Unghund som er på sin egen planet når vi går tur

[frostbeten]

Heisann, jeg er på ny forumet her og har en forhåpentligvis ikke helt umulig problemstilling.

Vi har en snart tre år gammel Golden Retriever-gutt. Verdens herlige kompis. Inne er han rolig og fin, og så snill med vår snart ett år gamle datter selv om hun kan være litt hardhendt med han. Når vi er inne er det to ting som fyrer han opp. Det ene er besøk, men her roer han seg etter en liten stund, og det andre er tur. Men her finner han som regel ikke roen før lenge etter vi har kommet hjem.

Stresset starter lenger før turen begynner. Bare jeg nærmer meg gangen tenker han at det er en mulighet for å komme seg ut og kliner seg inntil døra. Det eskalerer til stress hvis jeg begynner å kle på meg og vise tegn på at vi faktisk skal gå tur. Han løper i ring, peser og rister seg og er kjempestressa. For all del ikke si ord som "gå", "ut" og "tur". Og i hvertfall ikke i samme setning. Jeg har fått "unghund"-forklaringen fra dyrlege og andre en stund, men syns det er på tide å ta grep for alvor før det kommer helt ut av kontroll. Vi har vært på valpe/dressurkurs der vi ikke har klart å komme stor vei når vi er tilbake til hverdagen.

Jeg har lenge forsøkt å få bukt med dette. Jeg har bare stått i gangen sammen med han uten å gå ut. Jeg har gått ut alene. Jeg har lært han å være i ro når skal klipse på båndet og å sette seg når jeg tar i dørhåndtaket. I mellom slagene er det risting, pesing og masse stress.

Når vi først går ut er drakampen i gang. Vi bor i andre etasje og han drar alt han kan får komme seg til trappa, ned trappe og ut på veien. Når vi har kommet dit er som han på annen planet. Jeg er sjanseløs på å få kontakt med han, ingen godbiter i verden er mer interessant enn luktene i grøfta. Og derifra er det definitivt han som går tur med meg. Han drar og drar og jeg følger etter, bare mer og mer resignert. All vilje jeg hadde til å gjøre dagens tur til positiv tur er vekk og jeg lar han bare dra. Godbiter er fremdeles like uinteressante. Når det gjelder godbiter har jeg forsøkt alt fra de fleste typene jeg finner i dyrebutikker, dagligvarehandler til pølse- og ostebiter.

Han kan roe seg litt etterhvert utover turen. Da kan han attpåtil gå forholdsvis rolig ved siden av meg i perioder. Kontakt får jeg fremdeles ikke med han, bortsett fra når jeg holder han igjen og han kikker bak på meg med "skal vi ikke fortsette snart?"-blikket. Jeg forsøker å belønne denne lille kontakten med både ros og godbiter, men det virker ikke å interessere han.

Det verste er likevel utfallene, når han brått drar med all sin kraft mot noe vi uansett ville komme frem til om få sekunder. De kan det være mange av.

Så har vi gått turen vår, arma mi og sliten og øm etter vekselvis draing og utfall. Jeg kjenner meg irritert og lei en stund mens han kan være stressa en periode før vi blir rolige venner igjen og alt er glemt.

At det er så tungt å gå med han og vanskelig å få kontakt har ført til at jeg må gå alle turene med han. Samboeren min klarer rett ikke gå med han når det blir så krevende. Det er også vanskelig å få noen til passe han når det blir nødvendig på grunn av dette.

Vi bor i en leilighet i andre etasje. I etasjen under bor det to små spaniertisper og det gjør nok sitt med en hormonell unghund. Det er mange hunder i gata vår, men det er ikke såpass med aktivitet at det skulle ta over helt tenker jeg. 

Det er ikke bare elendighet når vi går turer. Han bryr seg ikke om mennesker, biler og syklister på veien. Han kan være rolig med bjeffende hunder bak gjerder og rekkverk, og får vi hilse på andre hunder ute er som oftest veldig rolig og balansert. Går vi turer i fjell, skog og mark er det langt fra like ille selv om det er vanskelig med kontakt der også. Når vi leker ute, som dessverre ikke er altfor ofte, syns jeg vi har god kontakt. Fremdeles er ikke godbiter noe særlig interessant så jeg syns ikke jeg får belønnet han noe særlig. Vi har ikke fått til å trene spor og søk siden godbiter ikke er interessante.

Til info går vi ut tre ganger om dagen, to små lufteturer på 10-20 minutter og en lengre tur på rundt en time. I helgedagene kan den lange turen bli halvannen til to timer lang. Den lange turen har vanligvis vært på ettermiddagen, men skal forsøke å gjøre om på rutinene til å ha den etter barnet har lagt seg. Etterhvert skal det komme en til, og jeg vil ikke at hunden skal være stressa og oppjaget når han egentlig skal kose seg ute med oss.

