Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjelp!


Boston
 Share

Recommended Posts

Hei, jeg trenger skikkelig hjelp.

Har en Boston Terrier på 5 år.

Hun har alltid vært veldig  glad i å leke med ball, hun tåler dog fint at den tas fra henne, at man legger den vekk/sier nok/ikke har den fremme på mange dager og heller finner på andre ting.

Hun er veldig lydhør og lydig, kan masse triks, får nok tur/trim og får mentaltrening.

Siste halve året har ting eskalert.

begynte med at hun en dag slet seg fra båndet (aldri gjort før) og løp i hundre og stjal ballen fra tre gutter som spilte fotball. Hun var helt vill, ikke mulig å få kontakt med henne. Ødela ballen forresten.

Kommer det barn med ballong i byen må jeg tviholde båndet, hun SKAL ha ballongen.Hun drar, skjelver, hopper, kommer med hysteriske pipelyder hun aldri ellers lager, vill i blikket, og ikke mulig verken å avlede eller være bestemt. 

Dette har vært håndterbart, men har nå også blitt et problem tettere på i privatlivet.

Kjæresten har to små barn. Hvis de leker med frisbee skjer det samme, hun går fra rolig til «obsessed» på et blunk. Hopper de på trampoline så står hun enten inne og hyler og skjelver,, kommer hun seg ut «angriper» hun trampolinen. Hopper og biter og skjelver. Etpar ganger har det ligget en ball på plenen utenfor ved inngangspartiet, da slapper hun ikke av et sekund mens jeg er på besøk der, spretter opp og sprinter til døren hver gang jeg beveger meg.

hun har aldri noensinne stukket av, men denne gangen kom hun seg ut via verandaen, og vi fant henne utenfor i bilveien (heldigvis lite trafikk) i full gang med å «drepe ball»

hva kan jeg gjøre?

jeg har fra dag 1 prøvd være bevisst på å variere leker, og at det ikke skal bli for mye ball.

hun eskalerer så fort fra rolig til besatt at jeg rekker ikke stoppe situasjonen før hun på et blunk er på 10 på skalaen.

Nå som det også er to barn inne i bildet så må jeg finne en måte der alle kan omgås, og både mennesker og dyr kan ha det bra og trives. 

Det går ikke å nekte dem å hoppe trampoline/leke med frisbee etc ute, det er barn som må få leke, det er jeg som har et problem jeg må løse her som jeg ser det,,  jeg vil ikke at noe skal skje med verken barna eller hunden.

(og barna er flinke med henne inne, lar henne være stort sett i fred)

Hun har aldri noensinne bitt noen, men jeg blir skremt når jeg ser at den ellers 100% lydige hunden min går inn i transe og det ikke er mulig få kontakt.

jeg må ha gjort noe feil for at det har blitt sånn,,, men hva kan jeg gjøre for å fikse dette?

noen gode råd?

takk 

 

 

Endret av Boston
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ihvertfall kuttet lek (uten struktur) en god stund,  om dere gjør det. Lek med krav derimot kan jo være med på å løse problemet. Eksempel,  du holder ballen ber henne gjøre noe hun kan,  feks sitt,  og så må hun faktisk jobbe med seg selv og får ikke ball/belønning før hun kobler på hjernen og gjør det hun skal.  Du får være tålmodig og rolig i mens. 

I tillegg,  evt i stedet for,  ville jeg jobbet generelt med ro,  fokus(på deg) og lydighet,  både inne og ute.  På tur eller hjemme på plena med en ball som forstyrrelse.

Oppsøk problemet.. Sett dere å se på(i bånd) når barna hopper på trampolina, eller ta en lydighetsøkt rett ved så hun får jobbe med å. Fokusere på noe annet.  Er det veldig vanskelig så kan du starte et godt stykke unna og bevege deg nærmere ettersom hun får bedre fokus og roer ned litt. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...