Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet (endret)

Nå er jeg litt frustrert. Skoj har gjort dette siden jeg henta han, men jeg har vært streng og aldri tillatt at han gjør det. Nå har han begynt å være hjemme alene og enkelte ganger så kjører han full spinning-fest, leeenge. Han kan holde på i timesvis hvis ingen ber han kutte ut. Nå har jeg dog monitor og kan snakke til han der, men det hender jo det går både 1 og 2 timer mellom jeg får mulighet til å sjekke inn. Ikke bare spinner han heller, men setter seg ned innimellom og nibjeffer på halen. Koko...

Jeg har prøvd med eddik på halen, det hjalp ikke. Nå trenger jeg sårt tips, for sånn som dette kan han ikke holde på rett og slett. Skjerm er jo en mulighet, men jeg vil helst slippe å la han bruke det når han er alene, redd han skal henge seg opp i halsbånd eller ett eller annet i forsøk på å få den av.

Endret av Tonje
Skrevet
Akkurat nå, roxie88 skrev:

Er han sånn når han er mentalt og fysisk sliten også? Virker det som han gjør det "på gøy" eller er det mer manisk? 

Han kan gjøre det når som helst egentlig. Sist det kokte var etter en god tur og han ikke rakk å lande helt før han ble alene hjemme, men han kan sette i gang selv om han var rolig like før også. Det er helt klart manisk og jeg begynner å bli litt redd for at det er en greie vi ikke får bukt med...

Skrevet

Jeg ville definitivt forsøkt med skjerm. Jeg hadde nok vurdert det slik at risikoen for at han setter seg fast er bedre enn at han får muligheten til å jage halen slik han gjør når du ikke har muligheten til å stoppe ham. At han kan holde på i timesvis tenker jeg er et problem du bør få bukt med. Har du snakket med oppdretter? Det kan ikke være noe fysisk? Fulle/vonde kjertler i rompa eller noe?

Skrevet
2 timer siden, Mari skrev:

Jeg ville definitivt forsøkt med skjerm. Jeg hadde nok vurdert det slik at risikoen for at han setter seg fast er bedre enn at han får muligheten til å jage halen slik han gjør når du ikke har muligheten til å stoppe ham. At han kan holde på i timesvis tenker jeg er et problem du bør få bukt med. Har du snakket med oppdretter? Det kan ikke være noe fysisk? Fulle/vonde kjertler i rompa eller noe?

Jeg har skaffet skjerm nå, men vil nok ikke la han ha den på i timesvis hjemme alene for den er av plastikk og kan lett ødelegges slik at han kutter seg opp på den o.l.. Den vil foreløpig bli brukt når han er med i bilen og jeg ikke får stoppet han.

Time til veterinær er bestilt da jeg la merke til at han akte seg på rumpa i går for andre gang denne uka. Jeg tror ikke det er så enkelt at det bare er det som er problemet dog. Han har jo hatt tendenser siden jeg fikk han. Håper allikevel det kan være en trigger og at det blir lettere å jobbe med etterpå. Han kan ikke holde på sånn og jeg kommer til å kjøre naziregime på ro innendørs fremover. 

  • Like 2
Skrevet

Strider kan jage halen sin (inkludert bjeffingen på halen.. passe smart noen ganger :getlost: ) men kun i en spesifikk situasjon - når vi spiser sen middag og han egentlig er veldig trøtt og må sove, da er han overtrøtt. Men han må jo delta i middagen for ikke å gå glipp av eventuelle middagsrester - og så må han sove - så jeg ser på det som en slags overslagshandling/frustrasjon. Og halejaging er vel en slags "sticky behavior" (Ray Coppinger beskriver det i sin bok, en adferd som hunden ikke kommer ut av av seg selv. Han forteller feks om en bordertispe han hadde som kunne fryse foran en tennisball og ligger nistirre på den i timesvis til noen kom og tok opp ballen, eller stående fuglehunder som kan fryse i "stand" og kan ikke bevege seg igjen før de får en ytre påvirkning) - kanskje. Strider greier heller ikke å slutte av seg selv - man må si til han. Og da går det bra. Skoj er jo i verste alderen, og har kanskje litt anlegg for halejaging/har utviklet det som en mekanisme for å håndtere.. tja gud veit hva.. kjedsommelighet? Overtrøtt? Frustrasjon? Tror du handler veldig rett i å stoppe han fra det og på sikt så oppstår det kanskje ikke så mange situasjoner som fremkaller den adferden hos han, krysser fingre!

