Gå til innhold
Hundesonen.no

Bjeffing på natten


morju
 Share

Recommended Posts

Har en schæfer tispe på nå 1 år og 9 måneder som har begynt å bjeffe om natten. Hun har gjort dette før men så gikk det over i 3 måneders tid, men nå et det tilbake. Klar over at det er vaktrase med lyd, men midt på natten når det ikke er noe ute av det normale utenfor er litt slitsomt. Har alltid tenkt at det er noe vokting rundt det, så har prøvd diverse ting mot det, få henne ut av sinnsstemningen, avlede, roe ned osv. Men er veldig redd for å på noen måte forsterke oppførselen.

 

Men en natt forrige uke la jeg meg på sofaen med henne så samboeren min skulle få sove i fred.  Vi bor i en leilighet og hun har tilgang til hele leiligheten inkludert soverommet. Men når jeg la meg med henne på sofaen i stua ble hun med en gang fornøyd, ikke et pip i løpet av natten og sov ved meg hele natten. Vi har vekslet mellom å sove på sofaen noen dager for å teste nå og hun er like rolig. 

 

Er det mulig at hun rett og slett er ensom om natten? Hun har tilgang til soverommet men det er ikke så god plass til henne som andre steder i leiligheten. Også kan det være at hun føler et «press» på å vokte leiligheten alene hvis vi er på soverommet, mens med meg hos henne så klarer hun å slappe av uten å måtte «passe på» alene. 

 

Er ikke noen hundeekspert og bare spekulerer. Men noen som har noen innspill til hvorfor hun holder på slik og hvordan å få henne til å sove gjennom natten?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tviler på at det har med vokting å gjøre om det er midt på natta uten at det skjer noe spesielt. Er nok heller kjedsomhet eller at hun er selskapssyk. Er det bedre om hun er ordentlig sliten etter feks lang tur på kvelden? Jeg ville prøvd å slite henne litt ut på kvelden, ikke bare fysisk, men gjerne mentalt med søk eller lydighetstrening feks, lagt meg på soverommet, og sett om det ble bedre da.

Endret av jma
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, morju said:

Har en schæfer tispe på nå 1 år og 9 måneder som har begynt å bjeffe om natten. Hun har gjort dette før men så gikk det over i 3 måneders tid, men nå et det tilbake. Klar over at det er vaktrase med lyd, men midt på natten når det ikke er noe ute av det normale utenfor er litt slitsomt. Har alltid tenkt at det er noe vokting rundt det, så har prøvd diverse ting mot det, få henne ut av sinnsstemningen, avlede, roe ned osv. Men er veldig redd for å på noen måte forsterke oppførselen.

 

Men en natt forrige uke la jeg meg på sofaen med henne så samboeren min skulle få sove i fred.  Vi bor i en leilighet og hun har tilgang til hele leiligheten inkludert soverommet. Men når jeg la meg med henne på sofaen i stua ble hun med en gang fornøyd, ikke et pip i løpet av natten og sov ved meg hele natten. Vi har vekslet mellom å sove på sofaen noen dager for å teste nå og hun er like rolig. 

 

Er det mulig at hun rett og slett er ensom om natten? Hun har tilgang til soverommet men det er ikke så god plass til henne som andre steder i leiligheten. Også kan det være at hun føler et «press» på å vokte leiligheten alene hvis vi er på soverommet, mens med meg hos henne så klarer hun å slappe av uten å måtte «passe på» alene. 

 

Er ikke noen hundeekspert og bare spekulerer. Men noen som har noen innspill til hvorfor hun holder på slik og hvordan å få henne til å sove gjennom natten?

Først, om jeg forsto rett, hun sover egentlig på stua alene så du gikk ut til henne? Ikke du tok med deg hunden ut av soverommet å la dere på stua istedet? Bare sånn ifht at det kunne jo forklart at det er noen lyder hun hører på soverommet feks som ikke er så fremtredende på stua. Mens om hun er alene på stua så kan det selvsagt være både at hun er ensom og det at hun er mindre trygg når hun er alene som da gjør henne mer var på feks lyder og dermed kan forklare hvorfor det roer seg når du er der. 

