Gå til innhold
Hundesonen.no

Bjeffer når vi klemmer


Lucia
 Share

Recommended Posts

Hei! I den senere tiden har det dukket opp et nytt problem her i gården, nemlig at pelsmonsteret bjeffer når vi klemmer. Han bjeffer ganske skarpt, samtidig som han tidvis logrer. I tillegg har han bjeffet en gang av at jeg håndhilste på noen, og en annen gang mens jeg sto og holdt et lite barn (ny oppførsel, så det har ikke rukket å skje så mange ganger ennå). Jeg har sett denne oppførselen i en annen hund før, og jeg tolker det dithen at det dreier seg om usikkerhet og ev. sjalusi. Er det noen andre som opplever det samme eller bare har noen tips til hvordan jeg kan gå frem for å trene vekk denne adferden? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke sjalusi :) Hunder er konfliktskye dyr, og det er noe de har med seg fra da de var ville dyr. Innad i en flokk vil det være uhensiktsmessig å slåss og krangle, fordi det vil gjøre det vanskeligere for flokken å overleve(jakte f.eks.). Dette medfører blant annet at hunder vil stoppe oppførsel som de ser på som potensielt truende og kan føre til skader på flokken sin. I dette ligger det at de kan bjeffe på, eller presse seg i mellom når vi klemmer hverandre. De ønsker å splitte oss opp slik at det ikke blir krangling. Det er ikke noe verre enn det, men slitsomt er det jo.

Jeg ville belønnet hunden når dere skal gi hverandre en klem, for å lære den at når dere klemmer, så betyr det noe positivt. Du kan hvert fall starte der :) Vi har en hund som gjør akkurat det samme, så der sier jeg "bra!" og belønner han for å bare stå rolig og se på oss når jeg og samboeren min er i fysisk kontakt, som f.eks. klemming. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener ikke å kuppe tråden din @Lucia, men jeg har et spørsmål i forhold til dette med ‘sjalusi’. 

Når jeg har andre hunder på fanget, eller koser med andre hunder kommer alltid Penny for å presse seg gjennom, begge kan til og med være litt irriterte på den tredje hunden (om den er ukjent) og prøve å jage den vekk, er det for å forhindre krangling? Tøft! Jeg pleier vanligvis ikke å tillegge hunder menneskelige følelser, men her har jeg flere ganger tenkt at hundene mine er sjalu :innocent: Penny kommer også raskt til unnsetning om jeg overdriver kosing med Sunny :teehe:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Etter det jeg har lest føler ikke hunder sjalusi. Nettopp fordi det er en veldig menneskelig egenskap. Hos hunder er det alltid noe annet som ligger bak. 

Slik OJ beskriver hunden tror kanskje jeg også det er snakk om å prøve å forhindre krangling. At han tar kontakten som noe som kan utløse en slosskamp. Så syns sprettballen hadde et godt tips:-)

 

Hos deg fek-franzen tror jeg faktisk det er snakk om terriotorielle årsaker? Ettersom at dine hunder er litt mer «fiendtlige». Dytt vekk dine egne hunder og be de gå og legg seg et sted mens du fortsatt holder den fremmde hunden. Ikke la de jage vekk andre og kontrollere situasjonen på den måten:ahappy: Du er ikke deres eigendom, og de bestemmer ikke hvem du skal få lov til å kose med og ikke. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 29.6.2018 at 1:15 PM, frk-franzen skrev:

Jeg mener ikke å kuppe tråden din @Lucia, men jeg har et spørsmål i forhold til dette med ‘sjalusi’. 

Når jeg har andre hunder på fanget, eller koser med andre hunder kommer alltid Penny for å presse seg gjennom, begge kan til og med være litt irriterte på den tredje hunden (om den er ukjent) og prøve å jage den vekk, er det for å forhindre krangling? Tøft! Jeg pleier vanligvis ikke å tillegge hunder menneskelige følelser, men her har jeg flere ganger tenkt at hundene mine er sjalu :innocent: Penny kommer også raskt til unnsetning om jeg overdriver kosing med Sunny :teehe:

Jeg tenker at det er en type ressursforsvar? Min oppførte seg også påtrengende og tidvis dårlig mot andre hunder som fikk min oppmerksomhet. Det samme gjelder hvis jeg holder tantebarnet mitt på 6mnd feks. Hun liker det veldig dårlig. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, simira skrev:

Hunder har nok ikke sjalusi på den måten vi mennesker har, nei, men de har ressursforsvar.

Ressursforsvar var det ordet jeg letet etter! Ikke territorielt haha. Klarte ikke å komme på det der jeg satt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, Kaisen skrev:

Jeg tenker at det er en type ressursforsvar? Min oppførte seg også påtrengende og tidvis dårlig mot andre hunder som fikk min oppmerksomhet. Det samme gjelder hvis jeg holder tantebarnet mitt på 6mnd feks. Hun liker det veldig dårlig. 

Jeg tror det kommer an på. Hunden vår f.eks. har ingen problemer med at vi gir hver andre et kyss, en klem eller sitter ved siden av hverandre. Men med en gang det blir litt "herjing" i bildet, som at sambo tuller med meg, løfter meg opp, klemmer meg hardt fast etc. så begynner kjeftesmella med det samme. Han reagerer definitivt på at kontakten mellom oss blir mer intens. De andre hundene våre har også en måte å reagere på når det skjer, men det er ikke like tydelig. De prøver å klemme seg i mellom og "ber om kos", eller begynner å slikke på en av oss. 

Hunder som jager vekk andre hunder som kommer for nær eier, handler nok mer om ressursforsvar ja. Enten de ser på eier som ressurs, men også ofte hvis eier har en leke eller godbiter med seg, så kan de ha ressursforsvar pga. det også. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
    • Jeg lurer på hvor lenge man bør ta fri fra jobb for å være hjemme med den nye valpen, dersom man ikke har mulighet for hjemmekontor? Jeg har en valpebok der det anbefales 5-6 uker, men dette er jo ikke så enkelt i praksis. Det kan sikkert variere mye når valpen er tilvendt å være alene hjemme også. Noen tips?
    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...