I korte trekk: Hvordan får jeg kontakt med hunden min i hunden min, og roet han ned når vi skal ut? Og hvordan belønne en hund som tydeligvis ikke er interessert i godbiter og som jeg ellers ikke får kontakt med? Drømmen er en hund som vi begge kan gå turer med og ha det fint med slik som vi har det inne.

 

Endret 25. Juli 2018 av frostbeten

[simira]

Her er det mange ting å ta tak i. Jeg har ikke tid til å ta alt nå, men noen tips som kan gjøre ting enklere.

Får hunden noe mental aktivisering? Gi ham godbitsøk i gresset, en tomflaske med godbiter inne, tren på triks, og ikke minst lydighetsøvelser og kontakt. Start med denne treningen inne på stua, det SKAL være kjempeenkelt å ta kontakt med deg og få belønning for det. Prøv 10 godbiter med kontaktkommando tre ganger om dagen i en ukes tid, før dere tar det med ut, og da på kjente områder hvor det ikke er så mye spennende ellers. Ikke bruk denne kontaktkommandoen på tur eller i krevende situasjoner for hunden før du føler at det sitter godt, da vasker du bare ut kommandoen.

Når dere først er ute på tur, skaff en god sele og strikkbånd med magebelte til hunden, og la ham trekke den første biten. Når han har fått ut det verste av energien kan du klipse båndet over på halsbåndet og jobbe med å gå pent og ha litt kontakt. Korte økter om gangen, kanskje ikke mer enn 5-10 minutter (prøv å slutte før hunden blir for lei og mister kontakten, heller ikke kreve at hunden skal ha kontakt HELE tiden gjennom økten, men belønn kontakt og kontaktkommando).

Til trappen og samboer og andre anledninger når det bare er slit og dere bare må gå en liten tissetur, bruk grime og kort bånd. Kort bånd fordi hunden kan skade seg om han kaster seg fram og har for mye fart. Sele med frontfeste kan også fungere.

Ellers ville jeg prøvd å øke både mengden tur og mental aktivisering. Dere har en aktiv hunderase som trenger å bruke seg litt. Veldig bra at du tar tak i dette nå, hunden er alt for gammel til å bruke unghund-unnskyldningen som dyrlegen sier!

Bare noen tips her, ellers anbefaler jeg deg å søke på forumet, det er ganske mange unghundtråder her. Det er ikke et ukjent problem dere har, og heller ikke uløselig.

[Tonje]

Hva slags tur går du og er du flink til å variere? For en rusletur i bånd på en time er ikke noe som gjør noen hund veldig sliten og fornøyd over lengre tid. For å unngå frustrasjon når du ikke skal trene på å gå pent kan du bruke sele og magebelte så blir det ikke så slitsomt for armene. Ellers anbefaler jeg deg å prøve å la han få skikkelig utløp fysisk med f.eks sykkeltur, gå med kløv, svømming (om han liker det og dere har tilgang på vann å bade i) osv.

Liker han leker? I så fall ville jeg prøvd å jobbe inn en forsterker der så du kan variere belønningen også siden godbiter ikke virker å være så stas for han.

Ang problemet med stress når dere går ut ville jeg prøvd å vente han ut og være konsekvent på dette. Ikke la han gå ut døra før han har roa seg ned. Det krever mye tålmodighet og trening, men er ikke helt umulig om du går inn for det.

[frostbeten]

Takker for gode råd. Istedenfor at vi går tur hver gang bytter vi det ut med litt mer lek og kos ute, og litt jogging når været har tillatt det - det har jo vært forferdelig varmt den siste tiden. Jeg trodde ikke det var noe vits i å prøve jogging, men han virker mer fokusert og jeg får følelsen av at han løper sammen med meg. Veldig gøy.

En annen ting jeg har styrt unna men som jeg nå har innført er flexibånd. Jeg trodde han kom til å dra uansett, men jeg opplever at det er mye enklere å få kontakt med han og han er veldig flink til å komme til meg når jeg ber om det. Kontaktproblematikken er ikke helt løst, men det er mye fremgang. Han virker mer avslappet nå som vi ikke må holde han igjen når vi f.eks går ut trappa, så han fyker heller ikke av gårde på egen hånd.

[Sprettballen]

Kontakt, kontakt, kontakt. Tren MASSE kontakt. Begynn inne på stuegulvet. Øv på at han skal ta kontakt og at han skal kunne holde kontakten i noen sekunder før du belønner. Ha gode godbiter på deg(pølse, leverpostei, tubeost, makrell i tomat, ost, karbonader etc.). Varier godbiter på hver tur så han ikke blir lei. Ha godbitene skjult i en lomme eller godbitveske, og bruk et belønningsord før du gir han godbiten (f.eks. bra). Ikke rop på han, eller noe, bare stå og vent på at han ser på deg. Du skal aldri lokke på han for å få kontakt. Hunden skal velge selv å ta kontakt, da vet du at han er klar for det. Ellers ender du opp med en hund som bare tar kontakt når du ber om det. 

