Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp som jager halen sin


Tonje
 Share

Recommended Posts

Nå er jeg litt frustrert. Skoj har gjort dette siden jeg henta han, men jeg har vært streng og aldri tillatt at han gjør det. Nå har han begynt å være hjemme alene og enkelte ganger så kjører han full spinning-fest, leeenge. Han kan holde på i timesvis hvis ingen ber han kutte ut. Nå har jeg dog monitor og kan snakke til han der, men det hender jo det går både 1 og 2 timer mellom jeg får mulighet til å sjekke inn. Ikke bare spinner han heller, men setter seg ned innimellom og nibjeffer på halen. Koko...

Jeg har prøvd med eddik på halen, det hjalp ikke. Nå trenger jeg sårt tips, for sånn som dette kan han ikke holde på rett og slett. Skjerm er jo en mulighet, men jeg vil helst slippe å la han bruke det når han er alene, redd han skal henge seg opp i halsbånd eller ett eller annet i forsøk på å få den av.

Endret av Tonje
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, roxie88 skrev:

Er han sånn når han er mentalt og fysisk sliten også? Virker det som han gjør det "på gøy" eller er det mer manisk? 

Han kan gjøre det når som helst egentlig. Sist det kokte var etter en god tur og han ikke rakk å lande helt før han ble alene hjemme, men han kan sette i gang selv om han var rolig like før også. Det er helt klart manisk og jeg begynner å bli litt redd for at det er en greie vi ikke får bukt med...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville definitivt forsøkt med skjerm. Jeg hadde nok vurdert det slik at risikoen for at han setter seg fast er bedre enn at han får muligheten til å jage halen slik han gjør når du ikke har muligheten til å stoppe ham. At han kan holde på i timesvis tenker jeg er et problem du bør få bukt med. Har du snakket med oppdretter? Det kan ikke være noe fysisk? Fulle/vonde kjertler i rompa eller noe?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Mari skrev:

Jeg ville definitivt forsøkt med skjerm. Jeg hadde nok vurdert det slik at risikoen for at han setter seg fast er bedre enn at han får muligheten til å jage halen slik han gjør når du ikke har muligheten til å stoppe ham. At han kan holde på i timesvis tenker jeg er et problem du bør få bukt med. Har du snakket med oppdretter? Det kan ikke være noe fysisk? Fulle/vonde kjertler i rompa eller noe?

Jeg har skaffet skjerm nå, men vil nok ikke la han ha den på i timesvis hjemme alene for den er av plastikk og kan lett ødelegges slik at han kutter seg opp på den o.l.. Den vil foreløpig bli brukt når han er med i bilen og jeg ikke får stoppet han.

Time til veterinær er bestilt da jeg la merke til at han akte seg på rumpa i går for andre gang denne uka. Jeg tror ikke det er så enkelt at det bare er det som er problemet dog. Han har jo hatt tendenser siden jeg fikk han. Håper allikevel det kan være en trigger og at det blir lettere å jobbe med etterpå. Han kan ikke holde på sånn og jeg kommer til å kjøre naziregime på ro innendørs fremover. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Strider kan jage halen sin (inkludert bjeffingen på halen.. passe smart noen ganger :getlost: ) men kun i en spesifikk situasjon - når vi spiser sen middag og han egentlig er veldig trøtt og må sove, da er han overtrøtt. Men han må jo delta i middagen for ikke å gå glipp av eventuelle middagsrester - og så må han sove - så jeg ser på det som en slags overslagshandling/frustrasjon. Og halejaging er vel en slags "sticky behavior" (Ray Coppinger beskriver det i sin bok, en adferd som hunden ikke kommer ut av av seg selv. Han forteller feks om en bordertispe han hadde som kunne fryse foran en tennisball og ligger nistirre på den i timesvis til noen kom og tok opp ballen, eller stående fuglehunder som kan fryse i "stand" og kan ikke bevege seg igjen før de får en ytre påvirkning) - kanskje. Strider greier heller ikke å slutte av seg selv - man må si til han. Og da går det bra. Skoj er jo i verste alderen, og har kanskje litt anlegg for halejaging/har utviklet det som en mekanisme for å håndtere.. tja gud veit hva.. kjedsommelighet? Overtrøtt? Frustrasjon? Tror du handler veldig rett i å stoppe han fra det og på sikt så oppstår det kanskje ikke så mange situasjoner som fremkaller den adferden hos han, krysser fingre!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, TonjeM skrev:

Strider kan jage halen sin (inkludert bjeffingen på halen.. passe smart noen ganger :getlost: ) men kun i en spesifikk situasjon - når vi spiser sen middag og han egentlig er veldig trøtt og må sove, da er han overtrøtt. Men han må jo delta i middagen for ikke å gå glipp av eventuelle middagsrester - og så må han sove - så jeg ser på det som en slags overslagshandling/frustrasjon. Og halejaging er vel en slags "sticky behavior" (Ray Coppinger beskriver det i sin bok, en adferd som hunden ikke kommer ut av av seg selv. Han forteller feks om en bordertispe han hadde som kunne fryse foran en tennisball og ligger nistirre på den i timesvis til noen kom og tok opp ballen, eller stående fuglehunder som kan fryse i "stand" og kan ikke bevege seg igjen før de får en ytre påvirkning) - kanskje. Strider greier heller ikke å slutte av seg selv - man må si til han. Og da går det bra. Skoj er jo i verste alderen, og har kanskje litt anlegg for halejaging/har utviklet det som en mekanisme for å håndtere.. tja gud veit hva.. kjedsommelighet? Overtrøtt? Frustrasjon? Tror du handler veldig rett i å stoppe han fra det og på sikt så oppstår det kanskje ikke så mange situasjoner som fremkaller den adferden hos han, krysser fingre!

