Gå til innhold
Hundesonen.no

Bjeffer når vi klemmer


Lucia
 Share

Recommended Posts

Hei! I den senere tiden har det dukket opp et nytt problem her i gården, nemlig at pelsmonsteret bjeffer når vi klemmer. Han bjeffer ganske skarpt, samtidig som han tidvis logrer. I tillegg har han bjeffet en gang av at jeg håndhilste på noen, og en annen gang mens jeg sto og holdt et lite barn (ny oppførsel, så det har ikke rukket å skje så mange ganger ennå). Jeg har sett denne oppførselen i en annen hund før, og jeg tolker det dithen at det dreier seg om usikkerhet og ev. sjalusi. Er det noen andre som opplever det samme eller bare har noen tips til hvordan jeg kan gå frem for å trene vekk denne adferden? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke sjalusi :) Hunder er konfliktskye dyr, og det er noe de har med seg fra da de var ville dyr. Innad i en flokk vil det være uhensiktsmessig å slåss og krangle, fordi det vil gjøre det vanskeligere for flokken å overleve(jakte f.eks.). Dette medfører blant annet at hunder vil stoppe oppførsel som de ser på som potensielt truende og kan føre til skader på flokken sin. I dette ligger det at de kan bjeffe på, eller presse seg i mellom når vi klemmer hverandre. De ønsker å splitte oss opp slik at det ikke blir krangling. Det er ikke noe verre enn det, men slitsomt er det jo.

Jeg ville belønnet hunden når dere skal gi hverandre en klem, for å lære den at når dere klemmer, så betyr det noe positivt. Du kan hvert fall starte der :) Vi har en hund som gjør akkurat det samme, så der sier jeg "bra!" og belønner han for å bare stå rolig og se på oss når jeg og samboeren min er i fysisk kontakt, som f.eks. klemming. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener ikke å kuppe tråden din @Lucia, men jeg har et spørsmål i forhold til dette med ‘sjalusi’. 

Når jeg har andre hunder på fanget, eller koser med andre hunder kommer alltid Penny for å presse seg gjennom, begge kan til og med være litt irriterte på den tredje hunden (om den er ukjent) og prøve å jage den vekk, er det for å forhindre krangling? Tøft! Jeg pleier vanligvis ikke å tillegge hunder menneskelige følelser, men her har jeg flere ganger tenkt at hundene mine er sjalu :innocent: Penny kommer også raskt til unnsetning om jeg overdriver kosing med Sunny :teehe:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Etter det jeg har lest føler ikke hunder sjalusi. Nettopp fordi det er en veldig menneskelig egenskap. Hos hunder er det alltid noe annet som ligger bak. 

Slik OJ beskriver hunden tror kanskje jeg også det er snakk om å prøve å forhindre krangling. At han tar kontakten som noe som kan utløse en slosskamp. Så syns sprettballen hadde et godt tips:-)

 

Hos deg fek-franzen tror jeg faktisk det er snakk om terriotorielle årsaker? Ettersom at dine hunder er litt mer «fiendtlige». Dytt vekk dine egne hunder og be de gå og legg seg et sted mens du fortsatt holder den fremmde hunden. Ikke la de jage vekk andre og kontrollere situasjonen på den måten:ahappy: Du er ikke deres eigendom, og de bestemmer ikke hvem du skal få lov til å kose med og ikke. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 29.6.2018 at 1:15 PM, frk-franzen skrev:

Jeg mener ikke å kuppe tråden din @Lucia, men jeg har et spørsmål i forhold til dette med ‘sjalusi’. 

Når jeg har andre hunder på fanget, eller koser med andre hunder kommer alltid Penny for å presse seg gjennom, begge kan til og med være litt irriterte på den tredje hunden (om den er ukjent) og prøve å jage den vekk, er det for å forhindre krangling? Tøft! Jeg pleier vanligvis ikke å tillegge hunder menneskelige følelser, men her har jeg flere ganger tenkt at hundene mine er sjalu :innocent: Penny kommer også raskt til unnsetning om jeg overdriver kosing med Sunny :teehe:

Jeg tenker at det er en type ressursforsvar? Min oppførte seg også påtrengende og tidvis dårlig mot andre hunder som fikk min oppmerksomhet. Det samme gjelder hvis jeg holder tantebarnet mitt på 6mnd feks. Hun liker det veldig dårlig. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, simira skrev:

Hunder har nok ikke sjalusi på den måten vi mennesker har, nei, men de har ressursforsvar.

Ressursforsvar var det ordet jeg letet etter! Ikke territorielt haha. Klarte ikke å komme på det der jeg satt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, Kaisen skrev:

Jeg tenker at det er en type ressursforsvar? Min oppførte seg også påtrengende og tidvis dårlig mot andre hunder som fikk min oppmerksomhet. Det samme gjelder hvis jeg holder tantebarnet mitt på 6mnd feks. Hun liker det veldig dårlig. 

Jeg tror det kommer an på. Hunden vår f.eks. har ingen problemer med at vi gir hver andre et kyss, en klem eller sitter ved siden av hverandre. Men med en gang det blir litt "herjing" i bildet, som at sambo tuller med meg, løfter meg opp, klemmer meg hardt fast etc. så begynner kjeftesmella med det samme. Han reagerer definitivt på at kontakten mellom oss blir mer intens. De andre hundene våre har også en måte å reagere på når det skjer, men det er ikke like tydelig. De prøver å klemme seg i mellom og "ber om kos", eller begynner å slikke på en av oss. 

Hunder som jager vekk andre hunder som kommer for nær eier, handler nok mer om ressursforsvar ja. Enten de ser på eier som ressurs, men også ofte hvis eier har en leke eller godbiter med seg, så kan de ha ressursforsvar pga. det også. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...