Gå til innhold
Hundesonen.no

er barn trenger hjelp! Pomeranian spiste tyggis fra bakken


Recommended Posts

Skrevet (endret)

Jeg passer en Pomeranian i 2 uker, og den spiser tyggis fra bakken hver gang jeg ikke ser og jeg prøver alltid å dra det ut av munnen men fram til nå har den spist 3 stykker og foreldrene mine gidder ikke å dra til dyreklinikken siden det ikke er vår hund og de gidder ikke bruke penger/ dyreklinikken er uansett stengt nå... jeg er bare et barn og har ikke penger så jeg trenger hjelp til hva jeg skal gjøre

Hunden får alltid nok mat som den skal få hver dag, har til og med kokt naturell kyllingfilet for at ''prosessen'' skal gå fortere. Problemet er bare at den ikke slutter å spise tyggis. PS: hunden oppfører seg normalt men jeg vet det kan være farlig uansett..

 

3 visninger og ingen svar? hva skjer norge

 

21 visninger fa1 dere er helt jwlig

Endret av trapjes
Skrevet (endret)

Dette virker veldig trollete, men, ja - sukkerfri tyggis søtet med xylitol er farlig for hunder og veterinær bør oppsøkes. Det er for øvrig en generell tommelfingerregel at veterinær bør kontaktes hvis man er bekymret for noe, og ikke et tilfeldig forum. Folk driver med andre ting, vet ikke, eller kan gi deg feil informasjon. Jeg ville f.eks. ha tippet at hvis tyggisen ble spist for en god stund siden og hunden ikke viser noen symptomer, så går det greit (kanskje tyggisen var søtet med noe annet enn xylitol, eller var såpass godt tygget at det var lite igjen). Men det kan være veldig feil. Det er som regel best å snakke med fagfolk - man kan alltid ringe et veterinærkontor, f.eks. og høre hva de mener og man må ikke alltid dra innom. 

Og ellers, hvis hunden spiser ting fra bakken må du holde den på et kortere bånd og under kontinuerlig oppsyn. Du må se på den, hele tiden og se etter ting den kan finne på å spise. Du kan ikke snu deg bort, hvis hunden på de tre sekundene rekker å spise ting som er skadelig for den. 

For øvrig kan du ringe hundeeier, hvis du har mulighet. Jeg hadde blitt rimelig forbanna hvis de som passet min hund ikke gadd å ta den med til veterinær hvis det var nødvendig. 

Endret av Nimbus
Skrevet

Følg med på tilstanden til hunden.  Sannsynligvis går det bra:)

Du kan fortelle foreldrene dine at det er i mot loven å ikke hjelpe dyr i nød uansett hvem som er eier :)

Skrevet

Fordelen med opptygget tyggis er at innholdet xylitol sannsynligvis er noe lavere. Samtidig er pomeranian en liten hund og om den spiser mye tyggis er det uansett snakk om noe mengde hun får i seg.

Ikke så mye mer å gjøre enn å passe på at den ikke får kommet bort til tyggis på gaten, alternativt ha på munnkurv slik at den ikke får til å plukke opp.

Sier som Mud at du kan si at det er ulovlig å ikke hjelpe dyr i nød. Og siden du bare passer den vil det jo være eierne som til slutt betaler regningen selv om man kanskje må legge ut litt i mellomtiden.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...