Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hvordan prioriterer dere egenskapene i et bilbur?

Det viktigste for meg er jo at det holder greit i en kollisjon, så da tenker jeg at en kollisjonstest på et eller annet vis er fint for å kunne dokumentere det. Skrangling er noe jeg hater, så det vil jeg unngå.

Noe jeg har tenkt på en stund er nødvendigheten av en nødluke innebygget i bakveggen på buret. For eksempel Herkules/4pets virker jo å være helt supert, men jeg er skeptisk fordi de ikke har nødutgang. Hvor høyt prioriterer dere det?

Trenger ikke noe tips på bilbur da jeg er ganske klar over hva som finnes der ute, tenkte bare at det er litt gøy å høre hva andre tenker om temaet:)

Skrevet

Størrelse - så stort som bilen tillater men også med tanke på annet utstyr som skal inn/ut av bilen regelmessig. De skal ikke ligge som en sild i en tønne når vi reiser langt og jeg har oftest flere hunder i hvert bur. Jeg vil ha fler enn èn dør - ikke nødvendigvis sånn "nødluke" men jeg vil ha mulighet til å ta hundene ut andre steder enn den normale hvis f.eks. bildøren går i vranglås, man kræsjer så den blir ødelagt, e.l.

Luftig - så disse Trønderbur/Herkules/4Pets burene etc utgår på grunn av de høye veggene. Jeg vil ha så mye gitter rundt som overhodet mulig, ergo er det Kelabur/Aluconsult som er mine 1. valg.

Jeg vil absolutt ikke ha toppåpning på døren - det gjør det så alt for lett at små eller unge hunder kan smette ut mens jeg åpner døren. Jeg vil ha dører som kan stå åpen av seg selv - når gamle el. små hunder må løftes inn i bilen, eller hvis man lar en hund bli stående bundet fast til bilen og har buret som "hvileplass" (når vi camper).

Buret bør være låsbart, kan godt være bare med en hengelås. Veldig kjekt å ha hvis man må sette igjen hundene i bilen en stund mens man f.eks. går inn på utstillingen for å hente resten av utstyret. Men jeg låser alltid opp burene før vi reiser (skal være lett å få de ut ved en evt. ulykke).

Skrangling bryr jeg meg egentlig ikke så mye om, og jeg tror at de aller fleste "ordentlige" bilbur er greie nok. Jeg bruker fortrinnsvis ikke bur som man kan legge sammen da de er jo så "løse i fisken" at selv en bråbrems vil kunne få dem til å klappe sammen.

Jeg vil ikke ha nettingbunn - må jo være ubehagelig å ligge på... Mine (beardisene) vil sjelden eller aldri ha tepper i burene, så disse graves vekk raskt og da vil jeg ikke at de skal ligge rett på netting. Samt de gangene det har skjedd "ulykker" i bilen, hund som kaster opp, valp som tisser eller noen med diarrè - så holder det lenge å måtte vaske inni buret - ikke ta ut ALT for å vaske/kaste hele vareromsmatten...

Og det var vel det jeg kom på akkurat nå..

:-)

  • Like 1
Skrevet

Krasjtestet, med mindre buret er helsveiset.

Nødutgang mot seterygg. Går luka i lås må jeg få ut hunden på et vis.

Høye kanter rundt bunnen. Bunnen må være av solid, helt materiale som ikke slipper gjennom fukt. Følger mye vann, søle og annet rask med hunden. Også praktisk ved oppkast og diaré.

Sprinkelvegger for god lufting.

Størrelsesmessig så stort som jeg får inn i bilen. Hunden må minimum kunne stå oppreist og ligge behagelig. Noen mener det er best at buret er trangest mulig ved en krasj, men når jeg har hundene med meg så pass mye som jeg har, prioriterer jeg å gjøre det mest mulig komfortabelt for dem den tiden de tilbringer der.

Lås slik at jeg kan forlate hunden et øyeblikk med bakluka åpen.

Skrangling er jeg immun mot.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...