Gå til innhold
Hundesonen.no

Er Bichon Frise riktig rase for oss?


Recommended Posts

Skrevet

Vi er en familie på fire med en 8- og en 6-åring som har planer om å få oss hund i løpet av ett til to år. Noen i kjenner har en Bichon Frise som vi passer innimellom, og vi synes denne hunden har et veldig trivelig lynne. Den er rett og slett koselig å være sammen med og koselig å ha med de plassene vi ønsker å ha med oss hunden. Vi har et stående tilbud om å få en av valpene hennes når hun en gang får med en hannhund som er blanding av bichon frise og terrier (usikker på hvilken rase). Men hun er litt lat, og i litt dårlig form. Om vi går et par kilometer i barnetempo, henger hun fort etter. Vi lurer på om dette kan henge sammen med at eierne ikke går så lange turer med henne eller om rasen faktisk ikke tåler/liker noe særlig aktivitet?

Vi ser på oss selv som en aktiv familie, men er på ingen måte ekstreme idrettsutøvere. Vi  liker å gå turer i skog og mark i helger på 5-15 km. I tillegg går vi på ski på vinteren, og jogger 5-8 km, men ikke hver dag. Vi vil jo gjerne ha med oss en hund på disse aktivitetene. Jeg regner med vi må bære en så liten hund i nedoverbakker på ski, men vil jo helst at hun skal gå ellers. Samtidig kommer vi ikke til å løpe eller gå så lange turer hver dag mens vi har barn i skolealder, og derfor tror jeg ikke en veldig aktiv rase vil trives hos oss.

Er det slik at en voksen Bichon Frise kan trives med å være med på slike aktiviteter om den vokser opp i et aktivt hjem? Er det noen som har en aktiv bichon frise som liker å være med på fjelltur o.l.? Eller er Bichon Frise helt feil rase for oss? Er det rett og slett en rase som trives best med turer under en kilometer?

Skrevet

En bichon som trenes opp til det kan nok fint være med på de aktivitetene du beskriver. Bare ha i bakhodet at den ikke bør overbelastes mens den er valp/unghund (eller senere, men første året bør ikke hunden være med på lange joggeturer eller skiturer). Litt avhengig av hvilke andre kriterier dere har til hund er det nok mange raser som kan passe hos dere, også mer aktive raser enn bichon.

Men jeg stusser veldig på at denne bichonen du snakker om skal pares med en blandingshund. Hvorfor ikke en ren bichon? Er den dere passer helsetestet, utstilt, og frisk? Bærer den noen arvelige sykdommer? 

Det er ingen grunn til å ikke pare en god og frisk hund med en av samme rase, og ingen god grunn til å blande rasene. Hvis det skal være noen fordel av å blande hunderaser må dette gjøres i organiserte former i regi av raseklubb/kennelklubb over flere generasjoner. Så hvis dere skal anskaffe hund vil  jeg anbefaler dere å legge arbeidet i å finne en god og seriøs oppdretter som helsetester og stiller ut hundene sine, og som kan si noe om hva hunden bærer av arvelige egenskaper. Å krysse en bichon med en terrierblanding kan føre med seg egenskaper og arvelige helseproblemer dere ellers ikke har mulighet til å finne ut om, for ikke å snakke om temperament, som er litt variabelt hos en del terrier-raser.

 

Skrevet

Hvis dere liker rasen, hvorfor ikke satse på en renraset bichon, så vet dere mer hva dere får? Jeg har ikke erfaring med rasen selv,men de få bichonene jeg kjenner, har turglade eiere, og hundene deres har ingen problemer med gode fjell-og skogsturer.

Skrevet
Just now, patricia said:

Hvis dere liker rasen, hvorfor ikke satse på en renraset bichon, så vet dere mer hva dere får? Jeg har ikke erfaring med rasen selv,men de få bichonene jeg kjenner, har turglade eiere, og hundene deres har ingen problemer med gode fjell-og skogsturer.

Det hadde vært veldig koselig å få valp fra tante. Altså at mammahunden og eierne er noen vi kjenner godt og kan følge gjennom hele prosessen. Ellers hadde vi helt sikkert tenkt på renraset bichon frise. 

Takk for svar. Jeg håpet det var slik. 

