Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei! I den senere tiden har det dukket opp et nytt problem her i gården, nemlig at pelsmonsteret bjeffer når vi klemmer. Han bjeffer ganske skarpt, samtidig som han tidvis logrer. I tillegg har han bjeffet en gang av at jeg håndhilste på noen, og en annen gang mens jeg sto og holdt et lite barn (ny oppførsel, så det har ikke rukket å skje så mange ganger ennå). Jeg har sett denne oppførselen i en annen hund før, og jeg tolker det dithen at det dreier seg om usikkerhet og ev. sjalusi. Er det noen andre som opplever det samme eller bare har noen tips til hvordan jeg kan gå frem for å trene vekk denne adferden? 

Skrevet

Det er ikke sjalusi :) Hunder er konfliktskye dyr, og det er noe de har med seg fra da de var ville dyr. Innad i en flokk vil det være uhensiktsmessig å slåss og krangle, fordi det vil gjøre det vanskeligere for flokken å overleve(jakte f.eks.). Dette medfører blant annet at hunder vil stoppe oppførsel som de ser på som potensielt truende og kan føre til skader på flokken sin. I dette ligger det at de kan bjeffe på, eller presse seg i mellom når vi klemmer hverandre. De ønsker å splitte oss opp slik at det ikke blir krangling. Det er ikke noe verre enn det, men slitsomt er det jo.

Jeg ville belønnet hunden når dere skal gi hverandre en klem, for å lære den at når dere klemmer, så betyr det noe positivt. Du kan hvert fall starte der :) Vi har en hund som gjør akkurat det samme, så der sier jeg "bra!" og belønner han for å bare stå rolig og se på oss når jeg og samboeren min er i fysisk kontakt, som f.eks. klemming. 

  • Like 1
Skrevet

Jeg mener ikke å kuppe tråden din @Lucia, men jeg har et spørsmål i forhold til dette med ‘sjalusi’. 

Når jeg har andre hunder på fanget, eller koser med andre hunder kommer alltid Penny for å presse seg gjennom, begge kan til og med være litt irriterte på den tredje hunden (om den er ukjent) og prøve å jage den vekk, er det for å forhindre krangling? Tøft! Jeg pleier vanligvis ikke å tillegge hunder menneskelige følelser, men her har jeg flere ganger tenkt at hundene mine er sjalu :innocent: Penny kommer også raskt til unnsetning om jeg overdriver kosing med Sunny :teehe:

  • Like 1
  • 4 weeks later...
Skrevet

Etter det jeg har lest føler ikke hunder sjalusi. Nettopp fordi det er en veldig menneskelig egenskap. Hos hunder er det alltid noe annet som ligger bak. 

Slik OJ beskriver hunden tror kanskje jeg også det er snakk om å prøve å forhindre krangling. At han tar kontakten som noe som kan utløse en slosskamp. Så syns sprettballen hadde et godt tips:-)

 

Hos deg fek-franzen tror jeg faktisk det er snakk om terriotorielle årsaker? Ettersom at dine hunder er litt mer «fiendtlige». Dytt vekk dine egne hunder og be de gå og legg seg et sted mens du fortsatt holder den fremmde hunden. Ikke la de jage vekk andre og kontrollere situasjonen på den måten:ahappy: Du er ikke deres eigendom, og de bestemmer ikke hvem du skal få lov til å kose med og ikke. 

  • Like 1
Skrevet
På 29.6.2018 at 1:15 PM, frk-franzen skrev:

Jeg mener ikke å kuppe tråden din @Lucia, men jeg har et spørsmål i forhold til dette med ‘sjalusi’. 

Når jeg har andre hunder på fanget, eller koser med andre hunder kommer alltid Penny for å presse seg gjennom, begge kan til og med være litt irriterte på den tredje hunden (om den er ukjent) og prøve å jage den vekk, er det for å forhindre krangling? Tøft! Jeg pleier vanligvis ikke å tillegge hunder menneskelige følelser, men her har jeg flere ganger tenkt at hundene mine er sjalu :innocent: Penny kommer også raskt til unnsetning om jeg overdriver kosing med Sunny :teehe:

Jeg tenker at det er en type ressursforsvar? Min oppførte seg også påtrengende og tidvis dårlig mot andre hunder som fikk min oppmerksomhet. Det samme gjelder hvis jeg holder tantebarnet mitt på 6mnd feks. Hun liker det veldig dårlig. 

Skrevet
1 time siden, simira skrev:

Hunder har nok ikke sjalusi på den måten vi mennesker har, nei, men de har ressursforsvar.

Ressursforsvar var det ordet jeg letet etter! Ikke territorielt haha. Klarte ikke å komme på det der jeg satt. 

Skrevet
6 timer siden, Kaisen skrev:

Jeg tenker at det er en type ressursforsvar? Min oppførte seg også påtrengende og tidvis dårlig mot andre hunder som fikk min oppmerksomhet. Det samme gjelder hvis jeg holder tantebarnet mitt på 6mnd feks. Hun liker det veldig dårlig. 

Jeg tror det kommer an på. Hunden vår f.eks. har ingen problemer med at vi gir hver andre et kyss, en klem eller sitter ved siden av hverandre. Men med en gang det blir litt "herjing" i bildet, som at sambo tuller med meg, løfter meg opp, klemmer meg hardt fast etc. så begynner kjeftesmella med det samme. Han reagerer definitivt på at kontakten mellom oss blir mer intens. De andre hundene våre har også en måte å reagere på når det skjer, men det er ikke like tydelig. De prøver å klemme seg i mellom og "ber om kos", eller begynner å slikke på en av oss. 

Hunder som jager vekk andre hunder som kommer for nær eier, handler nok mer om ressursforsvar ja. Enten de ser på eier som ressurs, men også ofte hvis eier har en leke eller godbiter med seg, så kan de ha ressursforsvar pga. det også. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...