Bjeffing på natten

[morju]

Har en schæfer tispe på nå 1 år og 9 måneder som har begynt å bjeffe om natten. Hun har gjort dette før men så gikk det over i 3 måneders tid, men nå et det tilbake. Klar over at det er vaktrase med lyd, men midt på natten når det ikke er noe ute av det normale utenfor er litt slitsomt. Har alltid tenkt at det er noe vokting rundt det, så har prøvd diverse ting mot det, få henne ut av sinnsstemningen, avlede, roe ned osv. Men er veldig redd for å på noen måte forsterke oppførselen.

 

Men en natt forrige uke la jeg meg på sofaen med henne så samboeren min skulle få sove i fred.  Vi bor i en leilighet og hun har tilgang til hele leiligheten inkludert soverommet. Men når jeg la meg med henne på sofaen i stua ble hun med en gang fornøyd, ikke et pip i løpet av natten og sov ved meg hele natten. Vi har vekslet mellom å sove på sofaen noen dager for å teste nå og hun er like rolig. 

 

Er det mulig at hun rett og slett er ensom om natten? Hun har tilgang til soverommet men det er ikke så god plass til henne som andre steder i leiligheten. Også kan det være at hun føler et «press» på å vokte leiligheten alene hvis vi er på soverommet, mens med meg hos henne så klarer hun å slappe av uten å måtte «passe på» alene. 

 

Er ikke noen hundeekspert og bare spekulerer. Men noen som har noen innspill til hvorfor hun holder på slik og hvordan å få henne til å sove gjennom natten?

[jma]

Tviler på at det har med vokting å gjøre om det er midt på natta uten at det skjer noe spesielt. Er nok heller kjedsomhet eller at hun er selskapssyk. Er det bedre om hun er ordentlig sliten etter feks lang tur på kvelden? Jeg ville prøvd å slite henne litt ut på kvelden, ikke bare fysisk, men gjerne mentalt med søk eller lydighetstrening feks, lagt meg på soverommet, og sett om det ble bedre da.

Endret 8. September 2018 av jma

[Malamuten]

1 hour ago, morju said:

Har en schæfer tispe på nå 1 år og 9 måneder som har begynt å bjeffe om natten. Hun har gjort dette før men så gikk det over i 3 måneders tid, men nå et det tilbake. Klar over at det er vaktrase med lyd, men midt på natten når det ikke er noe ute av det normale utenfor er litt slitsomt. Har alltid tenkt at det er noe vokting rundt det, så har prøvd diverse ting mot det, få henne ut av sinnsstemningen, avlede, roe ned osv. Men er veldig redd for å på noen måte forsterke oppførselen.

 

Men en natt forrige uke la jeg meg på sofaen med henne så samboeren min skulle få sove i fred.  Vi bor i en leilighet og hun har tilgang til hele leiligheten inkludert soverommet. Men når jeg la meg med henne på sofaen i stua ble hun med en gang fornøyd, ikke et pip i løpet av natten og sov ved meg hele natten. Vi har vekslet mellom å sove på sofaen noen dager for å teste nå og hun er like rolig. 

 

Er det mulig at hun rett og slett er ensom om natten? Hun har tilgang til soverommet men det er ikke så god plass til henne som andre steder i leiligheten. Også kan det være at hun føler et «press» på å vokte leiligheten alene hvis vi er på soverommet, mens med meg hos henne så klarer hun å slappe av uten å måtte «passe på» alene. 

 

Er ikke noen hundeekspert og bare spekulerer. Men noen som har noen innspill til hvorfor hun holder på slik og hvordan å få henne til å sove gjennom natten?

Først, om jeg forsto rett, hun sover egentlig på stua alene så du gikk ut til henne? Ikke du tok med deg hunden ut av soverommet å la dere på stua istedet? Bare sånn ifht at det kunne jo forklart at det er noen lyder hun hører på soverommet feks som ikke er så fremtredende på stua. Mens om hun er alene på stua så kan det selvsagt være både at hun er ensom og det at hun er mindre trygg når hun er alene som da gjør henne mer var på feks lyder og dermed kan forklare hvorfor det roer seg når du er der. 