Skrevet (endret)
Akkurat nå, TonjeM skrev:

Strider kan jage halen sin (inkludert bjeffingen på halen.. passe smart noen ganger :getlost: ) men kun i en spesifikk situasjon - når vi spiser sen middag og han egentlig er veldig trøtt og må sove, da er han overtrøtt. Men han må jo delta i middagen for ikke å gå glipp av eventuelle middagsrester - og så må han sove - så jeg ser på det som en slags overslagshandling/frustrasjon. Og halejaging er vel en slags "sticky behavior" (Ray Coppinger beskriver det i sin bok, en adferd som hunden ikke kommer ut av av seg selv. Han forteller feks om en bordertispe han hadde som kunne fryse foran en tennisball og ligger nistirre på den i timesvis til noen kom og tok opp ballen, eller stående fuglehunder som kan fryse i "stand" og kan ikke bevege seg igjen før de får en ytre påvirkning) - kanskje. Strider greier heller ikke å slutte av seg selv - man må si til han. Og da går det bra. Skoj er jo i verste alderen, og har kanskje litt anlegg for halejaging/har utviklet det som en mekanisme for å håndtere.. tja gud veit hva.. kjedsommelighet? Overtrøtt? Frustrasjon? Tror du handler veldig rett i å stoppe han fra det og på sikt så oppstår det kanskje ikke så mange situasjoner som fremkaller den adferden hos han, krysser fingre!

Misforstå meg rett nå, men det var litt godt å lese at det finnes andre som gjør dette også og at han ikke er helt alene om denne teite greia :P Selv om det ikke er så ille for dere da iom at det bare er i den ene settingen. 

Etter i dag så øyner jeg håp (jeg har det med å krisemaksimere litt da..) da han hadde få forsøk på dette mtp tida han var hjemme alene i dag. De gangene han starta/tenkte på å starte fikk jeg avbrutt han med stemmen via dog monitor og da roer han ned, så heeelt klin kokos bananas er han vel ikke? :lol:

Det er nok en overtrøtt og/eller kjedsomhetsgreie så jeg håper også at alder spiller en rolle og at det blir færre og færre forsøk etterhvert som han lærer seg å takle kjedsomhet og trøtthet litt bedre. Jeg minnes at jeg måtte stoppe han oftere da han var enda mindre og da kunne han starte opp igjen ganske kjapt. De få gangene han starter opp nå når vi er hjemme så gir han seg med det ene forsøket. Krysser fingre jeg også, for jeg virkelig digger den hunden! :heart:

Endret av Tonje
  • Like 1
Skrevet

Vegas hadde dette som valp! Helt crazy halejaging ? Men fra han var 8 uker så avbrøt jeg det ALLTID! Han var med i bilen på jobb og gokk bananas inni bilburet om han var alene... Effektiv måte å stoppe dette på var vannskål på burveggen ? Hver gang han snurret, så veltet skåla og spruta rundt... Han likte ikke å bli våt og etter få forsøk så slutta han å snurre... Quickfix! 

Han er 5 år nå og har fortsatt en lite halefiksjon, men kun i spesifikke situasjoner som feks svømming ???

  • Haha 1
Skrevet
17 minutter siden, Shlush skrev:

Vegas hadde dette som valp! Helt crazy halejaging ? Men fra han var 8 uker så avbrøt jeg det ALLTID! Han var med i bilen på jobb og gokk bananas inni bilburet om han var alene... Effektiv måte å stoppe dette på var vannskål på burveggen ? Hver gang han snurret, så veltet skåla og spruta rundt... Han likte ikke å bli våt og etter få forsøk så slutta han å snurre... Quickfix! 

