Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp som jager halen sin


Tonje
 Share

Recommended Posts

Nå er jeg litt frustrert. Skoj har gjort dette siden jeg henta han, men jeg har vært streng og aldri tillatt at han gjør det. Nå har han begynt å være hjemme alene og enkelte ganger så kjører han full spinning-fest, leeenge. Han kan holde på i timesvis hvis ingen ber han kutte ut. Nå har jeg dog monitor og kan snakke til han der, men det hender jo det går både 1 og 2 timer mellom jeg får mulighet til å sjekke inn. Ikke bare spinner han heller, men setter seg ned innimellom og nibjeffer på halen. Koko...

Jeg har prøvd med eddik på halen, det hjalp ikke. Nå trenger jeg sårt tips, for sånn som dette kan han ikke holde på rett og slett. Skjerm er jo en mulighet, men jeg vil helst slippe å la han bruke det når han er alene, redd han skal henge seg opp i halsbånd eller ett eller annet i forsøk på å få den av.

Endret av Tonje
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, roxie88 skrev:

Er han sånn når han er mentalt og fysisk sliten også? Virker det som han gjør det "på gøy" eller er det mer manisk? 

Han kan gjøre det når som helst egentlig. Sist det kokte var etter en god tur og han ikke rakk å lande helt før han ble alene hjemme, men han kan sette i gang selv om han var rolig like før også. Det er helt klart manisk og jeg begynner å bli litt redd for at det er en greie vi ikke får bukt med...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville definitivt forsøkt med skjerm. Jeg hadde nok vurdert det slik at risikoen for at han setter seg fast er bedre enn at han får muligheten til å jage halen slik han gjør når du ikke har muligheten til å stoppe ham. At han kan holde på i timesvis tenker jeg er et problem du bør få bukt med. Har du snakket med oppdretter? Det kan ikke være noe fysisk? Fulle/vonde kjertler i rompa eller noe?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Mari skrev:

Jeg ville definitivt forsøkt med skjerm. Jeg hadde nok vurdert det slik at risikoen for at han setter seg fast er bedre enn at han får muligheten til å jage halen slik han gjør når du ikke har muligheten til å stoppe ham. At han kan holde på i timesvis tenker jeg er et problem du bør få bukt med. Har du snakket med oppdretter? Det kan ikke være noe fysisk? Fulle/vonde kjertler i rompa eller noe?

Jeg har skaffet skjerm nå, men vil nok ikke la han ha den på i timesvis hjemme alene for den er av plastikk og kan lett ødelegges slik at han kutter seg opp på den o.l.. Den vil foreløpig bli brukt når han er med i bilen og jeg ikke får stoppet han.

Time til veterinær er bestilt da jeg la merke til at han akte seg på rumpa i går for andre gang denne uka. Jeg tror ikke det er så enkelt at det bare er det som er problemet dog. Han har jo hatt tendenser siden jeg fikk han. Håper allikevel det kan være en trigger og at det blir lettere å jobbe med etterpå. Han kan ikke holde på sånn og jeg kommer til å kjøre naziregime på ro innendørs fremover. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Strider kan jage halen sin (inkludert bjeffingen på halen.. passe smart noen ganger :getlost: ) men kun i en spesifikk situasjon - når vi spiser sen middag og han egentlig er veldig trøtt og må sove, da er han overtrøtt. Men han må jo delta i middagen for ikke å gå glipp av eventuelle middagsrester - og så må han sove - så jeg ser på det som en slags overslagshandling/frustrasjon. Og halejaging er vel en slags "sticky behavior" (Ray Coppinger beskriver det i sin bok, en adferd som hunden ikke kommer ut av av seg selv. Han forteller feks om en bordertispe han hadde som kunne fryse foran en tennisball og ligger nistirre på den i timesvis til noen kom og tok opp ballen, eller stående fuglehunder som kan fryse i "stand" og kan ikke bevege seg igjen før de får en ytre påvirkning) - kanskje. Strider greier heller ikke å slutte av seg selv - man må si til han. Og da går det bra. Skoj er jo i verste alderen, og har kanskje litt anlegg for halejaging/har utviklet det som en mekanisme for å håndtere.. tja gud veit hva.. kjedsommelighet? Overtrøtt? Frustrasjon? Tror du handler veldig rett i å stoppe han fra det og på sikt så oppstår det kanskje ikke så mange situasjoner som fremkaller den adferden hos han, krysser fingre!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, TonjeM skrev:

Strider kan jage halen sin (inkludert bjeffingen på halen.. passe smart noen ganger :getlost: ) men kun i en spesifikk situasjon - når vi spiser sen middag og han egentlig er veldig trøtt og må sove, da er han overtrøtt. Men han må jo delta i middagen for ikke å gå glipp av eventuelle middagsrester - og så må han sove - så jeg ser på det som en slags overslagshandling/frustrasjon. Og halejaging er vel en slags "sticky behavior" (Ray Coppinger beskriver det i sin bok, en adferd som hunden ikke kommer ut av av seg selv. Han forteller feks om en bordertispe han hadde som kunne fryse foran en tennisball og ligger nistirre på den i timesvis til noen kom og tok opp ballen, eller stående fuglehunder som kan fryse i "stand" og kan ikke bevege seg igjen før de får en ytre påvirkning) - kanskje. Strider greier heller ikke å slutte av seg selv - man må si til han. Og da går det bra. Skoj er jo i verste alderen, og har kanskje litt anlegg for halejaging/har utviklet det som en mekanisme for å håndtere.. tja gud veit hva.. kjedsommelighet? Overtrøtt? Frustrasjon? Tror du handler veldig rett i å stoppe han fra det og på sikt så oppstår det kanskje ikke så mange situasjoner som fremkaller den adferden hos han, krysser fingre!