Begynn med å trene kontakt inne når dere ikke skal noe. Viktig at du stiller deg opp på gulvet og viser at dere skal trene, så du slipper at han går og maser om trening når du sitter i sofaen. Tren på å bare ta kontakt og å holde kontakten over tid. Varier gradvis hvor mange sekunder han må holde kontakten, både opp og ned i antall sekunder slik at det ikke bare blir vanskeligere.

Når dette går bra, tar du det med ut i gangen. Tren kontakt i gangen. Deretter kan du begynne å finne fram jakke og sko. Begynner han å stresse og styre, så stopper du bare opp og venter på kontakt. Tren noen repetisjoner før du fortsetter. Belønn jevnlig for kontakt mens du kler på deg.

Før du går ut av døra, så trener du også kontakt. Det samme når du kommer på utsiden av døra. Ikke begynn turen før han kan ta kontakt med deg flere ganger på rad rett etter han har spist den forrige godbiten. Vil han kikke seg rundt, så lar du han gjøre det. 

Når du har kommet deg ut på tur, så stopper du ofte opp og bare trener kontakt. Gjerne 4-5 repetisjoner hver gang du stopper. Gjerne gjør dette om han trekker mye. Trekking i bånd kommer ofte av høyt stressnivå og forventninger. 

Sett på hunden sele og magebelte på deg selv, så får du skånet armene dine. Vær konsekvent med opplegget og jobb med ro på denne måten, så skal du se at noe glir inn til slutt. Det er på ingen måte en quick fix, men mye er gjort om du får han rolig med trening allerede før turen starter. Jeg ville unngått lek og herjing på tur i starten når du trener på dette. Du ønsker at hunden skal endre forventningene sine. 

Her er en liten snutt av hvordan jeg trener på å gå pent i bånd med valpen min. Jeg begynner alltid med kontakttrening, deretter går vi. Så belønner jeg henne hver gang hun tar kontakt i starten. Senere, når hun blir flink på dette kan du begynne å trappe ned på godbitene og ikke belønne hver gang. Det tar nok litt tid før du kommer dit, i og med at det har bygget seg opp stress og forventninger hos hunden din over flere år, men det fungerer faktisk, du må bare være konsekvent og gjennomføre opplegget. 

 

[Maskot]

Jeg forstår godt hva du sliter med, da jeg slet med noe av det samme selv på en ung BC. Hva angår stresset før dere kommer ut må du bare være konsekvent og tålmodig. Ikke la ham trekke. Skaff en halte-sele eller grime for å hjelpe deg med dette, fordi det er en kjempekrevende oppgave å skulle trene inn slakk line uten hjelpemidler slik han er nå. Han har erfart at det går an å komme seg frem selv om han trekker, og det glemmer han ikke med det første. Det vil ta laaang tid før han forstår greia med at du stopper når han trekker, og frustrasjonen vil bli skyhøy og blokkere for læring om du skal begynne med den metoden nå. Haltisele eller grime gir mye raskere resultat, fordi effekten av den er helt umulig for hunden å misforstå. Forvent høy frustrasjon helt i starten, som raskt går seg til når han tar poenget.

Hva kontakten utendørs angår: det er jo ikke alltid bare bare sånn at ting fungerer helt etter oppskriftene. Rådene du har fått om kontakttrening er veldig gode, men det litt kommer an på individet om det virker. Jeg måtte til slutt kaste inn håndkleet og prøve kjemisk kastrering på en av mine, etter å ha prøvd og prøvd og prøvd etter alle kunstens regler, og hunden var godt og vel passert 3 år uten noen tegn til å oppnå noen endring. Da kastreringschippen begynte virke fikk vi endelig kontakt igjen utendørs, og fikk på de ca 6 månedene trent bort alle problemer med utagering og stress til en sånn grad at den nye adferden holdt seg ved like også etter at chippen sluttet virke.

..så om det ikke går seg til, til et tålelig nivå hvor det går an å få kontakt etter et par mnd med halti, så ville jeg vurdert kjemisk kastrering i en treningsperiode, for å oppnå å kunne tilby forsterkere som overgår tissesniffing. ..men snakk med eksperter først. Kjemisk kastrering kan ha uheldig effekt på hundens mot og trenger derfor ikke slå ut like heldig for alle, selv om det fungerte veldig fint på mitt individ.

Verken kjemisk kastrering eller haltisele/-grime er noen skam. Selv Maren bruker halti i «Fra bølle til bestevenn». Ikke noe poeng i å unngå å bruke de nyttige hjelpemidlene som finnes bare for å vise hvor flink positiv forsterker man er, så lenge hunden driter i hva du har å by på fordi den har funnet noe bedre.

Edit: overså av en eller annen grunn innlegget hvor du forteller at det går bedre. Supert når ting løser seg. Lykke til videre ??

Endret 5. April 2021 av Maskot