Han er 5 år nå og har fortsatt en lite halefiksjon, men kun i spesifikke situasjoner som feks svømming ???

Ah, enda en! :lol: Jeg vet ikke om vann funker i bilburet med Skoj, men jeg skal jaggu teste det ut. Mye bedre enn å tre på han den svære skjermen hver gang han må være litt alene i bilen.

Skrevet

Min hund drev også med det en stund når han var valp! Men han drev og tygget på halen i tillegg :blink: Det gikk heldigvis over :) For hans del virket det som en "kjedsomhet" greie. Det gjaldt å stoppe han og få han fiksert på noe annet, en fylt kong etc. 

  • Like 1
  • 2 weeks later...
Skrevet

Nå vurderer jeg faktisk å sette på krage på dyret når han er alene, selv om det sitter fryktelig langt inne hos meg. Jeg synes ikke noe om det i det hele tatt faktisk. Han har hatt noen fine dager forrige uke hvor han kun prøvde seg et par ganger i løpet av den tida jeg var på jobb, denne uka har vært helt krise i forhold. Veldig mange forsøk med halen og iom at jeg ikke kan følge med på de hele tida så får han jo forsterket det, flere ganger og over litt lengre tid også.

Jeg tror Felix er med på å stresse opp litt, for han var med samboer på jobb i forrige uke. Nå sutrer han en del og det har vært veldig mye mer uro hjemme denne uka enn forrige. Blir litt smått fortvilt her...

Skrevet

[mulig annen tråd passer bedre:]

Har kelpie et problem med stresshåndtering om det viser seg at det er flere kelpie-eiere som har problem med halefiksering? Eller som TonjeM sier: "anlegg for det"? Er det et kjent problem? Kjenner ikke til dette til tross for å ha vært borti relativt mange hunder og hundeeiere, så det falt meg bare litt spesielt at alle med kelpie har skrevet ovenfor her at de kjenner til problemet.

Skrevet

Hva sa veterinæren?

Knerten jagde halen sin en kort periode i vinter og det var tydelig for meg at han gjorde pga stress og smerter. Han hadde aldri gjort det før. Jeg synes også han gikk rart og tok ikke stegene fult ut. Dette skjedde en kort tid etter at han hadde gått ordentlig på tryne på glatta så jeg skjønte jo at det var en sammenheng.

Jeg var hos to veterinærer, den første så jo det samme som meg, men ville bare gi smertestillende, mens den andre (og den jeg foretrekker) så hvor skeiv han var i bekkenet og kunne behandle med mer enn smertestillende, så etter to turer til veterinæren som behandlet med akupressur ble han helt fin igjen. Jeg har ikke sett noe til halejaging siden.

Har du en veterinær/hundefysioterapeut eller lignende som er god på bevegelser du kan konsultere med?

Skrevet
5 timer siden, Kangerlussuaq skrev:

[mulig annen tråd passer bedre:]

Har kelpie et problem med stresshåndtering om det viser seg at det er flere kelpie-eiere som har problem med halefiksering? Eller som TonjeM sier: "anlegg for det"? Er det et kjent problem? Kjenner ikke til dette til tross for å ha vært borti relativt mange hunder og hundeeiere, så det falt meg bare litt spesielt at alle med kelpie har skrevet ovenfor her at de kjenner til problemet.

