Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet (endret)

Hei, jeg trenger skikkelig hjelp.

Har en Boston Terrier på 5 år.

Hun har alltid vært veldig  glad i å leke med ball, hun tåler dog fint at den tas fra henne, at man legger den vekk/sier nok/ikke har den fremme på mange dager og heller finner på andre ting.

Hun er veldig lydhør og lydig, kan masse triks, får nok tur/trim og får mentaltrening.

Siste halve året har ting eskalert.

begynte med at hun en dag slet seg fra båndet (aldri gjort før) og løp i hundre og stjal ballen fra tre gutter som spilte fotball. Hun var helt vill, ikke mulig å få kontakt med henne. Ødela ballen forresten.

Kommer det barn med ballong i byen må jeg tviholde båndet, hun SKAL ha ballongen.Hun drar, skjelver, hopper, kommer med hysteriske pipelyder hun aldri ellers lager, vill i blikket, og ikke mulig verken å avlede eller være bestemt. 

Dette har vært håndterbart, men har nå også blitt et problem tettere på i privatlivet.

Kjæresten har to små barn. Hvis de leker med frisbee skjer det samme, hun går fra rolig til «obsessed» på et blunk. Hopper de på trampoline så står hun enten inne og hyler og skjelver,, kommer hun seg ut «angriper» hun trampolinen. Hopper og biter og skjelver. Etpar ganger har det ligget en ball på plenen utenfor ved inngangspartiet, da slapper hun ikke av et sekund mens jeg er på besøk der, spretter opp og sprinter til døren hver gang jeg beveger meg.

hun har aldri noensinne stukket av, men denne gangen kom hun seg ut via verandaen, og vi fant henne utenfor i bilveien (heldigvis lite trafikk) i full gang med å «drepe ball»

hva kan jeg gjøre?

jeg har fra dag 1 prøvd være bevisst på å variere leker, og at det ikke skal bli for mye ball.

hun eskalerer så fort fra rolig til besatt at jeg rekker ikke stoppe situasjonen før hun på et blunk er på 10 på skalaen.

Nå som det også er to barn inne i bildet så må jeg finne en måte der alle kan omgås, og både mennesker og dyr kan ha det bra og trives. 

Det går ikke å nekte dem å hoppe trampoline/leke med frisbee etc ute, det er barn som må få leke, det er jeg som har et problem jeg må løse her som jeg ser det,,  jeg vil ikke at noe skal skje med verken barna eller hunden.

(og barna er flinke med henne inne, lar henne være stort sett i fred)

Hun har aldri noensinne bitt noen, men jeg blir skremt når jeg ser at den ellers 100% lydige hunden min går inn i transe og det ikke er mulig få kontakt.

jeg må ha gjort noe feil for at det har blitt sånn,,, men hva kan jeg gjøre for å fikse dette?

noen gode råd?

takk 

 

 

Endret av Boston
Skrevet

Jeg ville ihvertfall kuttet lek (uten struktur) en god stund,  om dere gjør det. Lek med krav derimot kan jo være med på å løse problemet. Eksempel,  du holder ballen ber henne gjøre noe hun kan,  feks sitt,  og så må hun faktisk jobbe med seg selv og får ikke ball/belønning før hun kobler på hjernen og gjør det hun skal.  Du får være tålmodig og rolig i mens. 

I tillegg,  evt i stedet for,  ville jeg jobbet generelt med ro,  fokus(på deg) og lydighet,  både inne og ute.  På tur eller hjemme på plena med en ball som forstyrrelse.

Oppsøk problemet.. Sett dere å se på(i bånd) når barna hopper på trampolina, eller ta en lydighetsøkt rett ved så hun får jobbe med å. Fokusere på noe annet.  Er det veldig vanskelig så kan du starte et godt stykke unna og bevege deg nærmere ettersom hun får bedre fokus og roer ned litt. 

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...