Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet (endret)

Heisann, jeg er på ny forumet her og har en forhåpentligvis ikke helt umulig problemstilling.

Vi har en snart tre år gammel Golden Retriever-gutt. Verdens herlige kompis. Inne er han rolig og fin, og så snill med vår snart ett år gamle datter selv om hun kan være litt hardhendt med han. Når vi er inne er det to ting som fyrer han opp. Det ene er besøk, men her roer han seg etter en liten stund, og det andre er tur. Men her finner han som regel ikke roen før lenge etter vi har kommet hjem.

Stresset starter lenger før turen begynner. Bare jeg nærmer meg gangen tenker han at det er en mulighet for å komme seg ut og kliner seg inntil døra. Det eskalerer til stress hvis jeg begynner å kle på meg og vise tegn på at vi faktisk skal gå tur. Han løper i ring, peser og rister seg og er kjempestressa. For all del ikke si ord som "gå", "ut" og "tur". Og i hvertfall ikke i samme setning. Jeg har fått "unghund"-forklaringen fra dyrlege og andre en stund, men syns det er på tide å ta grep for alvor før det kommer helt ut av kontroll. Vi har vært på valpe/dressurkurs der vi ikke har klart å komme stor vei når vi er tilbake til hverdagen.

Jeg har lenge forsøkt å få bukt med dette. Jeg har bare stått i gangen sammen med han uten å gå ut. Jeg har gått ut alene. Jeg har lært han å være i ro når skal klipse på båndet og å sette seg når jeg tar i dørhåndtaket. I mellom slagene er det risting, pesing og masse stress.

Når vi først går ut er drakampen i gang. Vi bor i andre etasje og han drar alt han kan får komme seg til trappa, ned trappe og ut på veien. Når vi har kommet dit er som han på annen planet. Jeg er sjanseløs på å få kontakt med han, ingen godbiter i verden er mer interessant enn luktene i grøfta. Og derifra er det definitivt han som går tur med meg. Han drar og drar og jeg følger etter, bare mer og mer resignert. All vilje jeg hadde til å gjøre dagens tur til positiv tur er vekk og jeg lar han bare dra. Godbiter er fremdeles like uinteressante. Når det gjelder godbiter har jeg forsøkt alt fra de fleste typene jeg finner i dyrebutikker, dagligvarehandler til pølse- og ostebiter.

Han kan roe seg litt etterhvert utover turen. Da kan han attpåtil gå forholdsvis rolig ved siden av meg i perioder. Kontakt får jeg fremdeles ikke med han, bortsett fra når jeg holder han igjen og han kikker bak på meg med "skal vi ikke fortsette snart?"-blikket. Jeg forsøker å belønne denne lille kontakten med både ros og godbiter, men det virker ikke å interessere han.

Det verste er likevel utfallene, når han brått drar med all sin kraft mot noe vi uansett ville komme frem til om få sekunder. De kan det være mange av.

Så har vi gått turen vår, arma mi og sliten og øm etter vekselvis draing og utfall. Jeg kjenner meg irritert og lei en stund mens han kan være stressa en periode før vi blir rolige venner igjen og alt er glemt.

At det er så tungt å gå med han og vanskelig å få kontakt har ført til at jeg må gå alle turene med han. Samboeren min klarer rett ikke gå med han når det blir så krevende. Det er også vanskelig å få noen til passe han når det blir nødvendig på grunn av dette.

Vi bor i en leilighet i andre etasje. I etasjen under bor det to små spaniertisper og det gjør nok sitt med en hormonell unghund. Det er mange hunder i gata vår, men det er ikke såpass med aktivitet at det skulle ta over helt tenker jeg. 

Det er ikke bare elendighet når vi går turer. Han bryr seg ikke om mennesker, biler og syklister på veien. Han kan være rolig med bjeffende hunder bak gjerder og rekkverk, og får vi hilse på andre hunder ute er som oftest veldig rolig og balansert. Går vi turer i fjell, skog og mark er det langt fra like ille selv om det er vanskelig med kontakt der også. Når vi leker ute, som dessverre ikke er altfor ofte, syns jeg vi har god kontakt. Fremdeles er ikke godbiter noe særlig interessant så jeg syns ikke jeg får belønnet han noe særlig. Vi har ikke fått til å trene spor og søk siden godbiter ikke er interessante.

Til info går vi ut tre ganger om dagen, to små lufteturer på 10-20 minutter og en lengre tur på rundt en time. I helgedagene kan den lange turen bli halvannen til to timer lang. Den lange turen har vanligvis vært på ettermiddagen, men skal forsøke å gjøre om på rutinene til å ha den etter barnet har lagt seg. Etterhvert skal det komme en til, og jeg vil ikke at hunden skal være stressa og oppjaget når han egentlig skal kose seg ute med oss.