Misforstå meg rett nå, men det var litt godt å lese at det finnes andre som gjør dette også og at han ikke er helt alene om denne teite greia :P Selv om det ikke er så ille for dere da iom at det bare er i den ene settingen. 

Etter i dag så øyner jeg håp (jeg har det med å krisemaksimere litt da..) da han hadde få forsøk på dette mtp tida han var hjemme alene i dag. De gangene han starta/tenkte på å starte fikk jeg avbrutt han med stemmen via dog monitor og da roer han ned, så heeelt klin kokos bananas er han vel ikke? :lol:

Det er nok en overtrøtt og/eller kjedsomhetsgreie så jeg håper også at alder spiller en rolle og at det blir færre og færre forsøk etterhvert som han lærer seg å takle kjedsomhet og trøtthet litt bedre. Jeg minnes at jeg måtte stoppe han oftere da han var enda mindre og da kunne han starte opp igjen ganske kjapt. De få gangene han starter opp nå når vi er hjemme så gir han seg med det ene forsøket. Krysser fingre jeg også, for jeg virkelig digger den hunden! :heart:

Endret av Tonje
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vegas hadde dette som valp! Helt crazy halejaging ? Men fra han var 8 uker så avbrøt jeg det ALLTID! Han var med i bilen på jobb og gokk bananas inni bilburet om han var alene... Effektiv måte å stoppe dette på var vannskål på burveggen ? Hver gang han snurret, så veltet skåla og spruta rundt... Han likte ikke å bli våt og etter få forsøk så slutta han å snurre... Quickfix! 

Han er 5 år nå og har fortsatt en lite halefiksjon, men kun i spesifikke situasjoner som feks svømming ???

  • Haha 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 minutter siden, Shlush skrev:

Vegas hadde dette som valp! Helt crazy halejaging ? Men fra han var 8 uker så avbrøt jeg det ALLTID! Han var med i bilen på jobb og gokk bananas inni bilburet om han var alene... Effektiv måte å stoppe dette på var vannskål på burveggen ? Hver gang han snurret, så veltet skåla og spruta rundt... Han likte ikke å bli våt og etter få forsøk så slutta han å snurre... Quickfix! 

Han er 5 år nå og har fortsatt en lite halefiksjon, men kun i spesifikke situasjoner som feks svømming ???

Ah, enda en! :lol: Jeg vet ikke om vann funker i bilburet med Skoj, men jeg skal jaggu teste det ut. Mye bedre enn å tre på han den svære skjermen hver gang han må være litt alene i bilen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund drev også med det en stund når han var valp! Men han drev og tygget på halen i tillegg :blink: Det gikk heldigvis over :) For hans del virket det som en "kjedsomhet" greie. Det gjaldt å stoppe han og få han fiksert på noe annet, en fylt kong etc. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Nå vurderer jeg faktisk å sette på krage på dyret når han er alene, selv om det sitter fryktelig langt inne hos meg. Jeg synes ikke noe om det i det hele tatt faktisk. Han har hatt noen fine dager forrige uke hvor han kun prøvde seg et par ganger i løpet av den tida jeg var på jobb, denne uka har vært helt krise i forhold. Veldig mange forsøk med halen og iom at jeg ikke kan følge med på de hele tida så får han jo forsterket det, flere ganger og over litt lengre tid også.

Jeg tror Felix er med på å stresse opp litt, for han var med samboer på jobb i forrige uke. Nå sutrer han en del og det har vært veldig mye mer uro hjemme denne uka enn forrige. Blir litt smått fortvilt her...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

[mulig annen tråd passer bedre:]

Har kelpie et problem med stresshåndtering om det viser seg at det er flere kelpie-eiere som har problem med halefiksering? Eller som TonjeM sier: "anlegg for det"? Er det et kjent problem? Kjenner ikke til dette til tross for å ha vært borti relativt mange hunder og hundeeiere, så det falt meg bare litt spesielt at alle med kelpie har skrevet ovenfor her at de kjenner til problemet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva sa veterinæren?

Knerten jagde halen sin en kort periode i vinter og det var tydelig for meg at han gjorde pga stress og smerter. Han hadde aldri gjort det før. Jeg synes også han gikk rart og tok ikke stegene fult ut. Dette skjedde en kort tid etter at han hadde gått ordentlig på tryne på glatta så jeg skjønte jo at det var en sammenheng.

