Gå til innhold
Hundesonen.no

Bli tryggere på å gå tur med stor hund


Tistill
 Share

Recommended Posts

Hei!

jeg hjelper i blant en i familien med å lufte hunden dens, en border collie hann på 9 år. Jeg har alltid følt meg helt trygg på alle slags hunder og aldri vært redd. Men jeg har merket at jeg er ganske nervøs når jeg går tur med denne hunden, mest fordi jeg vet at han kan få noen slags utbrudd. Dvs at hvis han ser noe og begynner å bjeffe skikkelig, så skal man la han få langt bånd og snu og gå andre veien. Hvis man skal begynne å ta han i halsbåndet for å få han til å slutte å bjeffe blokkerer han og kan bite. Han kan også finne på å jage traktorer og trailere så det gjelder å være våken da man går tur med han.

Jeg har bare gått tur med denne hunden et par ganger og jeg er ikke vandt til såpass "krevende" hund å gå tur med, da jeg har en Bichon Frisè som bare går og daffer da man går tur. Men jeg vil tro at det blir bedre hvis jeg blir bedre kjent med hunden og hvordan jeg skal håndtere han i ulike situasjoner. Men jeg tør ikke å kjefte/ta han hvis han får utbrudd da jeg som sagt vet at han kan bite og at man ikke "skal ta" så store hunder.

Jeg har tatt meg selv i å gå å tenke at "tenk hvis det skjer", altså jeg tenker på det verst tenkelige som kan skje.

Jeg har alltid elsket store hunder og har planer om å skaffe meg en selv om noen år.

Så jeg vil gjerne ha litt tips og råd til hvordan jeg skal takle å gå tur med en så stor hund som kan få sånne "utbrudd" som jeg kaller det.

(Forresten, så vet jeg at eier kjenner hunden best og at jeg kan spørre den)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm, høres vanskelig ut... Hvis jeg var deg så ville jeg kanskje prøvd og trene litt triks med godbiter, føler alltid at jeg stoler mere på hunden da og at den stoler på meg, så rett og slett og styrke båndet med hunden. Da hadde jeg følt meg mere trygg:) beklager om dette ikke var noe til hjelp? 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trenger du å gjøre noe som helst? Siden han har bånd på, kan du ikke bare gå videre/skifte retning? Hunden må jo bare bli med da. 

Sånn ellers ifht problemet så er nok godis og/eller leker din venn. Jobb mye med å bygge bånd mellom deg og hunden, kontakttrening osv. Da har du mer å spille på når du kommer opp i slike situasjoner og kan antagelig på sikt avbryte sånt bare ved å lage en kontaktlyd som er positivt innlært. 

Ser du en triggende setting før hunden har blokkert, prøv å dytt en godis oppi nesa på hunden og avled den forbi det som er vanskelig. Er det noe som kommer forbi dere så kan du evt prøve å stoppe opp(gjerne gå ut i kanten først, så langt unna du kommer) å si sitt/ligg til hunden å se om det er nok til å unngå utbrudd. Gjerne i kombo med at hunden vet du har belønning. 

Eller du kan jobbe med å betinge adferd, belønn at hunden ser noe den bruker å reagere på, men før den reagerer selvsagt. På sikt kan man se at hunden forbinder feks andre hunder (eller biler, eller folk eller hva det er som er vanskelig) med belønning hos deg og derfor oppsøker deg istedet for å bjeffe på det som er ekkelt.

Men spm er hvor mye du skal orke å legge i noen andre sin hund da. Det funker nok mer enn bra nok å bare ignorere den uønska adferden og bare gå videre.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis dette problemet skal "løses" så krever det at eier jobber systematisk med bakgrunnen for dette problemet, passeringstrening med belønning og jobbe med å få hunden trygg i møtesituasjoner med andre hunder. Dette er en stor og langsiktig jobb.

For din del, om dette ikke er noe som skal være jevnlig over lang tid, så ville jeg gjort som foreslått ovenfor her, hatt på hunden munnkurv. Det er slitsomt å gå tur med en hund man ikke er trygg på.

Hvis du skal prøve å jobbe med det så sier @Malamuten mye bra her. Jobb med kontakttrening, ha med ordentlig gode godbiter, og distrahere hunden med det så langt det går. Jeg har jobbet mye med dette selv, og på den ene hunden min kan jeg nå bare si "søk", så er han allerede opptatt med snuten i bakken så jeg har tid til å ta godbiter ut av lomma og kaste utover mens andre hunder passerer.