Skrevet
Just now, simira said:

En bichon som trenes opp til det kan nok fint være med på de aktivitetene du beskriver. Bare ha i bakhodet at den ikke bør overbelastes mens den er valp/unghund (eller senere, men første året bør ikke hunden være med på lange joggeturer eller skiturer). Litt avhengig av hvilke andre kriterier dere har til hund er det nok mange raser som kan passe hos dere, også mer aktive raser enn bichon.

Men jeg stusser veldig på at denne bichonen du snakker om skal pares med en blandingshund. Hvorfor ikke en ren bichon? Er den dere passer helsetestet, utstilt, og frisk? Bærer den noen arvelige sykdommer? 

Det er ingen grunn til å ikke pare en god og frisk hund med en av samme rase, og ingen god grunn til å blande rasene. Hvis det skal være noen fordel av å blande hunderaser må dette gjøres i organiserte former i regi av raseklubb/kennelklubb over flere generasjoner. Så hvis dere skal anskaffe hund vil  jeg anbefaler dere å legge arbeidet i å finne en god og seriøs oppdretter som helsetester og stiller ut hundene sine, og som kan si noe om hva hunden bærer av arvelige egenskaper. Å krysse en bichon med en terrierblanding kan føre med seg egenskaper og arvelige helseproblemer dere ellers ikke har mulighet til å finne ut om, for ikke å snakke om temperament, som er litt variabelt hos en del terrier-raser.

 

Vi har lyst til å få valp fra en bekjent hund, fordi vi kjenner foreldrehundene og liker lynnet deres.  Jeg skjønner at det kan være en risiko, men er villig til å ta den. 

Takk for svar angående aktivitetsnivå. ?

Skrevet

Det hjelper lite at dere kjenner den ene foreldrehunden når det ikke er mulig å finne ut noe om den andre. Det er ikke gitt at valpen arver de gode egenskapene til moren. Det finnes masse trivelige og fine bichoner som pares med tilsvarende fine bichoner.

Hva er grunnen til at hun ønsker å bruke en blandingshund?

  • Like 2
Skrevet
8 hours ago, simira said:

Det hjelper lite at dere kjenner den ene foreldrehunden når det ikke er mulig å finne ut noe om den andre. Det er ikke gitt at valpen arver de gode egenskapene til moren. Det finnes masse trivelige og fine bichoner som pares med tilsvarende fine bichoner.

Hva er grunnen til at hun ønsker å bruke en blandingshund?

Hei, begge hunder er kjente hunder vi liker. Den ene kjenner vi veldig godt. Jeg tenker som så at to hyggelige foreldrehunder har god sannsynlighet for å få hyggelig avkom. Jeg skjønner at det alltid vil være en risiko for sykdommer og skader. Og man vet aldri med 100 % sikkerhet hvilken personlighet man får. Jeg er ikke interessert i en blandingshund vs. renrasehund-debatt, men takk for svar angående aktivitetsnivå. 

Skrevet

Hvis dere (eller oppdretteren) kjenner til foreldredyrene og dette er sunne, friske og trivelige hunder så vil jeg si at det er selvsagt ikke noe i veien for å kjøpe en valp derfra. Bichon'er er jo miniatyrhunder med deres fordeler og ulemper - men å blande inn litt terrierblod der vil i beste fall kunne gi litt mere "krutt". Da tenker jeg både på utholdenhet, vilje til å stå på til siste åndedrag og også kanskje litt tøffere temperament (les: mindre gneldring og "klatre på eieren sin for trøst")..

MEN avl er ikke så lett alltid, så man kan jo aldri være sikker på at man får det beste av noen av foreldrene. Men man kan alltids HÅPE - og i bunn og grunn er det jo nettopp det vi gjør også (som er interessert av rasehunder, utstillinger og avl)... Eneste utfordringen jeg kan se er jo at en liten hund (uansett rase eller temperament) er jo ikke alltids superideelt med tanke på laaaange skiturer og sånn - men samtidig så er de jo (nettopp pga størrelse) også enklere å putte i tursekken på veien hjemover, da.

Så hvis dere vet 100% sikkert at dere ikke kommer til å bli interessert i de delene av hundeverden som krever en rasehund - så vil dere forhåpentligvis få en trivelig og anvenderlig familie og kosehund!

:-)

Susanne

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...