Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei, er det noen som har erfaringer med askesmykke? 

Jeg har en urne her hjemme og lurte på om det muligens gikk an å lage et askesmykke i etterkant og om noen vet sånn ca priser?

Det var mange selskaper som tilbyr dette så derfor ville jeg se om noen har erfaringer om dette :)

 

Skrevet

Det kommer helt an på hva slags smykke du vil ha!

For klasskule/perle/hjerte ligger prisen på rundt 1500,- ser jeg, men det finnes jo andre muligheter. Små urner man kan ha rundt halsen og slikt. Selv har jeg asken etter min forrige (bortgjemt i en plastkrukke), og når jeg en dag blir rik skal jeg presse den om til en diamant, haha.

Send litt meldinger til folk - det skal ikke være noe problem å få laget det i ettertid, da sender du bare inn litt av asken :)

Skrevet

Viktig å tenke over at smykker er noe man ganske enkelt kan miste (kjeder kan ryke, sten kan løsne fra ring etc). Har selv mistet smykker som hadde sentimental verdi for meg, og om det er det eneste man hadde hatt igjen etter et elsket kjæledyr, hadde det jo ikke akkurat vært noe gøy, så bare ønsket å belyse det. Selv har jeg en veldig fin urne i messing formet som et hjerte på stativ etter min forrige hund. 

Skrevet
1 time siden, Stjerneskinn skrev:

Viktig å tenke over at smykker er noe man ganske enkelt kan miste (kjeder kan ryke, sten kan løsne fra ring etc). Har selv mistet smykker som hadde sentimental verdi for meg, og om det er det eneste man hadde hatt igjen etter et elsket kjæledyr, hadde det jo ikke akkurat vært noe gøy, så bare ønsket å belyse det. Selv har jeg en veldig fin urne i messing formet som et hjerte på stativ etter min forrige hund. 

Et veldig viktig poeng.

Jeg har aldri sett dette laget av aske fra dyr, men så et program på TV  om diamantsmykker laget av menneskelig aske. Da viste de også en datter som fikk et smykke laget av asken til sin avdøde mor, og hun mistet smykket. Det var helt grusomt, hun mistet det eneste som var igjen etter moren sin ?.

Det gjorde så inntrykk på meg at jeg ikke ville turt det.

  • Like 1
Skrevet (endret)
På 9.9.2018 at 5:58 PM, Stjerneskinn skrev:

Viktig å tenke over at smykker er noe man ganske enkelt kan miste (kjeder kan ryke, sten kan løsne fra ring etc). Har selv mistet smykker som hadde sentimental verdi for meg, og om det er det eneste man hadde hatt igjen etter et elsket kjæledyr, hadde det jo ikke akkurat vært noe gøy, så bare ønsket å belyse det. Selv har jeg en veldig fin urne i messing formet som et hjerte på stativ etter min forrige hund. 

Når man lager diamanter bruker man alt, men til steinsmykker blander de bare inn en teskje aske, så da har man jo nesten hele hunden igjen om man skulle miste det ?

Endret av Ia
  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...