I korte trekk: Hvordan får jeg kontakt med hunden min i hunden min, og roet han ned når vi skal ut? Og hvordan belønne en hund som tydeligvis ikke er interessert i godbiter og som jeg ellers ikke får kontakt med? Drømmen er en hund som vi begge kan gå turer med og ha det fint med slik som vi har det inne.

 

Endret av frostbeten
Skrevet

Her er det mange ting å ta tak i. Jeg har ikke tid til å ta alt nå, men noen tips som kan gjøre ting enklere.

Får hunden noe mental aktivisering? Gi ham godbitsøk i gresset, en tomflaske med godbiter inne, tren på triks, og ikke minst lydighetsøvelser og kontakt. Start med denne treningen inne på stua, det SKAL være kjempeenkelt å ta kontakt med deg og få belønning for det. Prøv 10 godbiter med kontaktkommando tre ganger om dagen i en ukes tid, før dere tar det med ut, og da på kjente områder hvor det ikke er så mye spennende ellers. Ikke bruk denne kontaktkommandoen på tur eller i krevende situasjoner for hunden før du føler at det sitter godt, da vasker du bare ut kommandoen.

Når dere først er ute på tur, skaff en god sele og strikkbånd med magebelte til hunden, og la ham trekke den første biten. Når han har fått ut det verste av energien kan du klipse båndet over på halsbåndet og jobbe med å gå pent og ha litt kontakt. Korte økter om gangen, kanskje ikke mer enn 5-10 minutter (prøv å slutte før hunden blir for lei og mister kontakten, heller ikke kreve at hunden skal ha kontakt HELE tiden gjennom økten, men belønn kontakt og kontaktkommando).

Til trappen og samboer og andre anledninger når det bare er slit og dere bare må gå en liten tissetur, bruk grime og kort bånd. Kort bånd fordi hunden kan skade seg om han kaster seg fram og har for mye fart. Sele med frontfeste kan også fungere.

Ellers ville jeg prøvd å øke både mengden tur og mental aktivisering. Dere har en aktiv hunderase som trenger å bruke seg litt. Veldig bra at du tar tak i dette nå, hunden er alt for gammel til å bruke unghund-unnskyldningen som dyrlegen sier!

Bare noen tips her, ellers anbefaler jeg deg å søke på forumet, det er ganske mange unghundtråder her. Det er ikke et ukjent problem dere har, og heller ikke uløselig.

  • Like 2
Skrevet

Hva slags tur går du og er du flink til å variere? For en rusletur i bånd på en time er ikke noe som gjør noen hund veldig sliten og fornøyd over lengre tid. For å unngå frustrasjon når du ikke skal trene på å gå pent kan du bruke sele og magebelte så blir det ikke så slitsomt for armene. Ellers anbefaler jeg deg å prøve å la han få skikkelig utløp fysisk med f.eks sykkeltur, gå med kløv, svømming (om han liker det og dere har tilgang på vann å bade i) osv.

Liker han leker? I så fall ville jeg prøvd å jobbe inn en forsterker der så du kan variere belønningen også siden godbiter ikke virker å være så stas for han.

Ang problemet med stress når dere går ut ville jeg prøvd å vente han ut og være konsekvent på dette. Ikke la han gå ut døra før han har roa seg ned. Det krever mye tålmodighet og trening, men er ikke helt umulig om du går inn for det.

  • Like 2
Skrevet

Takker for gode råd. Istedenfor at vi går tur hver gang bytter vi det ut med litt mer lek og kos ute, og litt jogging når været har tillatt det - det har jo vært forferdelig varmt den siste tiden. Jeg trodde ikke det var noe vits i å prøve jogging, men han virker mer fokusert og jeg får følelsen av at han løper sammen med meg. Veldig gøy.

En annen ting jeg har styrt unna men som jeg nå har innført er flexibånd. Jeg trodde han kom til å dra uansett, men jeg opplever at det er mye enklere å få kontakt med han og han er veldig flink til å komme til meg når jeg ber om det. Kontaktproblematikken er ikke helt løst, men det er mye fremgang. Han virker mer avslappet nå som vi ikke må holde han igjen når vi f.eks går ut trappa, så han fyker heller ikke av gårde på egen hånd.

  • Like 1
Skrevet

Kontakt, kontakt, kontakt. Tren MASSE kontakt. Begynn inne på stuegulvet. Øv på at han skal ta kontakt og at han skal kunne holde kontakten i noen sekunder før du belønner. Ha gode godbiter på deg(pølse, leverpostei, tubeost, makrell i tomat, ost, karbonader etc.). Varier godbiter på hver tur så han ikke blir lei. Ha godbitene skjult i en lomme eller godbitveske, og bruk et belønningsord før du gir han godbiten (f.eks. bra). Ikke rop på han, eller noe, bare stå og vent på at han ser på deg. Du skal aldri lokke på han for å få kontakt. Hunden skal velge selv å ta kontakt, da vet du at han er klar for det. Ellers ender du opp med en hund som bare tar kontakt når du ber om det. 