Men, egentlig litt uavhengig av hva og hvorfor osv, nå er det jo ikke en adferd hun har hatt hele tiden eller lenge av gangen, derfor kan dere nok ihvertfall trøste dere med at det neppe er noe som blir vedvarende :) Mtp alder til hunder og varighet på forrige runde med bjeffing vil jeg tro at utviklingssprang kan ha mye med saken å gjøre. Hormoner som klusser i hode og kropp og gjør ting litt vanskelig i perioder. Evt løpetid/innbilt svangerskap da siden det er en tispe. 

Dere kan jo selvsagt prøve å overse å se om det hjelper (på sikt), men her er gjennomføring viktig da. Da må dere gjennomføre, hver gang. Viss ikke vil det nok heller bare gjøre ting verre. Dog tviler jeg på at dere gjør noen skade ved å ha en mer direkte tilnærming heller, bare ikke stress med det, og ikke bli sint på henne. Avled, ligg sammen med henne. Dog ville jeg nok helst satset på å gå å legge meg med hunden fra starten av, ikke vent til hun begynner å bjeffe også gå ut å legg deg med henne. En gang er ikke noe problem altså, heller det enn å tvinge igjennom en dum natt, men om dere vet at nå er det en sånn periode og at dere ikke orker den bjeffinga så prøv å heller være føre var :) Kan det være løsning nok å åpne soveromsdøra å bare ha et gitter i døråpningen? Har dere prøvd å slite henne ut på kvelden før leggetid så hun sover tyngre/lengre/bedre?  Det meste hos hund handler jo om vaner og assosiasjoner, om hennes assosiasjon etterhvert blir at på natten sover vi bare og ingenting annet så er det ikke farlig at man har brukt aktivitet feks for å få på plass denne adferden, gjør det en stund også trapp ned litt gradvis over en periode så er det i boks uten at man trenger å slite ut bikkja vær kveld i uoverskuelig fremtid :) Litt ekstra innsats mens det står på, men det byttes kanskje inn i bedre søvn og man trenger ikke å lage kompromiss på hvor hunden skal sove osv om man ikke ønsker det. Dog er det sjeldent et problem det heller, gi hunden støtte og selskap når den trenger det, de fleste sover hvor som helst igjen senere uansett. Mine ligger i senga fra dag en, men har ingen problem med å hverken sove på gulvet, i bur, i stua, i bilen, på fremmede plasser eller hva som helst senere. Og slike tilfeller kommer man jo i innimellom der andre setter reglene for deg eller spesielle situasjoner som krever spesielle tiltak.  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 timer siden, Malamuten skrev:

Først, om jeg forsto rett, hun sover egentlig på stua alene så du gikk ut til henne? Ikke du tok med deg hunden ut av soverommet å la dere på stua istedet? Bare sånn ifht at det kunne jo forklart at det er noen lyder hun hører på soverommet feks som ikke er så fremtredende på stua. Mens om hun er alene på stua så kan det selvsagt være både at hun er ensom og det at hun er mindre trygg når hun er alene som da gjør henne mer var på feks lyder og dermed kan forklare hvorfor det roer seg når du er der. 

Men, egentlig litt uavhengig av hva og hvorfor osv, nå er det jo ikke en adferd hun har hatt hele tiden eller lenge av gangen, derfor kan dere nok ihvertfall trøste dere med at det neppe er noe som blir vedvarende :) Mtp alder til hunder og varighet på forrige runde med bjeffing vil jeg tro at utviklingssprang kan ha mye med saken å gjøre. Hormoner som klusser i hode og kropp og gjør ting litt vanskelig i perioder. Evt løpetid/innbilt svangerskap da siden det er en tispe. 

