Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Fa har vi gått til innkjøp av sele, og hun HATER den! Tok den på første gang idag (etter kun å ha prøvd den på i butikken) og hun blir helt paralysert.. vil ikke bevege seg, legger eller setter seg ned og gir uttrykk for å være veldig ulykkelig.. klynker og kommer til meg for trøst. Kan legge til at hun ikke er komfortabel med halsbånd heller. Vi har ikke hatt henne en uke enda engang, og hun bruker ikke halsbånd eller sele inne eller i hagen. Så det er tydelig at dette er veldig fremmed og skummelt for henne (naturlig nok) Hun er 8,5 uke gammel. Hva gjør jeg for å få hun til å ville gå med selen? Trenger alle gode råd jeg kan få.. 

Skrevet

Belønn og belønn. Belønn når du tar den på og ha den litt løs så den ikke strammer noe sted. Bare la henne ha den på korte perioder gjennom dagen så hun venner seg til å ha den på. 

Skrevet (endret)

Jeg hadde gjort motsatt en masse belønning og kun korte perioder:

jeg hadde satt den på og latt henne mentalt jobbet seg gjennom dramaqueen-nykkene, og latt hverdagen gått videre.

Få fokuset over på noe annet, ut en tur i skogen eller på stranda..ja rett og slett gjør hverdagslige ting uten noe fuzz. 

Er en sele liksom, get a grip - aktig

 

ps: ser nå at hunden var 8,5 uker, så da passer ikke svaret mitt heeeelt

men fremdeles ville jeg ikke laget fuzz eller gitt uttrykk for at jeg delte hennes ulykkelige følelser

Endret av julnil
Skrevet
12 timer siden, Midas skrev:

Belønn og belønn. Belønn når du tar den på og ha den litt løs så den ikke strammer noe sted. Bare la henne ha den på korte perioder gjennom dagen så hun venner seg til å ha den på. 

Belønner masse, men hun kryper å gjemmer seg og vil liksom ikke ha godbiter heller når hun har den på. Hun er ikke redd den når den bare ligger fremme, og hun kan til og med bite på den osv - men det er bare helt til hun skjønner at den skal på... 

Skrevet
9 timer siden, julnil skrev:

Jeg hadde gjort motsatt en masse belønning og kun korte perioder:

jeg hadde satt den på og latt henne mentalt jobbet seg gjennom dramaqueen-nykkene, og latt hverdagen gått videre.

Få fokuset over på noe annet, ut en tur i skogen eller på stranda..ja rett og slett gjør hverdagslige ting uten noe fuzz. 

Er en sele liksom, get a grip - aktig

 

ps: ser nå at hunden var 8,5 uker, så da passer ikke svaret mitt heeeelt

men fremdeles ville jeg ikke laget fuzz eller gitt uttrykk for at jeg delte hennes ulykkelige følelser

Å belønne noe er ikke det samme som at jeg mener at hun skal sette seg ned og grine sammen med hunden :P Jeg er helt enig, ikke lat som det er noe greie med det. Ta på selen og lek med henne eller gå en tur. La henne gå med selen på. Dette er en tilvenning. Hun synes det er ekkelt fordi det er uvant, men hun må venne seg til sele og halsbånd, ellers blir det problematisk. Utstrål at det ikke er noen sak, det er bare en sele. 

Skrevet
1 time siden, Midas skrev:

Å belønne noe er ikke det samme som at jeg mener at hun skal sette seg ned og grine sammen med hunden :P Jeg er helt enig, ikke lat som det er noe greie med det. Ta på selen og lek med henne eller gå en tur. La henne gå med selen på. Dette er en tilvenning. Hun synes det er ekkelt fordi det er uvant, men hun må venne seg til sele og halsbånd, ellers blir det problematisk. Utstrål at det ikke er noen sak, det er bare en sele. 

Problemet er bare at hun blir helt «handlingslammet».. ikke snakk om at hun vil gå eller leke. Vil omtrent ikke ta imot godbiter engang.. ?

