Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Har en tre år gammel gjeterhund som ble jaget ganske langt av tre store hunder da hun var ca. ett år. De kom mot oss og ville nok bare hilse og leke, men min tispe ble veldig redd og forsøkte å rømme.  Uheldigvis glapp jeg flexilinen og hun løp med den etter seg helt hjem. Etter dette er hun veldig skeptisk til andre hunder selv om de er rolige og tålmodige. Hun går stort sett ut av døra med halen høyt og god selvtillit inntil hun plutselig blir var noe og blir veldig nervøs. Hun snur seg og ser på meg - er det trygt liksom, men jeg er redd vi ikke har vært veldig konsekvente. Prøver å ikke trøste, men ikke så lett når hunden sitter i beina på deg med borrelås.  Jeg hilser på alle hunder for å vise at de ikke er farlige. Hun varsler også ganske mye,  og hvis vi er strenge da, kryper hun opp og setter seg på oss. Redd for kjeft eller skrekkslagen for at det går noen i trappa?  Trenger hjelp til å handle konsekvent og være trygg leder i slike situasjoner. Ellers verdens herligste hund sammen med familie, men også fremmede, så lenge vi snakker om mennesker da...

Skrevet

Ikke stopp å hils på hunder,  eller ihvertfall ikke tving hun til å stå i den situasjonen. Overse.  La henne observere på avstand og pass på ikke press henne for mye.  La henne få ta ting gradvis i sitt eget tempo. 

Det du egentlig gjør når du hilser på alle hunder for å vise henne at det går bra,  er at du lager en greie utav det som mest sannsynlig for henne bare forsterker hennes ubehag i situasjonen og bekrefter hennes fordommer om at dette er noe å bry seg om. 

Er man usikker føler man seg som regel tryggest når man bare får slippe å forholde seg til ting,  ikke noe fokus på det, ikke noe fokus på hunden. Evt tren deg igjennom. Masse godbiter med og tren kontakt i passeringer osv. Den dagen hun har erfart nok ganger at ingen kommer bort til henne selv om hun både ser, hører og paserer hunder ute,  den dagen vil hun ikke være så redd lengre. Forventningene endres,  man får oppleve at det går bra å oppleve andre hunder(på avstand)  osv og da blir man tryggere. Men en sånn hund vil jo antagelig få seg en støkk,  skulle man på nytt oppleve at hunder kommer veldig brått og direkte på. Og det får du antagelig ikke bort. 

 

Varslingen er sikkert helt også en del av hennes litt utrygge side.  Det blir ekkelt/skummelt og enda verre om dere blir strenge.  Gjør det enkelt,  tren inn en kontaktlyd som hun får bra med forventning til og belønning for og bruk denne når hun varsler. Mest sannsynlig vil det kunne stoppe henne og videre belønning/avledning med godis vil holde henne rolig til lyden er borte og hun får endret tilbake sinnstemningen igjen. Da blir det ofte ikke mye bjeffing,  det er ingen konflikt mellom dere,  og det blir ingen konflikt i situasjonen,  så det vil jo gi hunden en mye bedre muligjet til å bli trygg på lyden og i settingen  Det er ikke så lett på lyd som er så uforutsigbart,  men det får jo an å betinge lyder/situasjoner 

  • Like 2
  • Thanks 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...