Men, egentlig litt uavhengig av hva og hvorfor osv, nå er det jo ikke en adferd hun har hatt hele tiden eller lenge av gangen, derfor kan dere nok ihvertfall trøste dere med at det neppe er noe som blir vedvarende  Mtp alder til hunder og varighet på forrige runde med bjeffing vil jeg tro at utviklingssprang kan ha mye med saken å gjøre. Hormoner som klusser i hode og kropp og gjør ting litt vanskelig i perioder. Evt løpetid/innbilt svangerskap da siden det er en tispe. 

Dere kan jo selvsagt prøve å overse å se om det hjelper (på sikt), men her er gjennomføring viktig da. Da må dere gjennomføre, hver gang. Viss ikke vil det nok heller bare gjøre ting verre. Dog tviler jeg på at dere gjør noen skade ved å ha en mer direkte tilnærming heller, bare ikke stress med det, og ikke bli sint på henne. Avled, ligg sammen med henne. Dog ville jeg nok helst satset på å gå å legge meg med hunden fra starten av, ikke vent til hun begynner å bjeffe også gå ut å legg deg med henne. En gang er ikke noe problem altså, heller det enn å tvinge igjennom en dum natt, men om dere vet at nå er det en sånn periode og at dere ikke orker den bjeffinga så prøv å heller være føre var  Kan det være løsning nok å åpne soveromsdøra å bare ha et gitter i døråpningen? Har dere prøvd å slite henne ut på kvelden før leggetid så hun sover tyngre/lengre/bedre?  Det meste hos hund handler jo om vaner og assosiasjoner, om hennes assosiasjon etterhvert blir at på natten sover vi bare og ingenting annet så er det ikke farlig at man har brukt aktivitet feks for å få på plass denne adferden, gjør det en stund også trapp ned litt gradvis over en periode så er det i boks uten at man trenger å slite ut bikkja vær kveld i uoverskuelig fremtid  Litt ekstra innsats mens det står på, men det byttes kanskje inn i bedre søvn og man trenger ikke å lage kompromiss på hvor hunden skal sove osv om man ikke ønsker det. Dog er det sjeldent et problem det heller, gi hunden støtte og selskap når den trenger det, de fleste sover hvor som helst igjen senere uansett. Mine ligger i senga fra dag en, men har ingen problem med å hverken sove på gulvet, i bur, i stua, i bilen, på fremmede plasser eller hva som helst senere. Og slike tilfeller kommer man jo i innimellom der andre setter reglene for deg eller spesielle situasjoner som krever spesielle tiltak.  

[morju]

12 timer siden, Malamuten skrev:

Først, om jeg forsto rett, hun sover egentlig på stua alene så du gikk ut til henne? Ikke du tok med deg hunden ut av soverommet å la dere på stua istedet? Bare sånn ifht at det kunne jo forklart at det er noen lyder hun hører på soverommet feks som ikke er så fremtredende på stua. Mens om hun er alene på stua så kan det selvsagt være både at hun er ensom og det at hun er mindre trygg når hun er alene som da gjør henne mer var på feks lyder og dermed kan forklare hvorfor det roer seg når du er der. 

Men, egentlig litt uavhengig av hva og hvorfor osv, nå er det jo ikke en adferd hun har hatt hele tiden eller lenge av gangen, derfor kan dere nok ihvertfall trøste dere med at det neppe er noe som blir vedvarende  Mtp alder til hunder og varighet på forrige runde med bjeffing vil jeg tro at utviklingssprang kan ha mye med saken å gjøre. Hormoner som klusser i hode og kropp og gjør ting litt vanskelig i perioder. Evt løpetid/innbilt svangerskap da siden det er en tispe. 

