Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Fa har vi gått til innkjøp av sele, og hun HATER den! Tok den på første gang idag (etter kun å ha prøvd den på i butikken) og hun blir helt paralysert.. vil ikke bevege seg, legger eller setter seg ned og gir uttrykk for å være veldig ulykkelig.. klynker og kommer til meg for trøst. Kan legge til at hun ikke er komfortabel med halsbånd heller. Vi har ikke hatt henne en uke enda engang, og hun bruker ikke halsbånd eller sele inne eller i hagen. Så det er tydelig at dette er veldig fremmed og skummelt for henne (naturlig nok) Hun er 8,5 uke gammel. Hva gjør jeg for å få hun til å ville gå med selen? Trenger alle gode råd jeg kan få.. 

Skrevet

Belønn og belønn. Belønn når du tar den på og ha den litt løs så den ikke strammer noe sted. Bare la henne ha den på korte perioder gjennom dagen så hun venner seg til å ha den på. 

Skrevet (endret)

Jeg hadde gjort motsatt en masse belønning og kun korte perioder:

jeg hadde satt den på og latt henne mentalt jobbet seg gjennom dramaqueen-nykkene, og latt hverdagen gått videre.

Få fokuset over på noe annet, ut en tur i skogen eller på stranda..ja rett og slett gjør hverdagslige ting uten noe fuzz. 

Er en sele liksom, get a grip - aktig

 

ps: ser nå at hunden var 8,5 uker, så da passer ikke svaret mitt heeeelt

men fremdeles ville jeg ikke laget fuzz eller gitt uttrykk for at jeg delte hennes ulykkelige følelser

Endret av julnil
Skrevet
12 timer siden, Midas skrev:

Belønn og belønn. Belønn når du tar den på og ha den litt løs så den ikke strammer noe sted. Bare la henne ha den på korte perioder gjennom dagen så hun venner seg til å ha den på. 

Belønner masse, men hun kryper å gjemmer seg og vil liksom ikke ha godbiter heller når hun har den på. Hun er ikke redd den når den bare ligger fremme, og hun kan til og med bite på den osv - men det er bare helt til hun skjønner at den skal på... 

Skrevet
9 timer siden, julnil skrev:

Jeg hadde gjort motsatt en masse belønning og kun korte perioder:

jeg hadde satt den på og latt henne mentalt jobbet seg gjennom dramaqueen-nykkene, og latt hverdagen gått videre.

Få fokuset over på noe annet, ut en tur i skogen eller på stranda..ja rett og slett gjør hverdagslige ting uten noe fuzz. 

Er en sele liksom, get a grip - aktig

 

ps: ser nå at hunden var 8,5 uker, så da passer ikke svaret mitt heeeelt

men fremdeles ville jeg ikke laget fuzz eller gitt uttrykk for at jeg delte hennes ulykkelige følelser

Å belønne noe er ikke det samme som at jeg mener at hun skal sette seg ned og grine sammen med hunden :P Jeg er helt enig, ikke lat som det er noe greie med det. Ta på selen og lek med henne eller gå en tur. La henne gå med selen på. Dette er en tilvenning. Hun synes det er ekkelt fordi det er uvant, men hun må venne seg til sele og halsbånd, ellers blir det problematisk. Utstrål at det ikke er noen sak, det er bare en sele. 

Skrevet
1 time siden, Midas skrev:

Å belønne noe er ikke det samme som at jeg mener at hun skal sette seg ned og grine sammen med hunden :P Jeg er helt enig, ikke lat som det er noe greie med det. Ta på selen og lek med henne eller gå en tur. La henne gå med selen på. Dette er en tilvenning. Hun synes det er ekkelt fordi det er uvant, men hun må venne seg til sele og halsbånd, ellers blir det problematisk. Utstrål at det ikke er noen sak, det er bare en sele. 

Problemet er bare at hun blir helt «handlingslammet».. ikke snakk om at hun vil gå eller leke. Vil omtrent ikke ta imot godbiter engang.. ?

Skrevet

Jeg hadde litt av samme problemet da jeg skulle venne min til regndress. Hun mente at hun var handicappet og ikke kunne gå med dress på, så jeg brukte en del tid på å bygge positive assosiasjoner gjennom godbiter og morsomme opplevelser. Å presse hunder (og kanskje spesielt valper) gjennom noe bare fordi man selv synes det er en fillegreie synes jeg ikke noe om, at hunden uttrykker mistrivsel i stasjonen mener jeg man skal respektere og heller prøve og snu opplevelsen til noe positivt.

Skrevet
2 timer siden, Wilhelmina skrev:

Jeg hadde litt av samme problemet da jeg skulle venne min til regndress. Hun mente at hun var handicappet og ikke kunne gå med dress på, så jeg brukte en del tid på å bygge positive assosiasjoner gjennom godbiter og morsomme opplevelser. Å presse hunder (og kanskje spesielt valper) gjennom noe bare fordi man selv synes det er en fillegreie synes jeg ikke noe om, at hunden uttrykker mistrivsel i stasjonen mener jeg man skal respektere og heller prøve og snu opplevelsen til noe positivt.

Det er jo nettopp det jeg sier. Ho henne en positiv opplevelse med det og belønn/lek/gå tur. Samtidig tror jeg det har noe for seg at man som eier ikke synes synd på eller viser at en skjønner at det er trasig, men heller prøver å være positiv og bagatellisere det for hunden. Det hjelper ikke hunden at hun synes synd på den i situasjonen selv om man inni seg kanskje egentlig gjør det. Skjønner at det er vanskelig når hun blir helt handlingslammet, men hva om du tar en leke hun liker godt eller supergode godbiter? Vil hun da bevege seg med den? 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
    • Er det SÅ lett for dem å bytte ut en kjøper da? Som de forhåpentligvis har hatt et par møter med, snakket med og "godkjent"?   De kan faktisk heller ikke bare trekke kjøpet der og da, isåfall kan du anmelde dem for svindel. I motsetning til en del andre lovbrudd i "hundebransjen" mistenker jeg at det også vil bli tatt mer på alvor siden det er et økonomisk lovbrudd og ikke dyrevelferdsmessig.
    • Beklager først innlegg, trolig en hang up. Ja vet det er avtalebrudd, men oppdrettere har mye makt. Har selv vært ute for det selv. Og kjøpte valp derfra. Prisen sto der, og jeg bare nevnte at det var en høyere pris en retrieverklubben hadde. Fikk da beskjed om at ho hadde masse på venteliste så jeg fikk betale eller miste valpen... 
    • Har ikke vært borti det selv personlig, men har hørt om andre som har det; og som da har betalt 'ekstra'. Dette har vært blandingsrase i tillegg.   Men som Simira skriver, avtalebrudd ja.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...