Gå til innhold
Hundesonen.no

Ting du har gjort feil


Ia
 Share

Recommended Posts

Har gjordt mye feil med frøkna, men vi har da vokst sammen på ett vis i alle disse årene :) men mener å huske at vi hadde en god del problemer med å passere andre hunder, og at hun var rimelig stresslus som yngre. Så det er om å gjøre å huske det til man får en ny hund i hus.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skulle ikke latt valpen få hilse på tilfeldige hunder vi passerte på tur for å "sosialisere", men øvd på å gå pent forbi fra begynnelsen av. Sosialisering skjer med hunder vi kjenner, løs. 

Jeg skulle lagt inn dager uten annen aktivitet enn tre-fire turer ut for å tisse med jevne mellomrom, for det ble mye mas på faste tider de dagene det faktisk ikke var rom for ble annet (unntaket, selvfølgelig).

Jeg skulle lært inn utgangsstilling myyyye tidligere, det var et styr å få på plass. Men det er en fillesak ;)

Jeg skulle slappa mer av, stolt på egen intuisjon, dilla litt mindre og ikke vært så redd for å "ødelegge" bikkja. Men stort sett ble jeg skikkelig fornøyd med hunden. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 10.8.2018 at 11:00 PM, sidnajse said:

Uff, får klump i halsen hver gang jeg nevner det...:ermm: Den største feilen jeg gjorde:
Jeg støttet doodleoppdrett!:pinch:  

Uansett...Det jeg angrer mest på er at vi var dårlige på det meste som har med sosialisering og miljøtrening å gjøre. Antageligvis så er det derfor hunden vår er skeptisk ovenfor fremmede folk og hunder. Heldigvis så takler hun nye miljøer ganske greit!

 

 

:lol: Må bare le litt av det første der :lol: Så enge du er fornøyd med hunden så er det llite å angre på, selv om jeg ikke skal oppfordre til gjentagelse :P 

Ellers får du trøste deg med at det neppe er dere, men hunden. Hunder må ikke ha masse sosialisering, det meste der er opp til gener. Klart, er man en god hundetrener så kanskje man får et dårlig utgangspunkt til å bli ok, men det bør man ikke kunne forvente av folk flest. Egentlig ikke en gang av folk som er relativt erfarne, det kan være vanskelig arbeid. :)

Endret av Malamuten
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt tilbake til første hund så er burbruk den største feilen og det jeg angrer mest på her i livet. Jeg hater at han brukte så mange timer av livet sitt i bur og så fikk jeg aldri mulighet til å rette det opp fordi han døde ung. Den sitter like godt i fremdeles, 9 år etter han døde. Det har dog resultert i at alle andre hunder i mitt eie ikke bruker et sekund av sitt liv i bur innendørs. Det har med Ori kostet oss en sofa, noen ledninger og en del småting, men det er det verdt :heart: 

Ellers føler jeg ikke det er så mange feil.. I mine øyne hvertfall! Men mange vil sikkert påstå at gutta jeg har nå er bortskjemte, ville små troll :lol: Og folk får vel kanskje litt sjokk når de er på besøk og ser gutta gjøre dette: 
13332814_10154016516976293_2392297141070

:icon_redface::lol:

De har det godt da, om enn noe fritt for oppdragelse på enkelte områder!

  • Like 2
  • Haha 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har gjort mange feil med tidligere hunder, mye pga feil forventninger fra min side.

Jeg er veldig fornøyd med han jeg har nå, men han har nok taklet småfeil i oppdragelsen mye bedre enn forrige hund.

En skikkelig feil, om man kan kalle det, er å ha skaffet seg rase som ikke røyter. Før hadde jeg kjempemange raser å velge mellom, men nå som jeg har en som ikke røyter er det helt uaktuelt å gå tilbake til røyting. Selv om mange raser, deriblant yndlingsrasen, utgår fremover. Det er så lite å velge mellom fremover ?. 

Endret av Woola
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 16.8.2018 at 11:16 PM, Malamuten skrev:

:lol: Må bare le litt av det første der :lol: Så enge du er fornøyd med hunden så er det llite å angre på, selv om jeg ikke skal oppfordre til gjentagelse :P 

Ellers får du trøste deg med at det neppe er dere, men hunden. Hunder må ikke ha masse sosialisering, det meste der er opp til gener. Klart, er man en god hundetrener så kanskje man får et dårlig utgangspunkt til å bli ok, men det bør man ikke kunne forvente av folk flest. Egentlig ikke en gang av folk som er relativt erfarne, det kan være vanskelig arbeid. :)

Å, jeg har liksom "alltid" lært at sosialisering er kjempeviktig for at hunden skal takle nye miljøer bra, jeg:icon_confused: Men jeg ser logikken i det du skriver, da. Faktisk så klarte vi å møte på eierne til Sydneys pappa (de hadde med seg noen andre hunder), og de så selv at hun hadde enkelte tydelige trekk fra far, bl.a. skepsisen.

Haha, jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte lenger, jeg:lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...