Dere kan jo selvsagt prøve å overse å se om det hjelper (på sikt), men her er gjennomføring viktig da. Da må dere gjennomføre, hver gang. Viss ikke vil det nok heller bare gjøre ting verre. Dog tviler jeg på at dere gjør noen skade ved å ha en mer direkte tilnærming heller, bare ikke stress med det, og ikke bli sint på henne. Avled, ligg sammen med henne. Dog ville jeg nok helst satset på å gå å legge meg med hunden fra starten av, ikke vent til hun begynner å bjeffe også gå ut å legg deg med henne. En gang er ikke noe problem altså, heller det enn å tvinge igjennom en dum natt, men om dere vet at nå er det en sånn periode og at dere ikke orker den bjeffinga så prøv å heller være føre var  Kan det være løsning nok å åpne soveromsdøra å bare ha et gitter i døråpningen? Har dere prøvd å slite henne ut på kvelden før leggetid så hun sover tyngre/lengre/bedre?  Det meste hos hund handler jo om vaner og assosiasjoner, om hennes assosiasjon etterhvert blir at på natten sover vi bare og ingenting annet så er det ikke farlig at man har brukt aktivitet feks for å få på plass denne adferden, gjør det en stund også trapp ned litt gradvis over en periode så er det i boks uten at man trenger å slite ut bikkja vær kveld i uoverskuelig fremtid  Litt ekstra innsats mens det står på, men det byttes kanskje inn i bedre søvn og man trenger ikke å lage kompromiss på hvor hunden skal sove osv om man ikke ønsker det. Dog er det sjeldent et problem det heller, gi hunden støtte og selskap når den trenger det, de fleste sover hvor som helst igjen senere uansett. Mine ligger i senga fra dag en, men har ingen problem med å hverken sove på gulvet, i bur, i stua, i bilen, på fremmede plasser eller hva som helst senere. Og slike tilfeller kommer man jo i innimellom der andre setter reglene for deg eller spesielle situasjoner som krever spesielle tiltak.  

Takk for bra svar!

 

Første gangen så lå hun alene i stua og jeg gikk ut til henne. Men nå så sover vi annenhver gang på sofaen for å være føre var. Tenker at hvis det blir mindre av det så vil hun gradvis avvenne seg det hvis hun gjør det mindre. 

 

Har også tenkt alder. Ikke løpetid eller innbilt svangerskap for det ble hun sterilisert for for 5 måneder siden. Da holdt hun også på slik bare mye værre, men teller ikke den episoden pga. det var innbilt svangerskap som gjorde henne små gal.

Har prøvd å ignorere men da holder hun på så lenge, av og på hele natten. Kan være at pga. tidligere metoder at det krever enda strengere ignorering så hun ikke tror hun får noe ved å fortsette. Så da får ikke vi sove og det sjenerer andre som bor over oss. Så det vil vi helst ikke, selvom det kanskje er den letteste måten. Må definitivt bli flinkere til å ikke bli sint i stemmen og kroppsspråk, bare veldig vanskelig når klokken er 04:00 og man skal på jobb 0700 Hele leiligheten er åpen inkludert soverommet, så hun kan sove hvor hun selv vil. Eller mente du å bruke gitter for å holde henne inne på soverommet? 

Har prøvd å slite henne ut på siste tur, lange turer med hjernetrim, hundeparken, alt mulig. Virker ikke som det har noen innvirkning på om hun bjeffer eller ikke. Er bare som sagt redd for å forsterke noe, hun tar assosiasjoner så fort, så vil samtidig gi så lite oppmerksomhet som mulig. 

Hadde en periode hvis hun bjeffet måtte hun ligge på en plass til hun var rolig igjen så kunne hun gå å legge seg hvor hun ville. Gikk fint i noen uker, så begynte hun å stikke hodet inn soverommet, komme med et bjeff og så løpe å legge seg på plassen å være rolig. Så når hun fikk gå igjen gjorde hun det samme, var liksom bare for å få oppmerksomhet virket det som

[Malamuten]

7 hours ago, morju said:

Takk for bra svar!

