Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Fa har vi gått til innkjøp av sele, og hun HATER den! Tok den på første gang idag (etter kun å ha prøvd den på i butikken) og hun blir helt paralysert.. vil ikke bevege seg, legger eller setter seg ned og gir uttrykk for å være veldig ulykkelig.. klynker og kommer til meg for trøst. Kan legge til at hun ikke er komfortabel med halsbånd heller. Vi har ikke hatt henne en uke enda engang, og hun bruker ikke halsbånd eller sele inne eller i hagen. Så det er tydelig at dette er veldig fremmed og skummelt for henne (naturlig nok) Hun er 8,5 uke gammel. Hva gjør jeg for å få hun til å ville gå med selen? Trenger alle gode råd jeg kan få.. 

Skrevet

Belønn og belønn. Belønn når du tar den på og ha den litt løs så den ikke strammer noe sted. Bare la henne ha den på korte perioder gjennom dagen så hun venner seg til å ha den på. 

Skrevet (endret)

Jeg hadde gjort motsatt en masse belønning og kun korte perioder:

jeg hadde satt den på og latt henne mentalt jobbet seg gjennom dramaqueen-nykkene, og latt hverdagen gått videre.

Få fokuset over på noe annet, ut en tur i skogen eller på stranda..ja rett og slett gjør hverdagslige ting uten noe fuzz. 

Er en sele liksom, get a grip - aktig

 

ps: ser nå at hunden var 8,5 uker, så da passer ikke svaret mitt heeeelt

men fremdeles ville jeg ikke laget fuzz eller gitt uttrykk for at jeg delte hennes ulykkelige følelser

Endret av julnil
Skrevet
12 timer siden, Midas skrev:

Belønn og belønn. Belønn når du tar den på og ha den litt løs så den ikke strammer noe sted. Bare la henne ha den på korte perioder gjennom dagen så hun venner seg til å ha den på. 

Belønner masse, men hun kryper å gjemmer seg og vil liksom ikke ha godbiter heller når hun har den på. Hun er ikke redd den når den bare ligger fremme, og hun kan til og med bite på den osv - men det er bare helt til hun skjønner at den skal på... 

Skrevet
9 timer siden, julnil skrev:

Jeg hadde gjort motsatt en masse belønning og kun korte perioder:

jeg hadde satt den på og latt henne mentalt jobbet seg gjennom dramaqueen-nykkene, og latt hverdagen gått videre.

Få fokuset over på noe annet, ut en tur i skogen eller på stranda..ja rett og slett gjør hverdagslige ting uten noe fuzz. 

Er en sele liksom, get a grip - aktig

 

ps: ser nå at hunden var 8,5 uker, så da passer ikke svaret mitt heeeelt

men fremdeles ville jeg ikke laget fuzz eller gitt uttrykk for at jeg delte hennes ulykkelige følelser

Å belønne noe er ikke det samme som at jeg mener at hun skal sette seg ned og grine sammen med hunden :P Jeg er helt enig, ikke lat som det er noe greie med det. Ta på selen og lek med henne eller gå en tur. La henne gå med selen på. Dette er en tilvenning. Hun synes det er ekkelt fordi det er uvant, men hun må venne seg til sele og halsbånd, ellers blir det problematisk. Utstrål at det ikke er noen sak, det er bare en sele. 

Skrevet
1 time siden, Midas skrev:

Å belønne noe er ikke det samme som at jeg mener at hun skal sette seg ned og grine sammen med hunden :P Jeg er helt enig, ikke lat som det er noe greie med det. Ta på selen og lek med henne eller gå en tur. La henne gå med selen på. Dette er en tilvenning. Hun synes det er ekkelt fordi det er uvant, men hun må venne seg til sele og halsbånd, ellers blir det problematisk. Utstrål at det ikke er noen sak, det er bare en sele. 

Problemet er bare at hun blir helt «handlingslammet».. ikke snakk om at hun vil gå eller leke. Vil omtrent ikke ta imot godbiter engang.. ?

Skrevet

Jeg hadde litt av samme problemet da jeg skulle venne min til regndress. Hun mente at hun var handicappet og ikke kunne gå med dress på, så jeg brukte en del tid på å bygge positive assosiasjoner gjennom godbiter og morsomme opplevelser. Å presse hunder (og kanskje spesielt valper) gjennom noe bare fordi man selv synes det er en fillegreie synes jeg ikke noe om, at hunden uttrykker mistrivsel i stasjonen mener jeg man skal respektere og heller prøve og snu opplevelsen til noe positivt.

Skrevet
2 timer siden, Wilhelmina skrev:

Jeg hadde litt av samme problemet da jeg skulle venne min til regndress. Hun mente at hun var handicappet og ikke kunne gå med dress på, så jeg brukte en del tid på å bygge positive assosiasjoner gjennom godbiter og morsomme opplevelser. Å presse hunder (og kanskje spesielt valper) gjennom noe bare fordi man selv synes det er en fillegreie synes jeg ikke noe om, at hunden uttrykker mistrivsel i stasjonen mener jeg man skal respektere og heller prøve og snu opplevelsen til noe positivt.

Det er jo nettopp det jeg sier. Ho henne en positiv opplevelse med det og belønn/lek/gå tur. Samtidig tror jeg det har noe for seg at man som eier ikke synes synd på eller viser at en skjønner at det er trasig, men heller prøver å være positiv og bagatellisere det for hunden. Det hjelper ikke hunden at hun synes synd på den i situasjonen selv om man inni seg kanskje egentlig gjør det. Skjønner at det er vanskelig når hun blir helt handlingslammet, men hva om du tar en leke hun liker godt eller supergode godbiter? Vil hun da bevege seg med den? 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...