Jeg var hos to veterinærer, den første så jo det samme som meg, men ville bare gi smertestillende, mens den andre (og den jeg foretrekker) så hvor skeiv han var i bekkenet og kunne behandle med mer enn smertestillende, så etter to turer til veterinæren som behandlet med akupressur ble han helt fin igjen. Jeg har ikke sett noe til halejaging siden.

Har du en veterinær/hundefysioterapeut eller lignende som er god på bevegelser du kan konsultere med?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, Kangerlussuaq skrev:

[mulig annen tråd passer bedre:]

Har kelpie et problem med stresshåndtering om det viser seg at det er flere kelpie-eiere som har problem med halefiksering? Eller som TonjeM sier: "anlegg for det"? Er det et kjent problem? Kjenner ikke til dette til tross for å ha vært borti relativt mange hunder og hundeeiere, så det falt meg bare litt spesielt at alle med kelpie har skrevet ovenfor her at de kjenner til problemet.

Nei tror ikke det Kanger. De som nevnes her er faktisk de eneste kelpie-tilfellene jeg vet om!  Shy, min andre kelpie, har feks aldri vist mine til noe slikt.  Jeg har sett det i andre raser også (og varianter som skyggejaging, vindusslikking etc), men da har det det dreid seg om sånn "Obsessive behavior" som nok er skrekken. Hos kelpier tror jeg ikke det behøver bety obsessive behavior men er kanskje et utslag av heftig indre  konflikt, for Striders del er det det ihvertfall - han holder på å segne om av trøtthet men må samtidig passe på at han ikke går glipp av noe mat. Det som er veldig interessant er at hunden har så tungt for å bryte den aktiviteten selv, derfor jeg lurer på om det kan regnes som en slik "sticky behavior" som Ray Coppinger skriver i sin bok. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 timer siden, Lemen skrev:

Hva sa veterinæren?

Knerten jagde halen sin en kort periode i vinter og det var tydelig for meg at han gjorde pga stress og smerter. Han hadde aldri gjort det før. Jeg synes også han gikk rart og tok ikke stegene fult ut. Dette skjedde en kort tid etter at han hadde gått ordentlig på tryne på glatta så jeg skjønte jo at det var en sammenheng.

Jeg var hos to veterinærer, den første så jo det samme som meg, men ville bare gi smertestillende, mens den andre (og den jeg foretrekker) så hvor skeiv han var i bekkenet og kunne behandle med mer enn smertestillende, så etter to turer til veterinæren som behandlet med akupressur ble han helt fin igjen. Jeg har ikke sett noe til halejaging siden.

Har du en veterinær/hundefysioterapeut eller lignende som er god på bevegelser du kan konsultere med?

Analkjertlene var fine, såvidt litt væske i den ene, men det burde ikke være en utløsende faktor. Jeg har ikke inntrykk av at han har smerte noe sted og i så fall må han ha hatt det fra han var 9-10 uker gammel, for han startet med det da. Han beveger seg fint og hopper og løper, herjer gjerne med andre hunder. Ingenting som tilsier at her er det vondt noe sted.

 Mistanken min om at det henger sammen med uro/stress økes når jeg ser hvordan han er hjemme alene med bare Blaze og ikke Felix. Sistnevnte er ikke glad i å være alene lenger og gir veldig uttrykk for det og uroer nok de andre en god del. Denne uka var det kaos hjemme, uka før gikk veldig mye bedre og det samme i dag. Fellesnevneren er at gamlefar er borte.. Han har nå vært alene i 3 timer uten forsøk på å jage halen (har kamera).

Endret av Tonje
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 timer siden, Kangerlussuaq skrev:

[mulig annen tråd passer bedre:]

Har kelpie et problem med stresshåndtering om det viser seg at det er flere kelpie-eiere som har problem med halefiksering? Eller som TonjeM sier: "anlegg for det"? Er det et kjent problem? Kjenner ikke til dette til tross for å ha vært borti relativt mange hunder og hundeeiere, så det falt meg bare litt spesielt at alle med kelpie har skrevet ovenfor her at de kjenner til problemet.

Ang dette så tror ikke jeg heller det uten at jeg kan si det sikkert da jeg ikke er så kjent med rasen enda. Har i hvert fall aldri hørt om det og oppdretter (som har og kjenner flere kelpies i slekta hans) har ikke nevnt at dette har vært en greie hos noen av de kelpiene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

jage hale gjorde mine  to schæfer tisper også når jeg overtok de, det er som regel tegn på stress og lite mentalt/fysisk aktivitet.

Mine kuttet ut  med en gang å jage hale når de fikk lengre turer hver dag og spor trening og agility på den andre. så nå ligger de rett ut når de er inne og aktive ute.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 timer siden, Gaga skrev:

jage hale gjorde mine  to schæfer tisper også når jeg overtok de, det er som regel tegn på stress og lite mentalt/fysisk aktivitet.

Mine kuttet ut  med en gang å jage hale når de fikk lengre turer hver dag og spor trening og agility på den andre. så nå ligger de rett ut når de er inne og aktive ute.

Mangel på aktivisering er ikke noe problem her, de får det de skal og vel så det. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...