 

Første gangen så lå hun alene i stua og jeg gikk ut til henne. Men nå så sover vi annenhver gang på sofaen for å være føre var. Tenker at hvis det blir mindre av det så vil hun gradvis avvenne seg det hvis hun gjør det mindre. 

 

Har også tenkt alder. Ikke løpetid eller innbilt svangerskap for det ble hun sterilisert for for 5 måneder siden. Da holdt hun også på slik bare mye værre, men teller ikke den episoden pga. det var innbilt svangerskap som gjorde henne små gal.

Har prøvd å ignorere men da holder hun på så lenge, av og på hele natten. Kan være at pga. tidligere metoder at det krever enda strengere ignorering så hun ikke tror hun får noe ved å fortsette. Så da får ikke vi sove og det sjenerer andre som bor over oss. Så det vil vi helst ikke, selvom det kanskje er den letteste måten. Må definitivt bli flinkere til å ikke bli sint i stemmen og kroppsspråk, bare veldig vanskelig når klokken er 04:00 og man skal på jobb 0700 Hele leiligheten er åpen inkludert soverommet, så hun kan sove hvor hun selv vil. Eller mente du å bruke gitter for å holde henne inne på soverommet? 

Har prøvd å slite henne ut på siste tur, lange turer med hjernetrim, hundeparken, alt mulig. Virker ikke som det har noen innvirkning på om hun bjeffer eller ikke. Er bare som sagt redd for å forsterke noe, hun tar assosiasjoner så fort, så vil samtidig gi så lite oppmerksomhet som mulig. 

Hadde en periode hvis hun bjeffet måtte hun ligge på en plass til hun var rolig igjen så kunne hun gå å legge seg hvor hun ville. Gikk fint i noen uker, så begynte hun å stikke hodet inn soverommet, komme med et bjeff og så løpe å legge seg på plassen å være rolig. Så når hun fikk gå igjen gjorde hun det samme, var liksom bare for å få oppmerksomhet virket det som

Sikkert alder ja vil jeg tro ?

Hvordan er hun å ha i hus ellers? Med unntak av lyd, er hun rolig? Ligger på vent? Maser? Tråkker rundt? Eller sover hun dypt å er generelt avslappet? Er det noen faste tidspunkt hun begynner? Feks ut på morgenen? Eller er det når som helst også på kvelden rett etter legging? Hva med dagtid, bjeffer hun slik da og?

Hmm, om hun har tilgang til soverommet så er det vell neppe at hun er alene som er problemet, for da er hun jo strengt tatt ikke alene, men høres mer ut som mas da. Eller bare uro fordi hun er litt i ulage selvsagt. Dere kan jo selvsagt prøve å stenge henne inne på soverommet en dag å se om det er nok siden hun roer seg om dere ligger på stua.

Men om dere ligger på stua hele natten, er hun da stille hele natten?

Og sånn ellers, det er stort ikke så farlig å gi respons, men greit å holde responsen så kjedelig som mulig. Feks er rolig og bestemt gå å legg deg og ikke noe mer og gjenta. Da får de ikke så mye ut av det uansett.

 

[morju]

15 timer siden, Malamuten skrev:

Sikkert alder ja vil jeg tro ?

Hvordan er hun å ha i hus ellers? Med unntak av lyd, er hun rolig? Ligger på vent? Maser? Tråkker rundt? Eller sover hun dypt å er generelt avslappet? Er det noen faste tidspunkt hun begynner? Feks ut på morgenen? Eller er det når som helst også på kvelden rett etter legging? Hva med dagtid, bjeffer hun slik da og?

Hmm, om hun har tilgang til soverommet så er det vell neppe at hun er alene som er problemet, for da er hun jo strengt tatt ikke alene, men høres mer ut som mas da. Eller bare uro fordi hun er litt i ulage selvsagt. Dere kan jo selvsagt prøve å stenge henne inne på soverommet en dag å se om det er nok siden hun roer seg om dere ligger på stua.

