Gå til innhold
Hundesonen.no

Masete valp


Sunnivamb
 Share

Recommended Posts

For hver måned dukker det opp en ny utfordring, men det er vel slik det er å ha valp...

Ceres er nå 4 måneder gammel. Den siste måneden har hun utviklet seg til å bli utrolig masete - og med mye lyd, og vi sliter med å trene det bort (eller hvertfall ikke forverre ting). Hun kan både oppføre seg masete når vi er hjemme, på besøk eller på tur - og det kommer stort sett av at hun vil ha oppmerksomhet eller at hun vil ha mat. Da setter hun i gang med å bjeffe, klynke, ule, «skrike» eller bite meg i hender eller bukse. Som regel prøver vi å ignorere denne adferden - og hjemme går dette veldig bra. Da setter vi henne på kjøkkenet bak grind, og hun roer seg stort sett raskt. På denne måten har vi lært henne relativt bra å slappe av hjemme, og vi får for eksempel spise måltidene våre i fred nå. 

Når vi er ute er det verre. For eksempel i dag skulle vi ta t-banen og bussen i en halvtimes tid. Det ble utrolig kjedelig - og hun endte opp med å mase-bjeffe hele turen. Det er så utrolig høylytte bjeff, og jeg klarte rett og slett ikke å ignorere henne til hensyn for alle rundt. Da blir det halvhjertede forsøk på å avlede med godbiter og sitt/ligg-kommandoer - men føler jo da at hun får belønning for alt maset. I tillegg roet hun seg heller ikke, og ble like vilter med en gang jeg sluttet. 

På samme måte er det dersom jeg prater med folk jeg møter eller går tur med ute eller også av og til dersom jeg sjekker telefonen min. Det er så utrolig slitsomt, og det er krevende bare å ignorere henne.

Valpekurset i sommer var også en utfordring i de minuttene det var snakk og informasjon. Da gaulet hun i vei fordi det var så kjedelig. 

Noen som har tips til hva vi bør gjøre? Dette kan jo selvfølgelig være adferd som går over, men jeg har svært lite lyst på en hund som skal mase for alt - og få vilja si. I tillegg synes jeg også den bjeffinga er utrolig slitsom, og vil gjerne trene av henne det om det lar seg gjøre. Hvertfall sørge for at det ikke blir verre, og at hun bjeffer mot flere ting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje begynne å trene bli-øvelser? Slik at hun har en jobb mens dere f.eks tar bussen? Tenker at dere gir henne noen oppgaver før hun rekker å kjede seg. Men gjerne rolige oppgaver, som bli-øvelser. Her må de konsentrere seg, men samtidig så skal de jo ligge i ro. Hun er jo veldig ung, da, så det er jo begrenset hvor lenge av gangen dere kan trene.. 

 

Det beste er nok å overse, men skjønner jo at det ikke går på buss osv. Men prøv å følg med på henne, og stopp henne fra bråk osv før hun rekker å begynne.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 hours ago, Sunnivamb said:

For hver måned dukker det opp en ny utfordring, men det er vel slik det er å ha valp...

Ceres er nå 4 måneder gammel. Den siste måneden har hun utviklet seg til å bli utrolig masete - og med mye lyd, og vi sliter med å trene det bort (eller hvertfall ikke forverre ting). Hun kan både oppføre seg masete når vi er hjemme, på besøk eller på tur - og det kommer stort sett av at hun vil ha oppmerksomhet eller at hun vil ha mat. Da setter hun i gang med å bjeffe, klynke, ule, «skrike» eller bite meg i hender eller bukse. Som regel prøver vi å ignorere denne adferden - og hjemme går dette veldig bra. Da setter vi henne på kjøkkenet bak grind, og hun roer seg stort sett raskt. På denne måten har vi lært henne relativt bra å slappe av hjemme, og vi får for eksempel spise måltidene våre i fred nå. 

Når vi er ute er det verre. For eksempel i dag skulle vi ta t-banen og bussen i en halvtimes tid. Det ble utrolig kjedelig - og hun endte opp med å mase-bjeffe hele turen. Det er så utrolig høylytte bjeff, og jeg klarte rett og slett ikke å ignorere henne til hensyn for alle rundt. Da blir det halvhjertede forsøk på å avlede med godbiter og sitt/ligg-kommandoer - men føler jo da at hun får belønning for alt maset. I tillegg roet hun seg heller ikke, og ble like vilter med en gang jeg sluttet. 

På samme måte er det dersom jeg prater med folk jeg møter eller går tur med ute eller også av og til dersom jeg sjekker telefonen min. Det er så utrolig slitsomt, og det er krevende bare å ignorere henne.

Valpekurset i sommer var også en utfordring i de minuttene det var snakk og informasjon. Da gaulet hun i vei fordi det var så kjedelig. 