Dere kan jo selvsagt prøve å overse å se om det hjelper (på sikt), men her er gjennomføring viktig da. Da må dere gjennomføre, hver gang. Viss ikke vil det nok heller bare gjøre ting verre. Dog tviler jeg på at dere gjør noen skade ved å ha en mer direkte tilnærming heller, bare ikke stress med det, og ikke bli sint på henne. Avled, ligg sammen med henne. Dog ville jeg nok helst satset på å gå å legge meg med hunden fra starten av, ikke vent til hun begynner å bjeffe også gå ut å legg deg med henne. En gang er ikke noe problem altså, heller det enn å tvinge igjennom en dum natt, men om dere vet at nå er det en sånn periode og at dere ikke orker den bjeffinga så prøv å heller være føre var :) Kan det være løsning nok å åpne soveromsdøra å bare ha et gitter i døråpningen? Har dere prøvd å slite henne ut på kvelden før leggetid så hun sover tyngre/lengre/bedre?  Det meste hos hund handler jo om vaner og assosiasjoner, om hennes assosiasjon etterhvert blir at på natten sover vi bare og ingenting annet så er det ikke farlig at man har brukt aktivitet feks for å få på plass denne adferden, gjør det en stund også trapp ned litt gradvis over en periode så er det i boks uten at man trenger å slite ut bikkja vær kveld i uoverskuelig fremtid :) Litt ekstra innsats mens det står på, men det byttes kanskje inn i bedre søvn og man trenger ikke å lage kompromiss på hvor hunden skal sove osv om man ikke ønsker det. Dog er det sjeldent et problem det heller, gi hunden støtte og selskap når den trenger det, de fleste sover hvor som helst igjen senere uansett. Mine ligger i senga fra dag en, men har ingen problem med å hverken sove på gulvet, i bur, i stua, i bilen, på fremmede plasser eller hva som helst senere. Og slike tilfeller kommer man jo i innimellom der andre setter reglene for deg eller spesielle situasjoner som krever spesielle tiltak.  

Takk for bra svar!

 

Første gangen så lå hun alene i stua og jeg gikk ut til henne. Men nå så sover vi annenhver gang på sofaen for å være føre var. Tenker at hvis det blir mindre av det så vil hun gradvis avvenne seg det hvis hun gjør det mindre. 

 

Har også tenkt alder. Ikke løpetid eller innbilt svangerskap for det ble hun sterilisert for for 5 måneder siden. Da holdt hun også på slik bare mye værre, men teller ikke den episoden pga. det var innbilt svangerskap som gjorde henne små gal.

Har prøvd å ignorere men da holder hun på så lenge, av og på hele natten. Kan være at pga. tidligere metoder at det krever enda strengere ignorering så hun ikke tror hun får noe ved å fortsette. Så da får ikke vi sove og det sjenerer andre som bor over oss. Så det vil vi helst ikke, selvom det kanskje er den letteste måten. Må definitivt bli flinkere til å ikke bli sint i stemmen og kroppsspråk, bare veldig vanskelig når klokken er 04:00 og man skal på jobb 0700 :P Hele leiligheten er åpen inkludert soverommet, så hun kan sove hvor hun selv vil. Eller mente du å bruke gitter for å holde henne inne på soverommet? 

Har prøvd å slite henne ut på siste tur, lange turer med hjernetrim, hundeparken, alt mulig. Virker ikke som det har noen innvirkning på om hun bjeffer eller ikke. Er bare som sagt redd for å forsterke noe, hun tar assosiasjoner så fort, så vil samtidig gi så lite oppmerksomhet som mulig. 

Hadde en periode hvis hun bjeffet måtte hun ligge på en plass til hun var rolig igjen så kunne hun gå å legge seg hvor hun ville. Gikk fint i noen uker, så begynte hun å stikke hodet inn soverommet, komme med et bjeff og så løpe å legge seg på plassen å være rolig. Så når hun fikk gå igjen gjorde hun det samme, var liksom bare for å få oppmerksomhet virket det som :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 hours ago, morju said:

Takk for bra svar!

