Gå til innhold
Hundesonen.no

Blodspor - markere sårleie


Dufus
 Share

Recommended Posts

Blir mange blodsporspørsmål på meg om dagen, dukker stadig opp nye ting jeg lurer på etter hvert som vi holder på ? 

 

Dagens spørsmål er hvorvidt det er viktig å få hunden til å markere sårleie, og hvordan jeg evt kan motivere ham til å markere sårleiene? Da vi var på blodsporkurs sa instruktøren at det var godt å ha en hund som markerer sårleie, for da får du bekreftelse underveis i prøven på at hunden er på sporet. Kaiser eir imidlertid så ivrig på å komme seg videre at han ikke markerer sårleie noe særlig. Han tar kanskje et lite ekstra sniff før han går videre, men eneste grunnen til at jeg legger merke til det tror jeg er at jeg har lagt sporene selv og dermed vet hvor sårleiene er.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er forskjellig fra hund til hund hvor stor eller liten markering de gjør på sårleiet.  Det at din tar et ekstra sniff er godt nok :)

Du kan trene inn ekstra markering av sårleiet ved f.eks legge en godbit der slik at hunden automatisk stopper opp.  Noen bruker en snusboks med en pølsebit inni slik at ingen andre dyr spiser det opp før dere skal ut i sporet.  Etterhvert så minsker du på godbitene men hunden vil likevel markere.

Noen dommere er svært opptatt av dette med å markere sårleie og jeg har sett at folk mister en HP pga manglende markering.  Personlig synes jeg det er unødvendig fokus på det - de aller fleste hunder som passerer sårleiet tar et sniff ekstra (dvs de har altså markert) og fortsetter.  Jeg dømmer mange hunder årlig og jeg legger ikke så fryktelig stor vekt på det i alle fall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 minutter siden, jaktlykke skrev:

Det er forskjellig fra hund til hund hvor stor eller liten markering de gjør på sårleiet.  Det at din tar et ekstra sniff er godt nok :)

Du kan trene inn ekstra markering av sårleiet ved f.eks legge en godbit der slik at hunden automatisk stopper opp.  Noen bruker en snusboks med en pølsebit inni slik at ingen andre dyr spiser det opp før dere skal ut i sporet.  Etterhvert så minsker du på godbitene men hunden vil likevel markere.

Noen dommere er svært opptatt av dette med å markere sårleie og jeg har sett at folk mister en HP pga manglende markering.  Personlig synes jeg det er unødvendig fokus på det - de aller fleste hunder som passerer sårleiet tar et sniff ekstra (dvs de har altså markert) og fortsetter.  Jeg dømmer mange hunder årlig og jeg legger ikke så fryktelig stor vekt på det i alle fall.

Takk for svar! Da får jeg se om jeg terper noe mer på det eller om jeg lar det være. Må uansett lære meg og lese ham bedre før vi kan stille på prøve, så kan jo være jeg plukker opp det ekstra lille sniffet lettere når vi har gått flere spor! Instruktøren på kurset var også inne på dette med at noen dommere foretrekker at hunden markerer sårleie..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal du gå prøve f.eks i Finland så MÅ hunden markere sårleie, ellers raser poengene raskt fra 1 til 2 premie. 

Et ekte sårleie har mye mer lukt (stresslukt) og hår/evt. blod og det er ofte nokså stort og bikkja bruker da gjerne litt tid på å utrede det.  De kunstige sårleiene har bare litt ekstra blod og det er dermed ikke sikkert at det er interessant nok til å hunden bryr seg med å markere ekstra.

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, jaktlykke skrev:

Skal du gå prøve f.eks i Finland så MÅ hunden markere sårleie, ellers raser poengene raskt fra 1 til 2 premie. 

Et ekte sårleie har mye mer lukt (stresslukt) og hår/evt. blod og det er ofte nokså stort og bikkja bruker da gjerne litt tid på å utrede det.  De kunstige sårleiene har bare litt ekstra blod og det er dermed ikke sikkert at det er interessant nok til å hunden bryr seg med å markere ekstra.

 

Prøver i Finland blir nok ikke aktuelt, med mindre jeg blir fullstendig bitt av basillen. Målet er å bli godkjent til ettersøk, og kanskje delta på noen flere prøver hvis det gir mersmak. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
    • Jeg lurer på hvor lenge man bør ta fri fra jobb for å være hjemme med den nye valpen, dersom man ikke har mulighet for hjemmekontor? Jeg har en valpebok der det anbefales 5-6 uker, men dette er jo ikke så enkelt i praksis. Det kan sikkert variere mye når valpen er tilvendt å være alene hjemme også. Noen tips?
    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...