Gå til innhold
Hundesonen.no

Korthåret Collie!


LinL
 Share

Recommended Posts

Endelig er det i sikte, i overskuelig fremtid 1-3 år. Mamma og pappa skal ha ny hund, og etter flere år med diskusjoner, har de landet på mitt forslag, nemlig KH Collie :thumbs: Jeg har sånn tro på at en god KH Collie er en kjempe fin hund for mamma og pappa altså. Men, det er lenge siden jeg kikket på rasen, og har ikke akkurat oversikt over oppdrettere og hvor det er trygt å kjøpe. Har egentlig kun sett i Norge i første omgang. Da er det Perfect Image (du er jo her ;)) og Torrosly jeg har kikket på. Har inntrykk av at begge avler mange gode hunder (da tenker jeg mentalt). Har kun møtt hunder fra Torrosly.

Noen som har andre forslag, både i norge og sverige? Super fordel om det ikke er dødslangt fra Trondheim! Er det forresten noe spesielt en bør undersøke ift helse og gemytt på rasen, noen dårlige tendenser? Har som sagt ikke fulgt med!

Hunden kommer ikke til å bli brukt til sport eller utstilling. Blir en ren tur- og familiehund, til gjengjeld har de masser av tid, og hundene deres er sjeldent hjemme alene :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Perfect Image som du nevner selv.  

Det jeg tenkte på når jeg fikk snuppa mi var at jeg viste at begge var hd fri samt masse av avkom til mor. Rygg,allergi, mental helse. Husk at får du en god collie har du hund før livet ♡20180912_130028.thumb.jpg.bbeef14c090950de1899721e2c5351cd.jpgmin snuppe lure ♡ 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

46 minutter siden, Tine Kristine Lindbeck skrev:

Perfect Image som du nevner selv.  

Det jeg tenkte på når jeg fikk snuppa mi var at jeg viste at begge var hd fri samt masse av avkom til mor. Rygg,allergi, mental helse. Husk at får du en god collie har du hund før livet 

 

Usikker på hva du mener i fomuleringen din, men helt fritt for sykdom finnes ikke? Din hund har rundt 10 felles slektninger med han jeg hadde... Men så skal det sies at dette er hunder som går igjen i de fleste tavler. Men det betyr jo ikke at alle er/blir syke. Men det er verdt å tenke på at det er mye av de samme hundene som går igjen både hos de friske og de som et syke ( da allergier, epilepsi osv).

Blir vel butcha nå, men det er lett å bli blendet av all fremsakkingen av kortiser. Og de ER virkelig fine hunder, men det er mye grums som ikke blir snakka om.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, Red Merle skrev:

Usikker på hva du mener i fomuleringen din, men helt fritt for sykdom finnes ikke? Din hund har rundt 10 felles slektninger med han jeg hadde... Men så skal det sies at dette er hunder som går igjen i de fleste tavler. Men det betyr jo ikke at alle er/blir syke. Men det er verdt å tenke på at det er mye av de samme hundene som går igjen både hos de friske og de som et syke ( da allergier, epilepsi osv).

Blir vel butcha nå, men det er lett å bli blendet av all fremsakkingen av kortiser. Og de ER virkelig fine hunder, men det er mye grums som ikke blir snakka om.

Våre to hunder har mye felles slekt ja. 

Ja det er mye groms på korthårn.  Men det er det på alle raser å. Målrettet avel må til. Jeg avler ikke på min tispe om hun ikke er frisk. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, Tine Kristine Lindbeck skrev:

Våre to hunder har mye felles slekt ja. 

Ja det er mye groms på korthårn.  Men det er det på alle raser å. Målrettet avel må til. Jeg avler ikke på min tispe om hun ikke er frisk. 