 

Første gangen så lå hun alene i stua og jeg gikk ut til henne. Men nå så sover vi annenhver gang på sofaen for å være føre var. Tenker at hvis det blir mindre av det så vil hun gradvis avvenne seg det hvis hun gjør det mindre. 

 

Har også tenkt alder. Ikke løpetid eller innbilt svangerskap for det ble hun sterilisert for for 5 måneder siden. Da holdt hun også på slik bare mye værre, men teller ikke den episoden pga. det var innbilt svangerskap som gjorde henne små gal.

Har prøvd å ignorere men da holder hun på så lenge, av og på hele natten. Kan være at pga. tidligere metoder at det krever enda strengere ignorering så hun ikke tror hun får noe ved å fortsette. Så da får ikke vi sove og det sjenerer andre som bor over oss. Så det vil vi helst ikke, selvom det kanskje er den letteste måten. Må definitivt bli flinkere til å ikke bli sint i stemmen og kroppsspråk, bare veldig vanskelig når klokken er 04:00 og man skal på jobb 0700 :P Hele leiligheten er åpen inkludert soverommet, så hun kan sove hvor hun selv vil. Eller mente du å bruke gitter for å holde henne inne på soverommet? 

Har prøvd å slite henne ut på siste tur, lange turer med hjernetrim, hundeparken, alt mulig. Virker ikke som det har noen innvirkning på om hun bjeffer eller ikke. Er bare som sagt redd for å forsterke noe, hun tar assosiasjoner så fort, så vil samtidig gi så lite oppmerksomhet som mulig. 

Hadde en periode hvis hun bjeffet måtte hun ligge på en plass til hun var rolig igjen så kunne hun gå å legge seg hvor hun ville. Gikk fint i noen uker, så begynte hun å stikke hodet inn soverommet, komme med et bjeff og så løpe å legge seg på plassen å være rolig. Så når hun fikk gå igjen gjorde hun det samme, var liksom bare for å få oppmerksomhet virket det som :P

Sikkert alder ja vil jeg tro ?

Hvordan er hun å ha i hus ellers? Med unntak av lyd, er hun rolig? Ligger på vent? Maser? Tråkker rundt? Eller sover hun dypt å er generelt avslappet? Er det noen faste tidspunkt hun begynner? Feks ut på morgenen? Eller er det når som helst også på kvelden rett etter legging? Hva med dagtid, bjeffer hun slik da og?

Hmm, om hun har tilgang til soverommet så er det vell neppe at hun er alene som er problemet, for da er hun jo strengt tatt ikke alene, men høres mer ut som mas da. Eller bare uro fordi hun er litt i ulage selvsagt. Dere kan jo selvsagt prøve å stenge henne inne på soverommet en dag å se om det er nok siden hun roer seg om dere ligger på stua.

Men om dere ligger på stua hele natten, er hun da stille hele natten?

Og sånn ellers, det er stort ikke så farlig å gi respons, men greit å holde responsen så kjedelig som mulig. Feks er rolig og bestemt gå å legg deg og ikke noe mer og gjenta. Da får de ikke så mye ut av det uansett.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 timer siden, Malamuten skrev:

Sikkert alder ja vil jeg tro ?

Hvordan er hun å ha i hus ellers? Med unntak av lyd, er hun rolig? Ligger på vent? Maser? Tråkker rundt? Eller sover hun dypt å er generelt avslappet? Er det noen faste tidspunkt hun begynner? Feks ut på morgenen? Eller er det når som helst også på kvelden rett etter legging? Hva med dagtid, bjeffer hun slik da og?

Hmm, om hun har tilgang til soverommet så er det vell neppe at hun er alene som er problemet, for da er hun jo strengt tatt ikke alene, men høres mer ut som mas da. Eller bare uro fordi hun er litt i ulage selvsagt. Dere kan jo selvsagt prøve å stenge henne inne på soverommet en dag å se om det er nok siden hun roer seg om dere ligger på stua.

Men om dere ligger på stua hele natten, er hun da stille hele natten?

