Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet (endret)

Hei, jeg trenger skikkelig hjelp.

Har en Boston Terrier på 5 år.

Hun har alltid vært veldig  glad i å leke med ball, hun tåler dog fint at den tas fra henne, at man legger den vekk/sier nok/ikke har den fremme på mange dager og heller finner på andre ting.

Hun er veldig lydhør og lydig, kan masse triks, får nok tur/trim og får mentaltrening.

Siste halve året har ting eskalert.

begynte med at hun en dag slet seg fra båndet (aldri gjort før) og løp i hundre og stjal ballen fra tre gutter som spilte fotball. Hun var helt vill, ikke mulig å få kontakt med henne. Ødela ballen forresten.

Kommer det barn med ballong i byen må jeg tviholde båndet, hun SKAL ha ballongen.Hun drar, skjelver, hopper, kommer med hysteriske pipelyder hun aldri ellers lager, vill i blikket, og ikke mulig verken å avlede eller være bestemt. 

Dette har vært håndterbart, men har nå også blitt et problem tettere på i privatlivet.

Kjæresten har to små barn. Hvis de leker med frisbee skjer det samme, hun går fra rolig til «obsessed» på et blunk. Hopper de på trampoline så står hun enten inne og hyler og skjelver,, kommer hun seg ut «angriper» hun trampolinen. Hopper og biter og skjelver. Etpar ganger har det ligget en ball på plenen utenfor ved inngangspartiet, da slapper hun ikke av et sekund mens jeg er på besøk der, spretter opp og sprinter til døren hver gang jeg beveger meg.

hun har aldri noensinne stukket av, men denne gangen kom hun seg ut via verandaen, og vi fant henne utenfor i bilveien (heldigvis lite trafikk) i full gang med å «drepe ball»

hva kan jeg gjøre?

jeg har fra dag 1 prøvd være bevisst på å variere leker, og at det ikke skal bli for mye ball.

hun eskalerer så fort fra rolig til besatt at jeg rekker ikke stoppe situasjonen før hun på et blunk er på 10 på skalaen.

Nå som det også er to barn inne i bildet så må jeg finne en måte der alle kan omgås, og både mennesker og dyr kan ha det bra og trives. 

Det går ikke å nekte dem å hoppe trampoline/leke med frisbee etc ute, det er barn som må få leke, det er jeg som har et problem jeg må løse her som jeg ser det,,  jeg vil ikke at noe skal skje med verken barna eller hunden.

(og barna er flinke med henne inne, lar henne være stort sett i fred)

Hun har aldri noensinne bitt noen, men jeg blir skremt når jeg ser at den ellers 100% lydige hunden min går inn i transe og det ikke er mulig få kontakt.

jeg må ha gjort noe feil for at det har blitt sånn,,, men hva kan jeg gjøre for å fikse dette?

noen gode råd?

takk 

 

 

Endret av Boston
Skrevet

Jeg ville ihvertfall kuttet lek (uten struktur) en god stund,  om dere gjør det. Lek med krav derimot kan jo være med på å løse problemet. Eksempel,  du holder ballen ber henne gjøre noe hun kan,  feks sitt,  og så må hun faktisk jobbe med seg selv og får ikke ball/belønning før hun kobler på hjernen og gjør det hun skal.  Du får være tålmodig og rolig i mens. 

I tillegg,  evt i stedet for,  ville jeg jobbet generelt med ro,  fokus(på deg) og lydighet,  både inne og ute.  På tur eller hjemme på plena med en ball som forstyrrelse.

Oppsøk problemet.. Sett dere å se på(i bånd) når barna hopper på trampolina, eller ta en lydighetsøkt rett ved så hun får jobbe med å. Fokusere på noe annet.  Er det veldig vanskelig så kan du starte et godt stykke unna og bevege deg nærmere ettersom hun får bedre fokus og roer ned litt. 

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...