Øhh, usikker på hvorfor du føler du må forsvare deg selv. Dette har jo ingenting med deg eller hva du ønsker å avle på å gjøre. Tanken er å bevisstgjøre de som ønsker seg Kortis på at det er mye av de samme hundene som går igjen. Ergo mye av de samme plagene, dersom man er uheldig. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar dere :) 

Håper flere hiver seg på, vet da at det er flere som har/har hatt kortiser her? :) Var ikke klar over at det er utbredt med helseproblemer som allergi og epilepsi? HD og AD er jo "enkelt" å undersøke, men det der er vanskeligere...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke hatt rasen selv, men møtt noen individer (et fåtall).
Mitt inntrykk av en rase jeg ikke selv har erfaring med, er at det er en del allergi, epilepsi og noe mentalt grums. 
Hvis jeg har oppfatta ting rett bør man ikke nødvendigvis ønske seg en "myk" kortis (da myk og mentalt svak kan finne på å være samme sak). 
Dette er bare en oppfatning, et bilde jeg har dannet meg ut fra ting jeg har snappa opp rundtom. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om de er aktive folk så hadde jeg godt sett på gemdales og de som avler mot "bruks" også. Dog litt usikker på om gemdales er like aktive som de var for noen år tilbake(og får vist frem like mange individer som før). Ikke for at bruks alltid er bedre, men jeg tenker at de som virkelig fokuserer på å få resultater og prestasjoner og både hunder og valpekjøpere av  et vist kaliber må ha jevnt over gode hunder (også mentalt). Og spesielt der hvor de er flinke til å teste i bredde og ikke bare en og annen valp her og der kommer jo mer frem, av det mentale iallefall. Ellers er de vell stort sett veldig flinke til å mentalteste i sverige, og vil anta finland og uten at jeg har sett så mye i den retningen på kortis, men de bruker jo å være det finnene. Sykdom er det vell verre med, iallefall den typen som ikke blir registrert på nett. Der aner jeg ikke hvem som er bedre og hvem man bør styre unna. Ellers ser jeg, etter å ha vært med i kortis gruppa på facebook noen år at det er en del oppdrettere man fint kan styre unna, og om det er mange slike er det lett å tenke at det ikke er rart at det er noen mentale brister rundt om kring. 

Endret av Malamuten
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 26.9.2018 at 9:47 PM, Red Merle skrev:

Usikker på hva du mener i fomuleringen din, men helt fritt for sykdom finnes ikke? Din hund har rundt 10 felles slektninger med han jeg hadde... Men så skal det sies at dette er hunder som går igjen i de fleste tavler. Men det betyr jo ikke at alle er/blir syke. Men det er verdt å tenke på at det er mye av de samme hundene som går igjen både hos de friske og de som et syke ( da allergier, epilepsi osv).

Blir vel butcha nå, men det er lett å bli blendet av all fremsakkingen av kortiser. Og de ER virkelig fine hunder, men det er mye grums som ikke blir snakka om.

Og begge oppdretterene du anbefaler, OG den du evnt skulle ønske en valp ifra, har like mange slektninger med den du også hadde, sånn for å nevne det også, siden de driver med bunn og grunn samme linjer som jeg har, den hunden du presiserer ovenfor alle sammen bare litt generasjonsforskjeller og litt andre ledd :) 

Det ER mye av de samme hundene i stamtavlen, og derfor gjelder det å høre litt rundt med oppdretterene om tidligere kull- hva har de av tilbakemelding der? Er det noen med forallergier eller vet dem ikke? Har de noen gang spurt? Er det noen som har dødd tidlig, og hvorfor? Epilepsi er ikke ukjent for rasen eller. 

Men i bunn og grunn er det en herlig og flott rase. Det ER grums i alle raser, men det gjelder å være bevisst på det. Jeg anbefaler å holde trådstarter å holde seg i skandinavia da kommunikasjon kan være noe lettere, samt informasjon, da det i utlandet blir sett mye av sykdommene som ikke finnes dna test  (desverre!) på som miljøpåvirkning og ikke tatt alvorlig, og det er utrolig synd :( Nesten vittig, Tyskland som har blitt en helt ekstremt land når det kommer til DNA tester der alle skal være fritt for alt, bryr seg ikke noe om allergi og mener dette er et nordisk fenomen... Faren til Red Merle sin hund ble solgt ned ditt, og har i etterkant hatt mange kull.

Håper du tar deg bryet red merle, med å sende inn at din hund ble avlivet nettopp av den grunn, for slik informasjon blir fort glemt og er viktig å ha med videre.
http://www.smooth-collie.net/view.php?id=10999 

 

Endret av Perfect Image
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...