Og sånn ellers, det er stort ikke så farlig å gi respons, men greit å holde responsen så kjedelig som mulig. Feks er rolig og bestemt gå å legg deg og ikke noe mer og gjenta. Da får de ikke så mye ut av det uansett.

 

Ellers er hun rolig og flink i løpet av dagen. Klarer å være alene veldig lenge uten problemer. Selv hvis hun føler at hun burde ha hatt en tur nå, klarer hun å vente rolig til vi begynner å kle på oss, da blir det litt baluba, men det er greit synes jeg. Sjelden det er noe bjeffing på dagtid bortsett fra hvis hun blir skikkelig misfornøyd med noe. Slapper alltid av mellom turene og er i dyp søvn. 

 

Hun begynner veldig ofte med bjeffing i det vi skrur av lys og går å legger oss, da kommer det ofte noen bjeff. Bortsett fra det kan det være alt fra vi legger oss til vi står opp. 

 

Hun har i perioder sovet på soverommet, men er ikke så god pass til henne der og hun har lite oversikt. Har prøvd å ha henne inne på soverommet, men tror ikke hun liker å ikke kunne gå ut så da bjeffer hun, og inne på soverommet så rister alt og helt grusomt å våkne av, ikke like ille hvis lyden kommer fra stua. 

 

Har ligget på stua en stund nå, og hun er betraktelig roligere. Hvis hun bjeffer så er det mye lettere å roe henne ned igjen. Pleier bare å be henne legge seg ved meg eller hvis hun ligger der be henne være stille på en rolig måte. 

 

Så håper at hvis vi fortsetter med dette en stund å så avvenne henne med å legge oss på soverommet igjen etter noen uker å se om hun gir seg. Høres det fornuftig ut?

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 hours ago, morju said:

Ellers er hun rolig og flink i løpet av dagen. Klarer å være alene veldig lenge uten problemer. Selv hvis hun føler at hun burde ha hatt en tur nå, klarer hun å vente rolig til vi begynner å kle på oss, da blir det litt baluba, men det er greit synes jeg. Sjelden det er noe bjeffing på dagtid bortsett fra hvis hun blir skikkelig misfornøyd med noe. Slapper alltid av mellom turene og er i dyp søvn. 

 

Hun begynner veldig ofte med bjeffing i det vi skrur av lys og går å legger oss, da kommer det ofte noen bjeff. Bortsett fra det kan det være alt fra vi legger oss til vi står opp. 

 

Hun har i perioder sovet på soverommet, men er ikke så god pass til henne der og hun har lite oversikt. Har prøvd å ha henne inne på soverommet, men tror ikke hun liker å ikke kunne gå ut så da bjeffer hun, og inne på soverommet så rister alt og helt grusomt å våkne av, ikke like ille hvis lyden kommer fra stua. 

 

Har ligget på stua en stund nå, og hun er betraktelig roligere. Hvis hun bjeffer så er det mye lettere å roe henne ned igjen. Pleier bare å be henne legge seg ved meg eller hvis hun ligger der be henne være stille på en rolig måte. 

 

Så håper at hvis vi fortsetter med dette en stund å så avvenne henne med å legge oss på soverommet igjen etter noen uker å se om hun gir seg. Høres det fornuftig ut?

 