Noen som har tips til hva vi bør gjøre? Dette kan jo selvfølgelig være adferd som går over, men jeg har svært lite lyst på en hund som skal mase for alt - og få vilja si. I tillegg synes jeg også den bjeffinga er utrolig slitsom, og vil gjerne trene av henne det om det lar seg gjøre. Hvertfall sørge for at det ikke blir verre, og at hun bjeffer mot flere ting.

Før ro ute sitter ville jeg gjort slik du gjør nå, med avledning etc i de situasjonene du vet at det blir problematisk for deg/omgivelsene. Men du må jobbe med henne før hun begynner å mase da, ikke vente til hun maser også belønne det med å bli aktiv. :) Når du trener sånn så kan du jo samtidig jobbe med å drøye tiden mellom at det kommer godbit. Dette blir på ingen måte det samme som å trene ro, men det er nå et hjelpemiddel å bruke underveis når dere står i situasjoner dere ikke er helt klar for enda. Og med å drøye tiden så vil du jo få en hund som tilsynelatende er lydig og grei iallefall uten at du må fore på med godis konstant. 

Treningen tar du der det passer, legg inn en pause på hver tur fra og med i dag feks og bli der til hunden er rolig. I starten kan det muligens være fordelaktig å ta det på slutten av turen når hunden er sliten slik at oppstyret forhåpentligvis varer kortere før hun resignerer og legger seg ned. Aller mest effektivt synes jeg slikt er om man tar en god å lang pause hver gang/så ofte som mulig, slik at hunden med en gang får forventninger til at nå skal vi være rolige en stund, når den kjenner igjen situasjonen. bind hunden utenfor rekkevidde om det blir mye biting i klær osv og det blir mer et basketak enn noe fornuftig. (ikke gå fra den altså, men bare så den ikke får tak i deg. Evt stå på båndet så hunden ikke greier å hoppe osv iallefall, da er det vanskeligere for hunden å få noe respons fra deg. Når det først løsner så bruker det å balle på seg fort i positiv forstand. At valpen din er 4 mnd og muligens på vei inn i sin første pubertet er kanskje ikke noen fordel, men du vil nok merke resultatet meget godt på vei ut av den perioden igjen, om du får trent noe.

Alternativ 3, lær inn eller bruk allerede eksisterende legg deg, eller sitt, alt ettersom hva du foretrekker. vær rolig og kjedelig, men tydelig. Når hunden begynner å tøyse si feks, "nei, legg deg" Ikke noe sint eller noe. Få hunden til å legge seg på et vis, men uten å bli hard eller kave deg opp selv. Ta den tiden du trenger, vær tålmodig. Gjenta så ofte som nødvnedig. Blir helt sikkert masse i starten, men er du konsekvent så vil nok hunden relativt kjapt ta tegninga å kun få forventning til at dette er kjedelig og det finnes ingen andre alternativer så like greit å legge seg ned å vente. Ville vært litt forsiktig med å bruke ros i noen særlig grad da det gjerne bare får dem til å sprette opp igjen. Men det får du evt se an hunden på.

Allier deg med naboer/venner eller hvem du nå har tilgjengelig som kan orke å stille opp, møtes ut i gaten eller rundt om, stopp for å snakke sammen, men at da begge er klar over at det er en treningssetting og at hunden kommer til å være fokus/forstyrrelse. Så slipper du å tenke på at du både skal fokusere på det som blir sagt/være høflig og samtidig prøve å lære hunden noe/være usikker på hva de andre synes om forstyrrelsen og bikkja osv. 

Endret av Malamuten
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anbefaler godbiter, godbiter, godbiter. Noe valpen virkelig digger til slik innlæring, og helst med litt forskjellige smaker så valpen ikke går fort lei smaken. Vær i forkant og belønn når hun er rolig eller tar kontakt med deg i slike situasjoner, og tren på at hun skal legge seg på pledd dere har med når dere f.eks reiser kollektiv (lettere å begynne med dette andre plasser først). Hver gang hun legger/setter seg frivillig på pleddet, vanker det masse godbiter og ros. Må bruke MYE godbiter i starten, etterhvert kan man drøye mellom hver godbit. 

Alternativt bruke noe tyggegreier eller fylt Kong når dere vet dere skal reise en stund. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for fine svar! Tror nok jeg ble litt utålmodig i det at hun først har vært rolig i slike situasjoner, men nå har sluttet å være det. Skal gå litt tilbake, og være mer i forkant.

Kom forresten på en annen anledning der hun er utrolig masete, og dette er på morgenen. Hun har alltid våknet tidlig, og nå når vi har begynt på jobb er planen å stå opp mellom 6 og 6.30 og gå tur med henne. Men den siste uka har hun begynt å våkne klokka 5!!! ? Vi prøver jo ulike taktikker for å roe henne igjen, og stort sett funker det etter ca ti minutter med kos og rotrening (vi går ikke ut når hun står opp så tidlig). Men problemet er jo at vi våkner og sover dårligere på grunn av dette. Hvorfor har hun plutselig begynt å stå opp så tidlig? Og hvordan får vi henne til å sove til vi våkner?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...