Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hvordan var din første erfaring med å starte i en offisiell konkurranse? Hvilke hundesport var det? Var du godt forberedt? Var det en positiv opplevelse (til tross/på grunn av resultater)? Ble du motivert til å starte flere ganger osv

Min første start var for mange år siden med min første hund. Vi startet i LP etter at andre mente vi var klar. (Jeg trodde selv vi burde være mer "perfekt" før vi startet). Var skrekkelig nervøs, men dommeren gjorde min første erfaring med slike konkurranser til en veldig positiv opplevelse. Han var kjempehyggelig, og dermed slappet jeg mer av.

Det som var positivt var at jeg faktisk turde å starte, at dommeren var hyggelig, og at vi kom oss gjennom alle øvelsene. Dvs vi fikk sølvmerket, som jeg ble skrekkelig stolt av. (Andre blir ofte skuffet fordi de ikke fikk opprykk, men det brydde jeg meg ikke om at jeg ikke fikk).

Jeg erfarte at man måtte ikke være et super-hundemenneske for å starte. Man må ikke være perfekt for å prøve. Min første gang var heldigvis bra!

Skrevet (endret)

Vår aller første offisielle start var blodspor. Og verken jeg eller hunden var spesielt godt forberedt, hun hadde ikke trent alle momentene engang :lol: Men det gikk over all forventning, det ble en 2. premie og definitivt en positiv opplevelse som ga motivasjon til å fortsette. I dag er hun Norsk Viltsporchampion.

Vi startet også rally uten å egentlig være klare for det (kunne ikke alle skiltene :lol:), og jeg tror heller ikke man skal være så opptatt av at alt må være "perfekt". Konkurransesettingen er jo også noe som må trenes på, og en veldig fin pekepinn på hva man bør fokusere litt ekstra på i treningen.

Endret av Wilhelmina
Skrevet

Vi hadde vår første start noengang i juli i en noseworkkonkurranse. Vi meldte oss på kun for at det var vår egen klubb som arrangerte. Det gikk over all forventning. Ivrig hadde nettopp fylt 9 mnd, og vi hadde fått lite trening i forkant, så jeg trodde jeg måtte trekke han i løpet av konkurransen siden det er fire søk fordelt på en hel dag. Jeg ble litt redd da jeg så områdene vi skulle søke på, for de var mye større enn vi hadde trent på, og i tillegg hadde vi aldri søkt med ukjente funn, jeg hadde alltid visst hvor funnet var. Alt i alt gikk det kjempebra, Ivrig jobbet bare bedre og bedre for hvert søk, og han fant alle funnene raskt, men jeg ville ikke risikere å miste 25 poeng hvis jeg sa funn på feil sted, så jeg sa funn da han markerte for andre gang. Tenkte jeg heller ville bruke litt tid og safe litt. På kjøretøysøket fikk vi to store skogsmaskiner, og da vi bare hadde begynt på andre kjøretøyet hadde vi 30 sek igjen, så jeg fikk litt panikk. Det viste seg at Ivrig hadde funnet lukta ganske raskt, kanskej etter 15-30 sek, men han markerte ikke, så jeg ble usikker på om det var funnstedet eller om han fikk fert fra et annet sted på kjøretøyet. Tiden gikk desverre ut. Så hunden jobbet superbra, jeg må bare lære meg å lese hunden min. Alt i alt endre vi på en fjerdeplass av 12-13, så det var ikke verst :D Det inspirerte til å prøve flere ganger :)

Skrevet

Jeg tipper vår første konkurranse var agility. Det gikk ikke så bra om jeg husker rett. Jeg startet alt for tidlig, hunden min kunne ikke nok til å gå konkurranse egentlig. Jeg tror hun løp av banen og gjorde masse feil :lol: Men det har heldigvis ikke skremt meg fra å konkurrere. Vi fortsatte nå å konkurrere vi, selv om vi ikke var helt klar for det. Det gikk jo bra tilslutt. 

Skrevet

Min og Blaze sin debut i lydighetsringen gikk ikke spesielt bra. Han reiste seg fra fellesdekken og deretter fulgte det to store hunder på og jagde han rundt på stevneplassen. Hadde jeg hatt mer erfaring den gangen hadde jeg aldri lagt han i dekk med den ene hunden der, men man lærer så lenge man lever heldigvis. 

Jeg var godt forberedt og han kunne alle øvelsene, men manglet evne til å holde fokus og var nokså berørt av miljøet rundt. Jeg ga meg ikke etter det og hadde noen alrighte starter etterpå og fikk til slutt opprykk, men har ikke startet mer siden.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...