Skrevet

Jeg hadde litt av samme problemet da jeg skulle venne min til regndress. Hun mente at hun var handicappet og ikke kunne gå med dress på, så jeg brukte en del tid på å bygge positive assosiasjoner gjennom godbiter og morsomme opplevelser. Å presse hunder (og kanskje spesielt valper) gjennom noe bare fordi man selv synes det er en fillegreie synes jeg ikke noe om, at hunden uttrykker mistrivsel i stasjonen mener jeg man skal respektere og heller prøve og snu opplevelsen til noe positivt.

Skrevet
2 timer siden, Wilhelmina skrev:

Jeg hadde litt av samme problemet da jeg skulle venne min til regndress. Hun mente at hun var handicappet og ikke kunne gå med dress på, så jeg brukte en del tid på å bygge positive assosiasjoner gjennom godbiter og morsomme opplevelser. Å presse hunder (og kanskje spesielt valper) gjennom noe bare fordi man selv synes det er en fillegreie synes jeg ikke noe om, at hunden uttrykker mistrivsel i stasjonen mener jeg man skal respektere og heller prøve og snu opplevelsen til noe positivt.

Det er jo nettopp det jeg sier. Ho henne en positiv opplevelse med det og belønn/lek/gå tur. Samtidig tror jeg det har noe for seg at man som eier ikke synes synd på eller viser at en skjønner at det er trasig, men heller prøver å være positiv og bagatellisere det for hunden. Det hjelper ikke hunden at hun synes synd på den i situasjonen selv om man inni seg kanskje egentlig gjør det. Skjønner at det er vanskelig når hun blir helt handlingslammet, men hva om du tar en leke hun liker godt eller supergode godbiter? Vil hun da bevege seg med den? 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for gode innspill.  Du har absolutt gitt meg noe å tenke på i forhold til å støtte useriøs avl. Jeg har ikke tenkt på at jeg bidrar til det, selv om jeg ønsker å bruke en oppdretter jeg vet er seriøs. Jeg synes vannhundene blir litt for store, og kunne tenkt meg en hund mellom 10-15 kg, gjerne nærmere i 10 kg. Jeg har også hørt litt blandet om gemyttet på både portugisisk vannhund og spansk vannhund.  Puddel hadde sikkert vært det rette valget, da er det eventuelt mellom puddel som er mest aktuell. Utseendemessig er jeg nok litt fordomsfull og ser fr meg det glattklipte ansiktet og puddelsveis. I en sportsfrisyre ligner de jo veldig på mange av doodlene. Jeg kjenner ikke til veldig mange pudler, men har inntrykk av at noen kan være sensitive og litt skarpe. De kan virke litt bjeffete og ikke så sosiale. Det er jo bare basert på mitt inntrykk, så det kan være feil. Mye kan jo løses med å finne en god oppdretter der også.  Nå kan det jo hende at selv de seriøse oppdretterne på cobberdog lyver litt på gemyttet til cobberdogen, men jeg liker beskrivelsene av gemyttet og har inntrykk av at de fleste cobberdoger har et gemytt jeg kunne trives med. De er aktive og lettlærte, men samtidig har de en god avknapp og er familiehunder. De er jo i utgangspunktet en blanding av puddel, labrador og noe cockerspaniel. Nå vet jeg at man ikke får det beste fra alle rasene og at gemyttet kan variere, men de som har avlet på cobberdogen med linjer som går litt tilbake har jeg tro på at kan ha funnet en blanding med gode egenskaper.   
    • Jeg har ikke erfaring, men det er vel bare å prøve? Selv innså jeg etter en del år at det å være "lojal" til fôrmerker er bare tull. Hunder har ikke vondt av variasjon. Jeg ser heller på produksjonsland (mtp. transport og råvarekontroll), råvarer og kvalitet, og valgte heller nordiske produsenter framfor amerikanske eller andre land i Europa. Man ender såklart opp med favoritter, men noe variasjon ble det.
    • Noen som har erfaring med dette tørrforet? Har brukt Maintenence til nå med gode resultater. Men som 5 åring har hunden min muligens utviklet intolleranse mot kylling evt annet. Så derfor tenkte vi å prøve Digestion som er fiskebasert. ps. Hunden går også på Vom.
    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...