Begynn med å trene kontakt inne når dere ikke skal noe. Viktig at du stiller deg opp på gulvet og viser at dere skal trene, så du slipper at han går og maser om trening når du sitter i sofaen. Tren på å bare ta kontakt og å holde kontakten over tid. Varier gradvis hvor mange sekunder han må holde kontakten, både opp og ned i antall sekunder slik at det ikke bare blir vanskeligere.

Når dette går bra, tar du det med ut i gangen. Tren kontakt i gangen. Deretter kan du begynne å finne fram jakke og sko. Begynner han å stresse og styre, så stopper du bare opp og venter på kontakt. Tren noen repetisjoner før du fortsetter. Belønn jevnlig for kontakt mens du kler på deg.

Før du går ut av døra, så trener du også kontakt. Det samme når du kommer på utsiden av døra. Ikke begynn turen før han kan ta kontakt med deg flere ganger på rad rett etter han har spist den forrige godbiten. Vil han kikke seg rundt, så lar du han gjøre det. 

Når du har kommet deg ut på tur, så stopper du ofte opp og bare trener kontakt. Gjerne 4-5 repetisjoner hver gang du stopper. Gjerne gjør dette om han trekker mye. Trekking i bånd kommer ofte av høyt stressnivå og forventninger. 

Sett på hunden sele og magebelte på deg selv, så får du skånet armene dine. Vær konsekvent med opplegget og jobb med ro på denne måten, så skal du se at noe glir inn til slutt. Det er på ingen måte en quick fix, men mye er gjort om du får han rolig med trening allerede før turen starter. Jeg ville unngått lek og herjing på tur i starten når du trener på dette. Du ønsker at hunden skal endre forventningene sine. 

Her er en liten snutt av hvordan jeg trener på å gå pent i bånd med valpen min. Jeg begynner alltid med kontakttrening, deretter går vi. Så belønner jeg henne hver gang hun tar kontakt i starten. Senere, når hun blir flink på dette kan du begynne å trappe ned på godbitene og ikke belønne hver gang. Det tar nok litt tid før du kommer dit, i og med at det har bygget seg opp stress og forventninger hos hunden din over flere år, men det fungerer faktisk, du må bare være konsekvent og gjennomføre opplegget. 

 

  • Like 1
  • 2 years later...
Skrevet (endret)

Jeg forstår godt hva du sliter med, da jeg slet med noe av det samme selv på en ung BC. Hva angår stresset før dere kommer ut må du bare være konsekvent og tålmodig. Ikke la ham trekke. Skaff en halte-sele eller grime for å hjelpe deg med dette, fordi det er en kjempekrevende oppgave å skulle trene inn slakk line uten hjelpemidler slik han er nå. Han har erfart at det går an å komme seg frem selv om han trekker, og det glemmer han ikke med det første. Det vil ta laaang tid før han forstår greia med at du stopper når han trekker, og frustrasjonen vil bli skyhøy og blokkere for læring om du skal begynne med den metoden nå. Haltisele eller grime gir mye raskere resultat, fordi effekten av den er helt umulig for hunden å misforstå. Forvent høy frustrasjon helt i starten, som raskt går seg til når han tar poenget.

Hva kontakten utendørs angår: det er jo ikke alltid bare bare sånn at ting fungerer helt etter oppskriftene. Rådene du har fått om kontakttrening er veldig gode, men det litt kommer an på individet om det virker. Jeg måtte til slutt kaste inn håndkleet og prøve kjemisk kastrering på en av mine, etter å ha prøvd og prøvd og prøvd etter alle kunstens regler, og hunden var godt og vel passert 3 år uten noen tegn til å oppnå noen endring. Da kastreringschippen begynte virke fikk vi endelig kontakt igjen utendørs, og fikk på de ca 6 månedene trent bort alle problemer med utagering og stress til en sånn grad at den nye adferden holdt seg ved like også etter at chippen sluttet virke.

..så om det ikke går seg til, til et tålelig nivå hvor det går an å få kontakt etter et par mnd med halti, så ville jeg vurdert kjemisk kastrering i en treningsperiode, for å oppnå å kunne tilby forsterkere som overgår tissesniffing. ..men snakk med eksperter først. Kjemisk kastrering kan ha uheldig effekt på hundens mot og trenger derfor ikke slå ut like heldig for alle, selv om det fungerte veldig fint på mitt individ.

