Gå til innhold
Hundesonen.no

Kan man klage på en utstilling?


Ragna
 Share

Recommended Posts

 I dag var jeg på utstilling i Kirkenes. Jeg hadde nappet hunden min som alltid og pleier og få ekcellent kritikk på pelsen. Men i dag fikk jeg kritikken «god» som jeg aldri har fått før. Skjønner ingen ting. Dommeren satte seg opp i størrelsen og pelsen hans som ikke har vert ett problem før.Går det an og klage eller må jeg bare leve med det. Synes det er rart at han fikk en så dårlig kritikk siden han har ett så fantastisk ansikt.ps. Er det noen som kan hjelpe meg med og tolke alt. Er noen ord på arket jeg sliter med å tolke

525113AA-9860-4D58-A4B6-E805336A50F3.jpeg

8B040CF7-DE58-4ADC-B596-1653B8AFDC6F.jpeg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er dommerens mening om hunden akkurat i det øyeblikket du viser den, så å klage på resultatet er nok fånyttes. 
Ut fra kritikken ser bedømmingen grei ut, selv om man som eier kanskje ikke er enig.

Kritikken ser ut til å ha blitt skrevet av en norsk skriver som ikke skjønner svensk :P 
Er sikkert noen her som klarer å gjette seg frem til de tingene som ser uforståelige ut.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alt for stor hann, kraftig maskulint hode, korrekte ører og øyne, tilstrekkelig hals, bra rygg, kraftig høybåret hale, rør seg meget marktrangt, har god energi, bra front, kunne vært i bedre pels. Sånn:-)

Når du melder på utstilling, ber du om akkurat den dommerens oppfatning av hunden og dens kvaliteter. Alle som har stilt ut noen ganger, vet at det kan variere hvilke kritikker samme hunden får for feorskjellige dommere. Det har med både hundens og dommerens dagsform, og måten hunden vises på. Kritikken her er ikke så ille, jeg vil tro at hans marktrange bevegelser har vært utslagsgivende, sammen med pelsen.

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, patricia skrev:

Alt for stor hann, kraftig maskulint hode, korrekte ører og øyne, tilstrekkelig hals, bra rygg, kraftig høybåret hale, rør seg meget marktrangt, har god energi, bra front, kunne vært i bedre pels. Sånn:-)

Når du melder på utstilling, ber du om akkurat den dommerens oppfatning av hunden og dens kvaliteter. Alle som har stilt ut noen ganger, vet at det kan variere hvilke kritikker samme hunden får for feorskjellige dommere. Det har med både hundens og dommerens dagsform, og måten hunden vises på. Kritikken her er ikke så ille, jeg vil tro at hans marktrange bevegelser har vært utslagsgivende, sammen med pelsen.

Det jeg synes er litt rart er at hvær dommer er forskjellig med bedømmelsen. Jeg trodde at de først og fremst skal holde seg til rasestanderen. Jeg har vært på flere utstillinger og de bedømmer forskjellig hver gang. Noen liker store mens andre liker småe hunder. Som foreksempel nappet jeg helt etter boken, men fikk dårlig kritik på det. Er det en mulighet at dommeren ikke kan nokk om rasen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Innenfor alle raser - men jrt mer enn mange andre kanskje, så er det stor variasjon i utseende, og hver dommer har sin egen tolkning av rasestandarden. Derfor blir også bedømmelsene ulike. Likevel - hvis du har en god hund etter rasestandarden så bør du ikke ha noe problem med å få flere førstepremieringer. Nå driver ikke jeg med utstilling, men jeg kjenner mange nok champions som har sett en og annen gulsløyfe innimellom.

Hvis du skal klage så må det gjøres på stedet før du forlater utstillingen, men jeg tviler på at du kommer langt med å klage på dommerkritikken (i motsetning til tekniske ting og gjennomføring av utstillingen f.eks.).

Endret av simira
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er ikke jeg så bevandret i utstillingsringen at det gjør noe, men den ene hunden min gikk fra Cert og BIR til blått bare noen måneder i mellom. To forskjellige dommere som hadde ulik oppfatning av hunden, men som gikk etter samme rasestandard. Sikker litt hvordan hun viste seg disse dagene også. Det er jo bare sånn det er. Ikke noe det er vits å klage på. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også en rase med store variasjoner, variasjoner i dommernes kunnskap om rasen og selvsagt også noen variasjoner i hvordan hundene fremstår akkurat de 2-3 minuttene man er i ringen. 
I min erfaring så er allroundere litt mer "rundhåndet" med premieringene enn en del som kjenner rasen godt. Enkelte dommere er kjent for å være strenge. 
Jeg har en hund med 3x CK og BIR som også har 2x good. Han er for meg en Exc/VG hund avhengig av hvordan han fremstår den dagen. F.eks. ville jeg gitt ham VG på en utstilling hvor han ikke fikk frem steget i det hele tatt pga glatt gulv, dommeren den dagen gav ham Exc.
En av mine som har vunnet mest og har flere CACIB har også fått good en gang, en annen av mine mestvinnende har fått flere VG som om han har flest resultater med CK. 

Disse forskjellene er ikke nødvendigvis fordi dommerne ikke kan, eller forholder seg til, standarden. Men fordi standarden kan tolkes noe ulikt i tillegg til at det er ulikt hvor strenge linjer dommerne legger seg på. En G  skal gis til en "Hund som tilsvarer rasens standard og hvis eksteriøre feil er av mindre fremtredende karakter". Altså en god hund. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg ser på andre dommeres bedømmelse av hunden din (Reg nr står på kritikken, så da var det lett å søke han opp) så er mitt inntrykk at noen av de heller har vært litt snille. Eva er vel ikke kjent for å like for kraftige/ store hunder, og hun bruker skalaen.  Nå vet jeg ikke hvor stor hunden din er, men leser i standaren at idealet er 25-30 cm og da vekt mellom 5-6 kg. Så er din hund over det så finner du nok deler av forklaringen der, sammen med at han(for dagen) beveger seg marktrangt (smalt). Ingen grunn til å klage dessverre. Bare å brette opp ermene og gjøre seg klar til neste utstilling. ;)

 

Edit: Ser på Ingrus.net at han veier ca 9,5 kg. Så ja der har du nok forklaringen. 

Endret av Anilex
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
    • Takk, er veldig trist men vi fikk over 12 år sammen så litt trøst i de gode dagene.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...