Jeg ville prøvd det ja, se an når hun begynner å være rolig når dere gjør klart for å legge dere, drøy det enda en liten periode etter det så det får befestet seg også prøv igjen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Jeg har en fantastisk unghund, Harry, på 11 måneder. Helt siden vi fikk ham, har vi lagt stor vekt på miljøtrening og sosialisering, og han har alltid virket som en trygg og tøff valp.   De siste månedene har det imidlertid skjedd en endring - han har begynt å varselbjeffe mer på mennesker, spesielt når de dukker opp brått og skremmer ham, selv om de er på grei avstand.   Når dette skjer, stivner kroppsspråket hans, og han virker redd. Jeg får ikke kontakt med ham i øyeblikket, og må bare vente til personen er langt nok unna til at han slapper av igjen. Ellers er han en sosial hund som trives med folk, så lenge han ser dem komme og ikke blir skremt.   Jeg lurer på hvorfor han plutselig har endret atferd på denne måten. Er det en vanlig fase i unghundperioden? Og viktigst av alt - hva kan jeg trene på for å hjelpe ham gjennom dette? Alle råd tas imot med stor takk!
    • Tusen takk! 🥰 Tusen takk! Spørs om ikke det blir malle asså 🙈🙈 drømmer om en stor, balansert og sosial hann malle 😍 Tusen takk! 🥰🥰 tiden går sykt fort!  Vi skal først ta en IGP2, og så krysser jeg fingra for at vi også får tatt IGP3 ila året 😁    vi tok røntgen av rygg på fredagen, litt pga jeg har tenkt på å gjøre det uansett, og litt fordi hun alltid har hatt dårlig hopp teknikk. Alt så helt fint ut, og veterinæren sa til og med at det så overraskende bra ut til at hun var en 6 år gammel igp hund. 👏🏼👏🏼👏🏼    
    • Flere hundeskoler og instruktører tilbyr dette. Lundqvist hundeskole har også et teorikurs som kan være veldig nyttig før man skaffer seg hund. Å få oppdrettere til å kreve det tror jeg nok heller er en dårlig idé. En oppdretter vil at kjøper skal ha satt seg grundig inn i deres rase. Hvis et slikt kurs skal dekke alle raser og hundetyper grundig nok så vil det bli veldig langdrygt og kjedelig når man går gjennom de rasene som ikke er relevante for en person. Om jeg står mellom cocker spaniel og golden retriever er jeg ikke interessert i å høre om husky, vorsteh, bulldog og pekingneser. I tillegg har folk veldig ulike forutsetninger. Selv om man ikke har hatt  hund er det stor forskjell på folks erfaring og omgang med både hunder og andre dyr. Det er veldig fint at det er et tilbud som finnes, men en formalisering tror jeg koster mer enn det nytter.  
    • Det holdes valpekurs, kurs i hverdagslydighet, kurs i passering osv osv. Hva med å utvikle et "forkurs"? Altså et kurs for folk som skal skaffe seg hund for første gang. Et kurs som gir veiledning hva de enkelte rasene krever. Folk får hjelp til å velge hund som passer den enkelte. Dette kurset kan knyttes opp til seriøse oppdrettere som krever dette kurset av førstegangskjøpere. Altså "skal du kjøpe valp av meg, må du ha dette kurset først".
    • Problemet vedvarer. Ede er villig til å sitte, dekke og stå uten lure, no problem. Han VAR villig til å komme fra avstand og svinge bakparten inn i utgangsstilling også på bare verbal cue. Hva som har skjedd vet jeg ikke, men han NEKTER nå plent å gå i utgansstilling uten lure. Veiledende hånd uten godbit i blir han genuint fornærmet av. Tar det som et hån og fnyser i moralsk disgust mot den nedlatende frekkheten han synes det er fra meg. Han er så STA på det der nå, da han et øyeblikk lot seg lure av at det luktet av hånden, og lot seg lede et stykke, så svingte han inn bak og stakk hodet mellom bena mine istedenfor da han oppdaget at hånden var tom. Ikke sjans at han nedlater seg til å gå i utgangsstilling på mine premisser. Han KAN ordet. Jeg VET at han KAN det ordet, for han VAR stabil på å utføre, men somehow har han nå endret reglene, og det holder ikke å presentere en godbit i den andre hånden når jeg ber ham heller, den må være i venstre hånd.  Det er så utrolig hva som foregår inni det hodet der. Bare 4 mnd gammel og er så STA på å oppdra meg til å adlyde ham. Jeg er sta og tålmodig selv og lar ham ikke oppnå hva han vil med det der, men det får meg til å grue meg intenst til puberteten hans.  'Teppe!' går smooth da. Fikk nettopp spise et helt kjøttmåltid i fred med en vakkert selvbehersket Ede på teppet. Har skjønt hva som lønner seg i den sammenhengen. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...