Gå til innhold
Hundesonen.no

Ble jaget, nå nervøs


konfetti
 Share

Recommended Posts

Har en tre år gammel gjeterhund som ble jaget ganske langt av tre store hunder da hun var ca. ett år. De kom mot oss og ville nok bare hilse og leke, men min tispe ble veldig redd og forsøkte å rømme.  Uheldigvis glapp jeg flexilinen og hun løp med den etter seg helt hjem. Etter dette er hun veldig skeptisk til andre hunder selv om de er rolige og tålmodige. Hun går stort sett ut av døra med halen høyt og god selvtillit inntil hun plutselig blir var noe og blir veldig nervøs. Hun snur seg og ser på meg - er det trygt liksom, men jeg er redd vi ikke har vært veldig konsekvente. Prøver å ikke trøste, men ikke så lett når hunden sitter i beina på deg med borrelås.  Jeg hilser på alle hunder for å vise at de ikke er farlige. Hun varsler også ganske mye,  og hvis vi er strenge da, kryper hun opp og setter seg på oss. Redd for kjeft eller skrekkslagen for at det går noen i trappa?  Trenger hjelp til å handle konsekvent og være trygg leder i slike situasjoner. Ellers verdens herligste hund sammen med familie, men også fremmede, så lenge vi snakker om mennesker da...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke stopp å hils på hunder,  eller ihvertfall ikke tving hun til å stå i den situasjonen. Overse.  La henne observere på avstand og pass på ikke press henne for mye.  La henne få ta ting gradvis i sitt eget tempo. 

Det du egentlig gjør når du hilser på alle hunder for å vise henne at det går bra,  er at du lager en greie utav det som mest sannsynlig for henne bare forsterker hennes ubehag i situasjonen og bekrefter hennes fordommer om at dette er noe å bry seg om. 

Er man usikker føler man seg som regel tryggest når man bare får slippe å forholde seg til ting,  ikke noe fokus på det, ikke noe fokus på hunden. Evt tren deg igjennom. Masse godbiter med og tren kontakt i passeringer osv. Den dagen hun har erfart nok ganger at ingen kommer bort til henne selv om hun både ser, hører og paserer hunder ute,  den dagen vil hun ikke være så redd lengre. Forventningene endres,  man får oppleve at det går bra å oppleve andre hunder(på avstand)  osv og da blir man tryggere. Men en sånn hund vil jo antagelig få seg en støkk,  skulle man på nytt oppleve at hunder kommer veldig brått og direkte på. Og det får du antagelig ikke bort. 

 

Varslingen er sikkert helt også en del av hennes litt utrygge side.  Det blir ekkelt/skummelt og enda verre om dere blir strenge.  Gjør det enkelt,  tren inn en kontaktlyd som hun får bra med forventning til og belønning for og bruk denne når hun varsler. Mest sannsynlig vil det kunne stoppe henne og videre belønning/avledning med godis vil holde henne rolig til lyden er borte og hun får endret tilbake sinnstemningen igjen. Da blir det ofte ikke mye bjeffing,  det er ingen konflikt mellom dere,  og det blir ingen konflikt i situasjonen,  så det vil jo gi hunden en mye bedre muligjet til å bli trygg på lyden og i settingen  Det er ikke så lett på lyd som er så uforutsigbart,  men det får jo an å betinge lyder/situasjoner 

  • Like 2
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...