Misforstå meg rett nå, men det var litt godt å lese at det finnes andre som gjør dette også og at han ikke er helt alene om denne teite greia :P Selv om det ikke er så ille for dere da iom at det bare er i den ene settingen. 

Etter i dag så øyner jeg håp (jeg har det med å krisemaksimere litt da..) da han hadde få forsøk på dette mtp tida han var hjemme alene i dag. De gangene han starta/tenkte på å starte fikk jeg avbrutt han med stemmen via dog monitor og da roer han ned, så heeelt klin kokos bananas er han vel ikke? :lol:

Det er nok en overtrøtt og/eller kjedsomhetsgreie så jeg håper også at alder spiller en rolle og at det blir færre og færre forsøk etterhvert som han lærer seg å takle kjedsomhet og trøtthet litt bedre. Jeg minnes at jeg måtte stoppe han oftere da han var enda mindre og da kunne han starte opp igjen ganske kjapt. De få gangene han starter opp nå når vi er hjemme så gir han seg med det ene forsøket. Krysser fingre jeg også, for jeg virkelig digger den hunden! :heart:

Endret av Tonje
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vegas hadde dette som valp! Helt crazy halejaging ? Men fra han var 8 uker så avbrøt jeg det ALLTID! Han var med i bilen på jobb og gokk bananas inni bilburet om han var alene... Effektiv måte å stoppe dette på var vannskål på burveggen ? Hver gang han snurret, så veltet skåla og spruta rundt... Han likte ikke å bli våt og etter få forsøk så slutta han å snurre... Quickfix! 

Han er 5 år nå og har fortsatt en lite halefiksjon, men kun i spesifikke situasjoner som feks svømming ???

  • Haha 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 minutter siden, Shlush skrev:

Vegas hadde dette som valp! Helt crazy halejaging ? Men fra han var 8 uker så avbrøt jeg det ALLTID! Han var med i bilen på jobb og gokk bananas inni bilburet om han var alene... Effektiv måte å stoppe dette på var vannskål på burveggen ? Hver gang han snurret, så veltet skåla og spruta rundt... Han likte ikke å bli våt og etter få forsøk så slutta han å snurre... Quickfix! 

Han er 5 år nå og har fortsatt en lite halefiksjon, men kun i spesifikke situasjoner som feks svømming ???

Ah, enda en! :lol: Jeg vet ikke om vann funker i bilburet med Skoj, men jeg skal jaggu teste det ut. Mye bedre enn å tre på han den svære skjermen hver gang han må være litt alene i bilen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund drev også med det en stund når han var valp! Men han drev og tygget på halen i tillegg :blink: Det gikk heldigvis over :) For hans del virket det som en "kjedsomhet" greie. Det gjaldt å stoppe han og få han fiksert på noe annet, en fylt kong etc. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Nå vurderer jeg faktisk å sette på krage på dyret når han er alene, selv om det sitter fryktelig langt inne hos meg. Jeg synes ikke noe om det i det hele tatt faktisk. Han har hatt noen fine dager forrige uke hvor han kun prøvde seg et par ganger i løpet av den tida jeg var på jobb, denne uka har vært helt krise i forhold. Veldig mange forsøk med halen og iom at jeg ikke kan følge med på de hele tida så får han jo forsterket det, flere ganger og over litt lengre tid også.

Jeg tror Felix er med på å stresse opp litt, for han var med samboer på jobb i forrige uke. Nå sutrer han en del og det har vært veldig mye mer uro hjemme denne uka enn forrige. Blir litt smått fortvilt her...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

[mulig annen tråd passer bedre:]

Har kelpie et problem med stresshåndtering om det viser seg at det er flere kelpie-eiere som har problem med halefiksering? Eller som TonjeM sier: "anlegg for det"? Er det et kjent problem? Kjenner ikke til dette til tross for å ha vært borti relativt mange hunder og hundeeiere, så det falt meg bare litt spesielt at alle med kelpie har skrevet ovenfor her at de kjenner til problemet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva sa veterinæren?

Knerten jagde halen sin en kort periode i vinter og det var tydelig for meg at han gjorde pga stress og smerter. Han hadde aldri gjort det før. Jeg synes også han gikk rart og tok ikke stegene fult ut. Dette skjedde en kort tid etter at han hadde gått ordentlig på tryne på glatta så jeg skjønte jo at det var en sammenheng.