Men om dere ligger på stua hele natten, er hun da stille hele natten?

Og sånn ellers, det er stort ikke så farlig å gi respons, men greit å holde responsen så kjedelig som mulig. Feks er rolig og bestemt gå å legg deg og ikke noe mer og gjenta. Da får de ikke så mye ut av det uansett.

 

Ellers er hun rolig og flink i løpet av dagen. Klarer å være alene veldig lenge uten problemer. Selv hvis hun føler at hun burde ha hatt en tur nå, klarer hun å vente rolig til vi begynner å kle på oss, da blir det litt baluba, men det er greit synes jeg. Sjelden det er noe bjeffing på dagtid bortsett fra hvis hun blir skikkelig misfornøyd med noe. Slapper alltid av mellom turene og er i dyp søvn. 

 

Hun begynner veldig ofte med bjeffing i det vi skrur av lys og går å legger oss, da kommer det ofte noen bjeff. Bortsett fra det kan det være alt fra vi legger oss til vi står opp. 

 

Hun har i perioder sovet på soverommet, men er ikke så god pass til henne der og hun har lite oversikt. Har prøvd å ha henne inne på soverommet, men tror ikke hun liker å ikke kunne gå ut så da bjeffer hun, og inne på soverommet så rister alt og helt grusomt å våkne av, ikke like ille hvis lyden kommer fra stua. 

 

Har ligget på stua en stund nå, og hun er betraktelig roligere. Hvis hun bjeffer så er det mye lettere å roe henne ned igjen. Pleier bare å be henne legge seg ved meg eller hvis hun ligger der be henne være stille på en rolig måte. 

 

Så håper at hvis vi fortsetter med dette en stund å så avvenne henne med å legge oss på soverommet igjen etter noen uker å se om hun gir seg. Høres det fornuftig ut?

 

[Malamuten]

2 hours ago, morju said:

Ellers er hun rolig og flink i løpet av dagen. Klarer å være alene veldig lenge uten problemer. Selv hvis hun føler at hun burde ha hatt en tur nå, klarer hun å vente rolig til vi begynner å kle på oss, da blir det litt baluba, men det er greit synes jeg. Sjelden det er noe bjeffing på dagtid bortsett fra hvis hun blir skikkelig misfornøyd med noe. Slapper alltid av mellom turene og er i dyp søvn. 

 

Hun begynner veldig ofte med bjeffing i det vi skrur av lys og går å legger oss, da kommer det ofte noen bjeff. Bortsett fra det kan det være alt fra vi legger oss til vi står opp. 

 

Hun har i perioder sovet på soverommet, men er ikke så god pass til henne der og hun har lite oversikt. Har prøvd å ha henne inne på soverommet, men tror ikke hun liker å ikke kunne gå ut så da bjeffer hun, og inne på soverommet så rister alt og helt grusomt å våkne av, ikke like ille hvis lyden kommer fra stua. 

 

Har ligget på stua en stund nå, og hun er betraktelig roligere. Hvis hun bjeffer så er det mye lettere å roe henne ned igjen. Pleier bare å be henne legge seg ved meg eller hvis hun ligger der be henne være stille på en rolig måte. 

 

Så håper at hvis vi fortsetter med dette en stund å så avvenne henne med å legge oss på soverommet igjen etter noen uker å se om hun gir seg. Høres det fornuftig ut?

 

Jeg ville prøvd det ja, se an når hun begynner å være rolig når dere gjør klart for å legge dere, drøy det enda en liten periode etter det så det får befestet seg også prøv igjen?

[morju]

17 timer siden, Malamuten skrev:

Jeg ville prøvd det ja, se an når hun begynner å være rolig når dere gjør klart for å legge dere, drøy det enda en liten periode etter det så det får befestet seg også prøv igjen?

Da prøver vi på det. Tusen takk for god hjelp ?