Verken kjemisk kastrering eller haltisele/-grime er noen skam. Selv Maren bruker halti i «Fra bølle til bestevenn». Ikke noe poeng i å unngå å bruke de nyttige hjelpemidlene som finnes bare for å vise hvor flink positiv forsterker man er, så lenge hunden driter i hva du har å by på fordi den har funnet noe bedre.

Edit: overså av en eller annen grunn innlegget hvor du forteller at det går bedre. Supert når ting løser seg. Lykke til videre ??

Endret av Maskot

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Jeg har en Engelsk Toy Terrier gutt på litt over 4år. Han mister nesten all pels på vinteren for så å bli litt bedre på sommeren. Har pels på hodet og labber og litt på ryggen. Men han er så å si nakenhund nå. Pratet med ei som hadde samme problemet med sin Dvergpincher. Men så var det ei venninne av hu som passet hunden i en måneds tid. Og hun hadde visst byttet ut fôret og hunden hadde plutselig fått fin pels over hele. Hun husket ikke hvilket fôr det var, men hun trodde det ble solgt på butikken. Jeg bruker Royal Canin Small Dogs. Og det hadde hun og brukt, men hun synes ikke det var et bra fôr... Har en gutt til som har helt fin pels. De spiser de samme tingene. Ingen av de tåler noe med and i, de blir skikkelig dårlige i magen av det. Lurer på om det er noen andre som har hatt samme problem med sin hund og funnet en løsning?  Det skal sies at han er veldig følsom til vaskemiddelet vi bruker når klærne hans vaskes så vi bruker Nautral for det er det mildeste jeg har funnet.
    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
    • Da er operasjon utført og alt gikk fint, vi er snart igjennom første døgnet og ho har gjort sitt benødne også slapper mye av i senga si. Ho har ikke spist enda men det kommer med tiden tenker jeg etter narkose og sånt så er jo det veldig normalt så. Godbiter har ho spist men ikke veldig mat interessert enda. Men alt i alt virker det veldig bra med ho ettersom forholdene. 
    • Kan også si at det er mellomstor hund i størrelse. Men man skal unngå helt hopp eller generelle store bevegelser uansett i starten vet jeg godt. Så da sperrer jeg av for sikkerhetsskyld heller enn så være for mye hauk så jeg også får beholdt roen samtidig som gitt ho omsorgen også roen ho trenger er planen da. Samtidig kan jeg si at ho er veldig sterk hund generelt psykisk også fysisk for så kun være mellomstor hund. Bevarer roen når trengs og når ikke trengs vet ho hva ho skal. Bare håper ho forstår legge seg bra for kroppen som nevnt og det er en av de siste tingene jeg er usikker på rundt dette etter operasjon. Ho har nok noen år til igjen asså, frisk som en fisk og aller første ting som noen gang skjedd ho som trengt oppmerksomhet fra veterinær dette mtp fysiske ting eller psykiske ting. Kun vaksiner ellers ho trengt.  
    • Snakket med veterinæren og fikk beskjed om så kun ha valpen bortreist i 7 dager i hvertfall var nok. Utenom det har jeg fått lite informasjon egentlig. De skal informere meg mere i morgen når jeg leverer ho der for operasjonen tidlig på morgenen. Jeg kommer sperre av inngang til sofaen også området foran sofaen helt ærlig bare uansett er planen også legge dyne så pledd i hunde sengene vi har rundt her så ho får komfort også kan lage sin egen om føler for det tenkte jeg. Men er usikker på om dyr generelt etter operasjon legger seg bra mtp der dem sydd bare og der er jeg litt usikker. Ho får body selvfølgelig. Og hvis ho så får en liten tisse ulykke eller gjør fra seg inne bryr ikke jeg meg noe om helt ærlig etter operasjon, da kan uhell skje tenker jeg sånn sett for det er trossalt fjerne livmor også fjerne svulst i 1 jur hvis ikke det er spredt mer enn de funnet da. De håpet det gikk over av seg selv men sist time for sjekk etter innbilt svangerskap fikk jeg time for operasjon temmelig fort så det har blitt noe bedre samtidig ikke borte så de tok avgjørelsen for operere. De tok ultralyd første gang også når sjekket så de er nok veldig nøye her tenker jeg og jeg har tillit til dem på dette også tillit til at hunden klarer seg nok bra. Men mer nervøs rundt dette med gode ligge plasser også gi ho riktig komfort så jeg driver på lager områder avsperret rundt eksempel sofaen og tenker jeg bare sover i sofaen med ho i hundesengen sin første natten eller nettene om så jeg asså for det gjør meg null så lenge jeg har oversikt også får fulgt med på at ho har komfortabelt litt når første døgnene. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...