Gå til innhold
Hundesonen.no

Når raser deles i show og bruksavl


Meg
 Share

Recommended Posts

Akkurat nå, Djervekvinnen skrev:

I min rase synes jeg personlig at showlinjen er penere enn bruks. Da tenker jeg ikke på de mest ekstreme variantene som er så lange og mye vinkler,men mer ansikt og utrykk. Hvis man kunne tatt en løpskropp og plassert hodet på der, så hadde de vært fine :P 

Endel som går coursing er en mix? De er veldig fine , ikke for mye eller for lite av noe. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 hours ago, Djervekvinnen said:

I min rase synes jeg personlig at showlinjen er penere enn bruks. Da tenker jeg ikke på de mest ekstreme variantene som er så lange og mye vinkler,men mer ansikt og utrykk. Hvis man kunne tatt en løpskropp og plassert hodet på der, så hadde de vært fine :P 

jeg er enig med deg når det gjelder hode. En del av brukslinjene (sibber) har for lite rasetypisk hode (en del av dem har egentlig litt lite rastypisk helhet i grunn). Mens en del showhundene tenderer til veldig kraftige og kortsnutede hoder med mye stopp. Det er heller ikke bra.  Når den pesende hunden minner en del om staff i uttrykket, er det noe feil liksom. (nei, de skal jo ikke se ut som mynder heller) . En polarhund skal ikke ha for markert stopp- det vil kunne samle is og snø, sier de lærde. 

 

Endret av Meg
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 hours ago, yurij said:

Endel som går coursing er en mix? De er veldig fine , ikke for mye eller for lite av noe. 

Ja flere er det. Coursing hundene ligner mest på show varianten, men ikke like ekstreme trekk som noen har, for da hadde de ikke fungert like bra i coursing grenen.  Men de er ganske store i størrelsen. Racing hunder er ganske små og kraftige, og det er størst forskjell på dem når det kommer til bygning og utseende. Personlig synes jeg racing hundene ikke er direkte vakre. Helt fine hunder, men ikke wow, som man kan få på show.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, Djervekvinnen skrev:

Ja flere er det. Coursing hundene ligner mest på show varianten, men ikke like ekstreme trekk som noen har, for da hadde de ikke fungert like bra i coursing grenen.  Men de er ganske store i størrelsen. Racing hunder er ganske små og kraftige, og det er størst forskjell på dem når det kommer til bygning og utseende. Personlig synes jeg racing hundene ikke er direkte vakre. Helt fine hunder, men ikke wow, som man kan få på show.

Det var litt både og men det kommer vel an på hvor stor andel av hver type de inneholder. Jeg må si jeg liker racing hundene best utseendemessig :D  Show hundene blir litt for like tråkkebåter men det er jo smak og behag :)  

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det er meget spesielt når man ikke engang ser ironien i at rasen ikke en gang lenger ligner på raseklubbens logo eller når man faktisk må endre standard fordi den gamle ikke passer lengre.. På utstillingshunder. .. Da er det noe som har gått heftig galt,  og da snakker jeg ikke om å øke snutelengde. 

Det er på ingen måte slik at bruksoppdrett er perfekt. De har sine svakheter de og,  men jeg må si som @Dachslys jeg synes stort sett brukslinjene er penenere /bedre eksteriørt enn showlinjene. De vinner kanskje ikke på utstilling,  men mtp hvordan utviklingen har vært innen mer eller mindre alle raser så kan man vell neppe påstå at det nødvendigvis sier noe om rasetype. Det sier bare noe om at dommer ikke liker hunden.  Og det er nå en gang sånn at dommeres subjektive mening er det som gjelder og de kan vøre like med i trender de som alle andre. Det er mye i en standard som er oppe til skjønn å tolkning. Om man leser standard og beskriver en hund fra brukslinjer så synes jeg ofte de er godt innenfor jeg ihvertfall.mange ganger mer lik det som beskrives i standard enn de faktiske showlinjene og ifht dårlig eksteriør så er det jo liksom ikke noe bedre på show varianten,  og det er jo ironisk ettersom det er showlinjer og den ene tingen som ihvertfall burde vært på plass er jo eksteriøret. 

Jeg hadde valgt brukslinjer samme hva jeg skulle hatt hunden til, og heldigvis så finnes det mange som også tenker på eksteriør/bygning/rasetype i sin avl,  i tillegg til bruksegenskaper. Dog synes jeg godt det kunne vært jobbet mer for å heller skape én rase som helhetlig passer innenfor standard,  både ifht egenskaper og eksteriør,  men som godt kan ha variasjoner,  både i type og mentalitet. innenfor rimelighetens grenser. Det er jo faktisk ikke sånn at brukshunder er så himla vanskelige eller krevende, nødvendigvis,  og det er jaggu ikke nødvendigvis så enkelt med de såkalte showlinjene heller hvor mange tar vekk mot m.m. men beholder jakt,  stress osv og vipps så har man mange nye potensielle problemer og utfordringer og en hund som egentlig faller litt imellom.  De som satser på bruks og trening vil ikke ha dem,  de egner seg ikke til jobb,  og de egner seg egentlig ikke som familie og turhunder for hobbybrukeren heller fordi de blir for krevende på andre ting igjen.. 

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...