Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet (endret)

Hei! Jeg har endelig fått meg ei etterlengtet collietispe som straks er 16 uker, og hun er fin og herlig på alle måter. Jeg vil nevne at jeg har en voksen collie som måtte bli igjen hos mamma da jeg først flyttet til Oslo for 6 år siden, og det er dermed ikke første collien jeg har oppdratt. 

Men jeg er nok tatt litt på senga, både fordi jeg jo har hatt en voksen collie i mange år, som gjør alt jeg sier og bare er en fryd - og fordi det er lenge siden jeg har hatt valp. Det er første gang jeg har valp når jeg bor helt alene, og jeg er ofte redd for at jeg ikke gjør alt i riktig. Jeg ønsker jo at denne valpen skal bli en like fin og god hund som collien hjemme hos mamma. Jeg merker at denne valpen også er et annet kaliber enn collien hos mor - mye mer tøff og stri (som jo også er en fin ting).

Først til det positive - Hun er veldig trygg og selvstendig, modig og nysgjerrig. Hun er lettlært og lærevillig, og virker i det hele tatt ganske klok til å være 16 uker. 
Hun er så og si stueren, og har god kontroll på biting - dog ikke på tygging av absolutt alt som finnes.

Uansett - hun har siden starten aldri vært noe særlig til å slikke meg i ansiktet, men hun viser alle andre tegn på underdanighet. Ikke av den kosete typen jeg har for meg at de fleste valper er. Jeg får dog et par kyss når hun har vært alene hjemme. Oppdretter sier at søsknene heller ikke er veldig til å kysse, og at jeg bare skal sette pris på det.  Og det gjør jeg, men jeg vil jo gjerne ha en valp som er glad i meg. 

Føler meg egentlig dum som spør om hjelp, for jeg vet at valper kan være uforståelige og rare. Men jeg har søkt meg ihjel på nett, og på dette forumet, og ønsker sårt deres synspunkt. Over til det som har begynt for noen dager siden - hun bjeffer plutselig på meg når jeg sitter nede. Knurre gjør hun også. Og jeg vet ikke helt hvordan jeg skal håndtere det, jeg sørger så klart for at hun har vært på do, er mett og har alt hun trenger. Overser og snur meg fra henne uten hell, da kommer hun bare på andre siden og bjeffer videre. Det hjelper å distrahere henne, men hun virker rett og slett irritert eller frustrert der hun bjeffer og stirrer på meg. 

Gah, jeg har jo også lest veldig mye om positiv oppdragelse, og prøver så godt jeg kan å ikke bli irritert, men jeg vet ikke helt om jeg skyter meg selv i leggen ved å la henne holde på? 

Langt innlegg, men mange spørsmål som har surret den siste måneden. Jeg vil jo bare ha en lykkelig, harmonisk hund som er glad i meg, liksom? Heh.. Hva tenker dere utifra beskrivelsen over? 

 

Endret av anettejl
Skrevet

Hun bjeffer ikke på deg for å få noe til å skje da? "Kom igjen da matmor, gjør noe gøy"? :) Når på døgnet/i rutinen er det dette skjer? Kjeder hun seg, evt. er overtrøtt?

Valper er jo så forskjellige :) Det er helt vanlig at valpen ikke er så innmari kosete, noen blir det med alderen, andre ikke. Noen valper har bare så veldig mye annet spennende å gjøre og har ikke tid til kos :P Ene valpen vår var bare kosete når han var litt søvnig, ellers hadde han det altfor travelt med andre ting. I dag er han en veldig kosete hund :) 

Skrevet
3 timer siden, Sona skrev:

Hun bjeffer ikke på deg for å få noe til å skje da? "Kom igjen da matmor, gjør noe gøy"? :) Når på døgnet/i rutinen er det dette skjer? Kjeder hun seg, evt. er overtrøtt?

Valper er jo så forskjellige :) Det er helt vanlig at valpen ikke er så innmari kosete, noen blir det med alderen, andre ikke. Noen valper har bare så veldig mye annet spennende å gjøre og har ikke tid til kos :P Ene valpen vår var bare kosete når han var litt søvnig, ellers hadde han det altfor travelt med andre ting. I dag er han en veldig kosete hund :) 

Tusen takk for svar! Jo, jeg tror egentlig hun vil leke når jeg observerer nøyere. For hun logrer med halen, selvom bjeffet og blikket er intenst, og hun knurrer mot meg. Det er jo litt på samme måte hun gjør når vi har drakamp. Tror kanskje det skjer når hun er overtrøtt. Har løst det nå ved å legge henne inn i gangen hvor hun er trygg og pleier å være når hun er alene hjemme. Da legger hun seg til å slappe av med en gang - men leste et sted at man aldri skulle bruke isolasjon som "straff"? I mine øyne har hun det jo ikke vondt der inne, men er redd hun skal føle at hun blir isolert fra flokken (altså meg). Leser så mye forskjellig over alt at jeg føler nesten jeg kan mindre nå enn med min forrige hund. 

Veldig betryggende svar fra deg uansett. Hun blir nok mer hengiven når hun har bedre tid, hun har jo faktisk blitt mer kosete siden jeg fikk henne, selvom det er marginalt. :-P

Skrevet

Det høres veldig ut som min valp på 15 uker :)Hun kan stå og bjeffe, nesten virke oppgitt over at det ikke skjer noe, så jeg  slenger meg på her og følger med på andre svar du får.

Vi har jobbet en del med det å «kjede oss» den siste tiden, livet er jo ikke alltid bare lek og morro. Ser fremskritt hele tiden.» med at hun lettere finner roen selv, til tross for at jeg er i samme rommet. 

Når hun blir overtrøtt så gir jeg henne enten noe å gnage på eller legger henne i bingen sin og setter meg rett i nærheten. Da sovner hun ganske fort. Aner ikke om det er rett det med bingen selv, men innimellom har det vært det eneste som funker og eneste stedet hun har roet seg. :icon_confused:

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
    • Er det SÅ lett for dem å bytte ut en kjøper da? Som de forhåpentligvis har hatt et par møter med, snakket med og "godkjent"?   De kan faktisk heller ikke bare trekke kjøpet der og da, isåfall kan du anmelde dem for svindel. I motsetning til en del andre lovbrudd i "hundebransjen" mistenker jeg at det også vil bli tatt mer på alvor siden det er et økonomisk lovbrudd og ikke dyrevelferdsmessig.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...