Gå til innhold
Hundesonen.no

Kan man klage på en utstilling?


Ragna
 Share

Recommended Posts

 I dag var jeg på utstilling i Kirkenes. Jeg hadde nappet hunden min som alltid og pleier og få ekcellent kritikk på pelsen. Men i dag fikk jeg kritikken «god» som jeg aldri har fått før. Skjønner ingen ting. Dommeren satte seg opp i størrelsen og pelsen hans som ikke har vert ett problem før.Går det an og klage eller må jeg bare leve med det. Synes det er rart at han fikk en så dårlig kritikk siden han har ett så fantastisk ansikt.ps. Er det noen som kan hjelpe meg med og tolke alt. Er noen ord på arket jeg sliter med å tolke

525113AA-9860-4D58-A4B6-E805336A50F3.jpeg

8B040CF7-DE58-4ADC-B596-1653B8AFDC6F.jpeg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er dommerens mening om hunden akkurat i det øyeblikket du viser den, så å klage på resultatet er nok fånyttes. 
Ut fra kritikken ser bedømmingen grei ut, selv om man som eier kanskje ikke er enig.

Kritikken ser ut til å ha blitt skrevet av en norsk skriver som ikke skjønner svensk :P 
Er sikkert noen her som klarer å gjette seg frem til de tingene som ser uforståelige ut.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alt for stor hann, kraftig maskulint hode, korrekte ører og øyne, tilstrekkelig hals, bra rygg, kraftig høybåret hale, rør seg meget marktrangt, har god energi, bra front, kunne vært i bedre pels. Sånn:-)

Når du melder på utstilling, ber du om akkurat den dommerens oppfatning av hunden og dens kvaliteter. Alle som har stilt ut noen ganger, vet at det kan variere hvilke kritikker samme hunden får for feorskjellige dommere. Det har med både hundens og dommerens dagsform, og måten hunden vises på. Kritikken her er ikke så ille, jeg vil tro at hans marktrange bevegelser har vært utslagsgivende, sammen med pelsen.

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, patricia skrev:

Alt for stor hann, kraftig maskulint hode, korrekte ører og øyne, tilstrekkelig hals, bra rygg, kraftig høybåret hale, rør seg meget marktrangt, har god energi, bra front, kunne vært i bedre pels. Sånn:-)

Når du melder på utstilling, ber du om akkurat den dommerens oppfatning av hunden og dens kvaliteter. Alle som har stilt ut noen ganger, vet at det kan variere hvilke kritikker samme hunden får for feorskjellige dommere. Det har med både hundens og dommerens dagsform, og måten hunden vises på. Kritikken her er ikke så ille, jeg vil tro at hans marktrange bevegelser har vært utslagsgivende, sammen med pelsen.

Det jeg synes er litt rart er at hvær dommer er forskjellig med bedømmelsen. Jeg trodde at de først og fremst skal holde seg til rasestanderen. Jeg har vært på flere utstillinger og de bedømmer forskjellig hver gang. Noen liker store mens andre liker småe hunder. Som foreksempel nappet jeg helt etter boken, men fikk dårlig kritik på det. Er det en mulighet at dommeren ikke kan nokk om rasen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Innenfor alle raser - men jrt mer enn mange andre kanskje, så er det stor variasjon i utseende, og hver dommer har sin egen tolkning av rasestandarden. Derfor blir også bedømmelsene ulike. Likevel - hvis du har en god hund etter rasestandarden så bør du ikke ha noe problem med å få flere førstepremieringer. Nå driver ikke jeg med utstilling, men jeg kjenner mange nok champions som har sett en og annen gulsløyfe innimellom.

Hvis du skal klage så må det gjøres på stedet før du forlater utstillingen, men jeg tviler på at du kommer langt med å klage på dommerkritikken (i motsetning til tekniske ting og gjennomføring av utstillingen f.eks.).

Endret av simira
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er ikke jeg så bevandret i utstillingsringen at det gjør noe, men den ene hunden min gikk fra Cert og BIR til blått bare noen måneder i mellom. To forskjellige dommere som hadde ulik oppfatning av hunden, men som gikk etter samme rasestandard. Sikker litt hvordan hun viste seg disse dagene også. Det er jo bare sånn det er. Ikke noe det er vits å klage på. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også en rase med store variasjoner, variasjoner i dommernes kunnskap om rasen og selvsagt også noen variasjoner i hvordan hundene fremstår akkurat de 2-3 minuttene man er i ringen. 
I min erfaring så er allroundere litt mer "rundhåndet" med premieringene enn en del som kjenner rasen godt. Enkelte dommere er kjent for å være strenge. 
Jeg har en hund med 3x CK og BIR som også har 2x good. Han er for meg en Exc/VG hund avhengig av hvordan han fremstår den dagen. F.eks. ville jeg gitt ham VG på en utstilling hvor han ikke fikk frem steget i det hele tatt pga glatt gulv, dommeren den dagen gav ham Exc.
En av mine som har vunnet mest og har flere CACIB har også fått good en gang, en annen av mine mestvinnende har fått flere VG som om han har flest resultater med CK. 

Disse forskjellene er ikke nødvendigvis fordi dommerne ikke kan, eller forholder seg til, standarden. Men fordi standarden kan tolkes noe ulikt i tillegg til at det er ulikt hvor strenge linjer dommerne legger seg på. En G  skal gis til en "Hund som tilsvarer rasens standard og hvis eksteriøre feil er av mindre fremtredende karakter". Altså en god hund. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg ser på andre dommeres bedømmelse av hunden din (Reg nr står på kritikken, så da var det lett å søke han opp) så er mitt inntrykk at noen av de heller har vært litt snille. Eva er vel ikke kjent for å like for kraftige/ store hunder, og hun bruker skalaen.  Nå vet jeg ikke hvor stor hunden din er, men leser i standaren at idealet er 25-30 cm og da vekt mellom 5-6 kg. Så er din hund over det så finner du nok deler av forklaringen der, sammen med at han(for dagen) beveger seg marktrangt (smalt). Ingen grunn til å klage dessverre. Bare å brette opp ermene og gjøre seg klar til neste utstilling. ;)

 

Edit: Ser på Ingrus.net at han veier ca 9,5 kg. Så ja der har du nok forklaringen. 

Endret av Anilex
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...