Jeg var hos to veterinærer, den første så jo det samme som meg, men ville bare gi smertestillende, mens den andre (og den jeg foretrekker) så hvor skeiv han var i bekkenet og kunne behandle med mer enn smertestillende, så etter to turer til veterinæren som behandlet med akupressur ble han helt fin igjen. Jeg har ikke sett noe til halejaging siden.

Har du en veterinær/hundefysioterapeut eller lignende som er god på bevegelser du kan konsultere med?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, Kangerlussuaq skrev:

[mulig annen tråd passer bedre:]

Har kelpie et problem med stresshåndtering om det viser seg at det er flere kelpie-eiere som har problem med halefiksering? Eller som TonjeM sier: "anlegg for det"? Er det et kjent problem? Kjenner ikke til dette til tross for å ha vært borti relativt mange hunder og hundeeiere, så det falt meg bare litt spesielt at alle med kelpie har skrevet ovenfor her at de kjenner til problemet.

Nei tror ikke det Kanger. De som nevnes her er faktisk de eneste kelpie-tilfellene jeg vet om!  Shy, min andre kelpie, har feks aldri vist mine til noe slikt.  Jeg har sett det i andre raser også (og varianter som skyggejaging, vindusslikking etc), men da har det det dreid seg om sånn "Obsessive behavior" som nok er skrekken. Hos kelpier tror jeg ikke det behøver bety obsessive behavior men er kanskje et utslag av heftig indre  konflikt, for Striders del er det det ihvertfall - han holder på å segne om av trøtthet men må samtidig passe på at han ikke går glipp av noe mat. Det som er veldig interessant er at hunden har så tungt for å bryte den aktiviteten selv, derfor jeg lurer på om det kan regnes som en slik "sticky behavior" som Ray Coppinger skriver i sin bok. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 timer siden, Lemen skrev:

Hva sa veterinæren?

Knerten jagde halen sin en kort periode i vinter og det var tydelig for meg at han gjorde pga stress og smerter. Han hadde aldri gjort det før. Jeg synes også han gikk rart og tok ikke stegene fult ut. Dette skjedde en kort tid etter at han hadde gått ordentlig på tryne på glatta så jeg skjønte jo at det var en sammenheng.

Jeg var hos to veterinærer, den første så jo det samme som meg, men ville bare gi smertestillende, mens den andre (og den jeg foretrekker) så hvor skeiv han var i bekkenet og kunne behandle med mer enn smertestillende, så etter to turer til veterinæren som behandlet med akupressur ble han helt fin igjen. Jeg har ikke sett noe til halejaging siden.

Har du en veterinær/hundefysioterapeut eller lignende som er god på bevegelser du kan konsultere med?

Analkjertlene var fine, såvidt litt væske i den ene, men det burde ikke være en utløsende faktor. Jeg har ikke inntrykk av at han har smerte noe sted og i så fall må han ha hatt det fra han var 9-10 uker gammel, for han startet med det da. Han beveger seg fint og hopper og løper, herjer gjerne med andre hunder. Ingenting som tilsier at her er det vondt noe sted.

 Mistanken min om at det henger sammen med uro/stress økes når jeg ser hvordan han er hjemme alene med bare Blaze og ikke Felix. Sistnevnte er ikke glad i å være alene lenger og gir veldig uttrykk for det og uroer nok de andre en god del. Denne uka var det kaos hjemme, uka før gikk veldig mye bedre og det samme i dag. Fellesnevneren er at gamlefar er borte.. Han har nå vært alene i 3 timer uten forsøk på å jage halen (har kamera).

Endret av Tonje
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 timer siden, Kangerlussuaq skrev:

[mulig annen tråd passer bedre:]

Har kelpie et problem med stresshåndtering om det viser seg at det er flere kelpie-eiere som har problem med halefiksering? Eller som TonjeM sier: "anlegg for det"? Er det et kjent problem? Kjenner ikke til dette til tross for å ha vært borti relativt mange hunder og hundeeiere, så det falt meg bare litt spesielt at alle med kelpie har skrevet ovenfor her at de kjenner til problemet.

Ang dette så tror ikke jeg heller det uten at jeg kan si det sikkert da jeg ikke er så kjent med rasen enda. Har i hvert fall aldri hørt om det og oppdretter (som har og kjenner flere kelpies i slekta hans) har ikke nevnt at dette har vært en greie hos noen av de kelpiene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

jage hale gjorde mine  to schæfer tisper også når jeg overtok de, det er som regel tegn på stress og lite mentalt/fysisk aktivitet.

Mine kuttet ut  med en gang å jage hale når de fikk lengre turer hver dag og spor trening og agility på den andre. så nå ligger de rett ut når de er inne og aktive ute.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 timer siden, Gaga skrev:

jage hale gjorde mine  to schæfer tisper også når jeg overtok de, det er som regel tegn på stress og lite mentalt/fysisk aktivitet.

Mine kuttet ut  med en gang å jage hale når de fikk lengre turer hver dag og spor trening og agility på den andre. så nå ligger de rett ut når de er inne og aktive ute.

Mangel på aktivisering er ikke noe problem her, de får det de skal og vel så det. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...