Og for all del ikke "ta"/korrigere/straffe hunden for dette. Ingen hund, uansett størrelse. Dette er en hund som er satt i en situasjon der den er redd og frustrert og ikke vet hva den skal gjøre. Hvis du tar den hardt nok blir den kanskje så redd at den ikke tør å gjøre noe, helt til det tipper fullstendig over. I alle tilfelle vil det ikke hjelpe noe på problemet til hunden.

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 timer siden, Vvoffen skrev:

Hmm, høres vanskelig ut... Hvis jeg var deg så ville jeg kanskje prøvd og trene litt triks med godbiter, føler alltid at jeg stoler mere på hunden da og at den stoler på meg, så rett og slett og styrke båndet med hunden. Da hadde jeg følt meg mere trygg:) beklager om dette ikke var noe til hjelp? 

 

 

21 timer siden, Snøfrost skrev:

Hadde jeg vært såpass usikker på hunden så hadde jeg rett og slett satt på den en munnkurv. Det skader ikke hunden på noe vis, og du håndterer den antagelig langt bedre om du slipper å bekymre deg for å bli bitt. 

 

21 timer siden, simira skrev:

Hvis dette problemet skal "løses" så krever det at eier jobber systematisk med bakgrunnen for dette problemet, passeringstrening med belønning og jobbe med å få hunden trygg i møtesituasjoner med andre hunder. Dette er en stor og langsiktig jobb.

For din del, om dette ikke er noe som skal være jevnlig over lang tid, så ville jeg gjort som foreslått ovenfor her, hatt på hunden munnkurv. Det er slitsomt å gå tur med en hund man ikke er trygg på.

Hvis du skal prøve å jobbe med det så sier @Malamuten mye bra her. Jobb med kontakttrening, ha med ordentlig gode godbiter, og distrahere hunden med det så langt det går. Jeg har jobbet mye med dette selv, og på den ene hunden min kan jeg nå bare si "søk", så er han allerede opptatt med snuten i bakken så jeg har tid til å ta godbiter ut av lomma og kaste utover mens andre hunder passerer.

Og for all del ikke "ta"/korrigere/straffe hunden for dette. Ingen hund, uansett størrelse. Dette er en hund som er satt i en situasjon der den er redd og frustrert og ikke vet hva den skal gjøre. Hvis du tar den hardt nok blir den kanskje så redd at den ikke tør å gjøre noe, helt til det tipper fullstendig over. I alle tilfelle vil det ikke hjelpe noe på problemet til hunden.

 

Tusen takk for tips! Men jeg tror hverken jeg eller eier ønsker å putte på han munnkurv. Jeg har aldri opplevd at han har blokkert da jeg har vært til stede, men jeg har blitt fortalt av eier at han kan gjøre det en gang i blant:) 

21 timer siden, Malamuten skrev:

Trenger du å gjøre noe som helst? Siden han har bånd på, kan du ikke bare gå videre/skifte retning? Hunden må jo bare bli med da. 

Sånn ellers ifht problemet så er nok godis og/eller leker din venn. Jobb mye med å bygge bånd mellom deg og hunden, kontakttrening osv. Da har du mer å spille på når du kommer opp i slike situasjoner og kan antagelig på sikt avbryte sånt bare ved å lage en kontaktlyd som er positivt innlært. 

Ser du en triggende setting før hunden har blokkert, prøv å dytt en godis oppi nesa på hunden og avled den forbi det som er vanskelig. Er det noe som kommer forbi dere så kan du evt prøve å stoppe opp(gjerne gå ut i kanten først, så langt unna du kommer) å si sitt/ligg til hunden å se om det er nok til å unngå utbrudd. Gjerne i kombo med at hunden vet du har belønning. 

Eller du kan jobbe med å betinge adferd, belønn at hunden ser noe den bruker å reagere på, men før den reagerer selvsagt. På sikt kan man se at hunden forbinder feks andre hunder (eller biler, eller folk eller hva det er som er vanskelig) med belønning hos deg og derfor oppsøker deg istedet for å bjeffe på det som er ekkelt.

Men spm er hvor mye du skal orke å legge i noen andre sin hund da. Det funker nok mer enn bra nok å bare ignorere den uønska adferden og bare gå videre.

Joda, jeg skulle bare snu og gå andre veien hvis han fikk skikkelig utbrudd. Eier sa også at jeg skulle begynne å få med meg godis på tur sånn at han ble tryggere på meg, noe jeg tror er veldig lurt. Tusen takk for fint tips:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...