når hun skulle slappe av. Da måtte hun venne seg til å være "alene" der, selv om vi satt like i nærheten. Så gikk vi kanskje inn på kjøkkenet en tur og tilbake. Så på badet. Og til slutt kunne hun være alene der. Når hun ble litt større tok vi bort valpegrinda, men satte en grind foran døråpninga til kjøkkenet. Hun kunne ligge utenfor grinda, mens vi satt på kjøkkenet og spiste. Da var hun per definisjon i et annet rom, men hun så på oss hele tiden og var i nærheten. Så når hun var rolig fikk hun komme inn sammen med oss. På denne måten har hun vent seg til å bli rolig på disse stedene, og det har hjulpet når vi har latt henne være hjemme alene nå i senere tid. 

For ordens skyld så er nå valpen vår 5 måneder gammel, og er hjemme alene i mellom 6 og 7 timer hver dag mens vi er på jobb.

Det hørtes jo ikke så dumt ut! Tror nok også problemet ligger veldig i at hun må lære å underholde seg selv i tillegg. På stua har jeg bur med åpen dør og seng og masse leker, men hun har sittet mye på sofaen sammen med oss siden vi fikk henne og forventer nok da å være med på sofaen hver gang vi sitter der. Tenker kanskje at jeg med fordel kan stenge av stua slik at hun har tilgang til mesteparten av den unntatt sofakroken, slik at hun må lære seg at hun ikke alltid kan ha nærkontakt? Vi har åpen kjøkkenløsning så grind er nok veldig upraktisk hos oss :-) 

I går var hun faktisk alene i 5 minutter mens jeg hentet posten uten en lyd. (Satt opp kamera) Håper nok det er slik at hun har hylt mye nå i begynnelsen men plutselig går det opp for henne at vi alltid kommer tilbake 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Liten oppdatering her; det hjalp veldig å sette opp grinder i stuen slik at hun lærer seg å slappe av uten fysisk kontakt. Hun går og legger seg i sengen sin eller i buret dersom vi sitter i sofaen. Alenetreningen derimot går litt ett skritt fram og to tilbake uten at jeg forstår helt hvorfor. - for 4 dager siden gikk det som smurt og vi øke og økte med 5 minutter for hver gang til hun var oppe i 30 minutter uten en lyd. Da vi kom inn igjen lå hun i sengen sin. Dagen etterpå derimot, startet hun å pipe og klore på døra etter knapt 8 minutter, og nå nytter det ikke å komme opp i så mye som 10 minutter igjen. Vi har gått tilbake til 5 minutter alene for det takler hun greit. Hun piper før hun blir stille et øyeblikk før hun starter igjen og skraper på døra. Men hun stresser ikke rundt i huset i det minste. Vi hører hun står stille på samme plass. Gjør vi noe feil? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...