Nei tror ikke det Kanger. De som nevnes her er faktisk de eneste kelpie-tilfellene jeg vet om!  Shy, min andre kelpie, har feks aldri vist mine til noe slikt.  Jeg har sett det i andre raser også (og varianter som skyggejaging, vindusslikking etc), men da har det det dreid seg om sånn "Obsessive behavior" som nok er skrekken. Hos kelpier tror jeg ikke det behøver bety obsessive behavior men er kanskje et utslag av heftig indre  konflikt, for Striders del er det det ihvertfall - han holder på å segne om av trøtthet men må samtidig passe på at han ikke går glipp av noe mat. Det som er veldig interessant er at hunden har så tungt for å bryte den aktiviteten selv, derfor jeg lurer på om det kan regnes som en slik "sticky behavior" som Ray Coppinger skriver i sin bok. 

Skrevet (endret)
12 timer siden, Lemen skrev:

Hva sa veterinæren?

Knerten jagde halen sin en kort periode i vinter og det var tydelig for meg at han gjorde pga stress og smerter. Han hadde aldri gjort det før. Jeg synes også han gikk rart og tok ikke stegene fult ut. Dette skjedde en kort tid etter at han hadde gått ordentlig på tryne på glatta så jeg skjønte jo at det var en sammenheng.

Jeg var hos to veterinærer, den første så jo det samme som meg, men ville bare gi smertestillende, mens den andre (og den jeg foretrekker) så hvor skeiv han var i bekkenet og kunne behandle med mer enn smertestillende, så etter to turer til veterinæren som behandlet med akupressur ble han helt fin igjen. Jeg har ikke sett noe til halejaging siden.

Har du en veterinær/hundefysioterapeut eller lignende som er god på bevegelser du kan konsultere med?

Analkjertlene var fine, såvidt litt væske i den ene, men det burde ikke være en utløsende faktor. Jeg har ikke inntrykk av at han har smerte noe sted og i så fall må han ha hatt det fra han var 9-10 uker gammel, for han startet med det da. Han beveger seg fint og hopper og løper, herjer gjerne med andre hunder. Ingenting som tilsier at her er det vondt noe sted.

 Mistanken min om at det henger sammen med uro/stress økes når jeg ser hvordan han er hjemme alene med bare Blaze og ikke Felix. Sistnevnte er ikke glad i å være alene lenger og gir veldig uttrykk for det og uroer nok de andre en god del. Denne uka var det kaos hjemme, uka før gikk veldig mye bedre og det samme i dag. Fellesnevneren er at gamlefar er borte.. Han har nå vært alene i 3 timer uten forsøk på å jage halen (har kamera).

Endret av Tonje
  • Like 2
Skrevet
18 timer siden, Kangerlussuaq skrev:

[mulig annen tråd passer bedre:]

Har kelpie et problem med stresshåndtering om det viser seg at det er flere kelpie-eiere som har problem med halefiksering? Eller som TonjeM sier: "anlegg for det"? Er det et kjent problem? Kjenner ikke til dette til tross for å ha vært borti relativt mange hunder og hundeeiere, så det falt meg bare litt spesielt at alle med kelpie har skrevet ovenfor her at de kjenner til problemet.

Ang dette så tror ikke jeg heller det uten at jeg kan si det sikkert da jeg ikke er så kjent med rasen enda. Har i hvert fall aldri hørt om det og oppdretter (som har og kjenner flere kelpies i slekta hans) har ikke nevnt at dette har vært en greie hos noen av de kelpiene.

  • 3 weeks later...
Skrevet

jage hale gjorde mine  to schæfer tisper også når jeg overtok de, det er som regel tegn på stress og lite mentalt/fysisk aktivitet.

Mine kuttet ut  med en gang å jage hale når de fikk lengre turer hver dag og spor trening og agility på den andre. så nå ligger de rett ut når de er inne og aktive ute.

Skrevet
20 timer siden, Gaga skrev:

jage hale gjorde mine  to schæfer tisper også når jeg overtok de, det er som regel tegn på stress og lite mentalt/fysisk aktivitet.

Mine kuttet ut  med en gang å jage hale når de fikk lengre turer hver dag og spor trening og agility på den andre. så nå ligger de rett ut når de er inne og aktive ute.

Mangel på aktivisering er ikke noe problem her, de får det de skal og vel så det. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...