Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet (endret)

Hei! Jeg har endelig fått meg ei etterlengtet collietispe som straks er 16 uker, og hun er fin og herlig på alle måter. Jeg vil nevne at jeg har en voksen collie som måtte bli igjen hos mamma da jeg først flyttet til Oslo for 6 år siden, og det er dermed ikke første collien jeg har oppdratt. 

Men jeg er nok tatt litt på senga, både fordi jeg jo har hatt en voksen collie i mange år, som gjør alt jeg sier og bare er en fryd - og fordi det er lenge siden jeg har hatt valp. Det er første gang jeg har valp når jeg bor helt alene, og jeg er ofte redd for at jeg ikke gjør alt i riktig. Jeg ønsker jo at denne valpen skal bli en like fin og god hund som collien hjemme hos mamma. Jeg merker at denne valpen også er et annet kaliber enn collien hos mor - mye mer tøff og stri (som jo også er en fin ting).

Først til det positive - Hun er veldig trygg og selvstendig, modig og nysgjerrig. Hun er lettlært og lærevillig, og virker i det hele tatt ganske klok til å være 16 uker. 
Hun er så og si stueren, og har god kontroll på biting - dog ikke på tygging av absolutt alt som finnes.

Uansett - hun har siden starten aldri vært noe særlig til å slikke meg i ansiktet, men hun viser alle andre tegn på underdanighet. Ikke av den kosete typen jeg har for meg at de fleste valper er. Jeg får dog et par kyss når hun har vært alene hjemme. Oppdretter sier at søsknene heller ikke er veldig til å kysse, og at jeg bare skal sette pris på det.  Og det gjør jeg, men jeg vil jo gjerne ha en valp som er glad i meg. 

Føler meg egentlig dum som spør om hjelp, for jeg vet at valper kan være uforståelige og rare. Men jeg har søkt meg ihjel på nett, og på dette forumet, og ønsker sårt deres synspunkt. Over til det som har begynt for noen dager siden - hun bjeffer plutselig på meg når jeg sitter nede. Knurre gjør hun også. Og jeg vet ikke helt hvordan jeg skal håndtere det, jeg sørger så klart for at hun har vært på do, er mett og har alt hun trenger. Overser og snur meg fra henne uten hell, da kommer hun bare på andre siden og bjeffer videre. Det hjelper å distrahere henne, men hun virker rett og slett irritert eller frustrert der hun bjeffer og stirrer på meg. 

Gah, jeg har jo også lest veldig mye om positiv oppdragelse, og prøver så godt jeg kan å ikke bli irritert, men jeg vet ikke helt om jeg skyter meg selv i leggen ved å la henne holde på? 

Langt innlegg, men mange spørsmål som har surret den siste måneden. Jeg vil jo bare ha en lykkelig, harmonisk hund som er glad i meg, liksom? Heh.. Hva tenker dere utifra beskrivelsen over? 

 

Endret av anettejl
Skrevet

Hun bjeffer ikke på deg for å få noe til å skje da? "Kom igjen da matmor, gjør noe gøy"? :) Når på døgnet/i rutinen er det dette skjer? Kjeder hun seg, evt. er overtrøtt?

Valper er jo så forskjellige :) Det er helt vanlig at valpen ikke er så innmari kosete, noen blir det med alderen, andre ikke. Noen valper har bare så veldig mye annet spennende å gjøre og har ikke tid til kos :P Ene valpen vår var bare kosete når han var litt søvnig, ellers hadde han det altfor travelt med andre ting. I dag er han en veldig kosete hund :) 

Skrevet
3 timer siden, Sona skrev:

Hun bjeffer ikke på deg for å få noe til å skje da? "Kom igjen da matmor, gjør noe gøy"? :) Når på døgnet/i rutinen er det dette skjer? Kjeder hun seg, evt. er overtrøtt?

Valper er jo så forskjellige :) Det er helt vanlig at valpen ikke er så innmari kosete, noen blir det med alderen, andre ikke. Noen valper har bare så veldig mye annet spennende å gjøre og har ikke tid til kos :P Ene valpen vår var bare kosete når han var litt søvnig, ellers hadde han det altfor travelt med andre ting. I dag er han en veldig kosete hund :) 

Tusen takk for svar! Jo, jeg tror egentlig hun vil leke når jeg observerer nøyere. For hun logrer med halen, selvom bjeffet og blikket er intenst, og hun knurrer mot meg. Det er jo litt på samme måte hun gjør når vi har drakamp. Tror kanskje det skjer når hun er overtrøtt. Har løst det nå ved å legge henne inn i gangen hvor hun er trygg og pleier å være når hun er alene hjemme. Da legger hun seg til å slappe av med en gang - men leste et sted at man aldri skulle bruke isolasjon som "straff"? I mine øyne har hun det jo ikke vondt der inne, men er redd hun skal føle at hun blir isolert fra flokken (altså meg). Leser så mye forskjellig over alt at jeg føler nesten jeg kan mindre nå enn med min forrige hund. 

Veldig betryggende svar fra deg uansett. Hun blir nok mer hengiven når hun har bedre tid, hun har jo faktisk blitt mer kosete siden jeg fikk henne, selvom det er marginalt. :-P

Skrevet

Det høres veldig ut som min valp på 15 uker :)Hun kan stå og bjeffe, nesten virke oppgitt over at det ikke skjer noe, så jeg  slenger meg på her og følger med på andre svar du får.

Vi har jobbet en del med det å «kjede oss» den siste tiden, livet er jo ikke alltid bare lek og morro. Ser fremskritt hele tiden.» med at hun lettere finner roen selv, til tross for at jeg er i samme rommet. 

Når hun blir overtrøtt så gir jeg henne enten noe å gnage på eller legger henne i bingen sin og setter meg rett i nærheten. Da sovner hun ganske fort. Aner ikke om det er rett det med bingen selv, men innimellom har det vært det eneste som funker og eneste stedet hun har roet seg. :icon_confused:

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...