Gå til innhold
Hundesonen.no

Golden Retriever/Welsh Corgi i leilighet?


Sol1
 Share

Recommended Posts

Hei! 

Vi planlegger å få et nytt familiemedlem i løpet av neste år. Samboeren min og jeg bor i en leilighet på 50 m². Har forelsket meg i rasene Golden Retriever og Welsh Corgi Cardigan, to ganske så ulike raser. Jeg tror at en Golden Retriever ville vært en perfekt match for oss, men er i tvil med tanke på størrelsen på hunden - tenker da særlig på hunden sine vegne. Vil den trives i en leilighet? 

Jeg tror også at en Corgi ville blitt en god match for oss, men har lest og hørt at denne rasen kan bjeffe/"snakke" en del. Dette kan bli et problem for de som bor over oss.  

Må nevne at selvom vi bor i leilighet, så har vi mange fine steder (skog, fjell, parker) å gå tur her hvor vi bor. 

Kom gjerne med forslag til andre raser som kan passe oss. Skriver derfor opp hvilke krav jeg har til rasen:

- Ok treningskompis 

- Vennlig overfor andre raser

- Selskapshund

- Ikke vakthund (eller kan trenes til å ikke "være" det)

-Lite jaktinstinkt 

- Trives alene hjemme en hel arbeidsdag 

 

Takker på forhånd for svar! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for alle svar! Ut i fra det dere har skrevet til nå, så virker det ikke som at det vil bli et problem å ha en Golden Retriever i leiligheten vår. Dette er en hund jeg tror kommer til å bli en perfekt tur- og treningskompis. Den kommer med andre ord til å få nok mosjon. Hunden kommer også til å få være med på hytteturer på både landet og på fjellet i ferier/helger. Med tiden vil vi også flytte til en større leilighet/rekkehus med hage, men det gleder meg at vi ikke trenger å vente med hund til den tid. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har jaktgolden og jaktcocker i leilighet, null problem. De får så klart mye aktivitet ute, og vi er aktive med de. Men har aldri følt på at vi har for lite plass. 

Høres ut som en golden retriever kan passe dere veldig bra. Trivelig og greie hunder. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har bestemt oss for at Golden Retriever er den perfekte rasen for oss, derfor lurer jeg på følgende: 

Er det noen som har lyst til å dele erfaringer, råd og tips når det kommer til hvordan vi bør gå fram for å finne den perfekte valpen for oss? Vi har begge vokst opp med hund, men vi er helt ny i gamet når det kommer til kjøp av valp. Noen som kan anbefale oppdrettere på vestlandet? :-) Burde man ta kontakt for å forhøre seg om planlagte valpekull eller kan det være like greit å følge med på sider som finn.no?

Jeg er ferdig utdannet våren 2019, planlegger derfor valp før den tid. Jeg har et håp om at vi kan få en hund i hus før jeg starter i jobb etter sommeren 2019. Da får vi masse tid sammen med valpen både i studietiden, men også store deler av sommeren :)

 

Endret av Sol1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Norsk retrieverklubb har en nettside som er ganske godt oppdatert og grei å finne frem på - ville tatt en kikk der! :) Der kan du finne en avdeling nær deg om de har det, og det finnes også oppdretteroversikt og valpeformidling på siden som følger kravene som klubben selv har til diverse. Har ikke satt meg inn i de, men oppdretteroversikten til retrieverklubben er et bra sted å starte og et ganske trygt sted å starte :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ta kontakt med oppdrettere som står på oppdretterlisten til norsk retrieverklubb, og reis og hils på hundene! Og ikke begrens dere til oppdrettere i nærområdet. :) Aldri helt skjønt hvorfor folk gjør det. Jeg har hentet hund i Folldal, Sverige og Haugesund, og bor selv i Bærum. En god hund er verdt å reise litt for. :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare fordel med liten leilighet når man har Golden. Mindre å støvsuge når de røyter :D For det gjør de virkelig i perioder...

Neida, men Golden i leilighet går helt fint. Har selv en, type jakt, og har aldri tenkt tanken om at mine 40 kvadratmeter er for lite. Tror det gjelder de fleste hunder. I alle fall om det er bare en av dem. Tror fint jeg kunne hatt to også...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei igjen og takk for alle svar! 

Etter å ha tittet på en del valpelister og andre annonser på blant annet finn og nkk (kjopehund.no) ser jeg at de fleste får hvite valper. Stemmer det at det er vanskeligere å få tak i en gylden Golden Retriever? Pelsfargen på hunden vil ikke avgjøre hvilken oppdretter jeg kjøper valp hos, men må innrømme at jeg vil velge en med gylden pelsfarge om det lar seg gjøre :-) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Sol1 skrev:

Hei igjen og takk for alle svar! 

Etter å ha tittet på en del valpelister og andre annonser på blant annet finn og nkk (kjopehund.no) ser jeg at de fleste får hvite valper. Stemmer det at det er vanskeligere å få tak i en gylden Golden Retriever? Pelsfargen på hunden vil ikke avgjøre hvilken oppdretter jeg kjøper valp hos, men må innrømme at jeg vil velge en med gylden pelsfarge om det lar seg gjøre :-) 

Hysj, du må ikke kalle dem hvite!!! Det er «krem», må vite ... :D

Ja, som du opplever så er det vanskelig å finne en gyllen gyllen retriever for tiden. Forstå det den som kan. Det er også vanskelig å finne en som kan retirevere, så da kan man jo lure på hva man sitter igjen med ... hvit hund?

Neida, litt småflåsete der, men klarer bare ikke dy meg - er så rivende uenig i hvor avlen er på vei. Fine familiehunder kan du virkelig finne. Du finner noen med noe farge innimellom, men om det skulle klaffe slik så ville jeg bare sett på det som en bonus. Om du ikke er interessert i jakt- eller dual purpose-linjer da, men slik leser jeg deg vel egentlig ikke.

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...