Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
Akkurat nå, Wilhelmina skrev:

Men har det nå egentlig det? Er jammen ikke så sikker... Aldri har vel mennesker vært så syke og feite som nå, og jeg er overbevist om at det i stor grad skyldes all den dritten vi spiser.

Tenk hvilke jobber folk hadde på den tiden. Det meste var fysisk og selv maskinene var tunge å operere. Nå sitter de fleste på kontor eller har veldig lett fysisk arbeid. Folk som jobber hardt fysisk nå og er tjukke er som regel det pga "latskap" /mengden mat som spises (lett å kjøpe boller eller pølse til lunsj). 

Skrevet (endret)
2 timer siden, simira skrev:

Jeg er fullt klar over hvor lang tid det tar med fôrbytte. Når jeg sier at vi råfôret "en stund" så snakker jeg om år. Burde ha gått seg til da. Hvis du sjekker litt rundt på nettet @Enlivan finner du flere diskusjoner rundt hunders kosthold. Det har faktisk gjort noe med hundene at de har vært domestiserte ganske lenge nå. På samme måte som at menneskers kosthold og tåleevne og behov har endret seg vesentlig siden steinalderen, og da snakker jeg ikke bare om McDonalds.

Det er også kommet stadig flere tørrfôr med høyere kjøttinnhold og mindre billig fyllstoff. Mais og korn er definitivt ikke hovednæringen til hunder, men de har ikke noe problem med mindre mengder av det. Nå er det også slik at hundene ikke får alt de trenger av ren råfôring heller, det må enten tilsettes vitaminer og mineraler, eller man må sørge for å gi dem grønnsaker eller andre tillegg selv.

Det er mange bra og dårlige fôr til hunder, og det er ingen tvil om at mange hunder hadde hatt fordel av annet fôr enn det de får. Men at ethvert tøffrôr er synonymt med dårligere og et hvilket som helst råfôr synonymt med det beste skal jeg se ganske grundig forskning for å la meg overbevise om.

Ja, hunden er litt forandret fra ulven de opprinnelig stammer fra, men det er ikke mye. Hunder har et enzym i sin fordøyelse som ulver ikke har, som gjør at hunder kan til en viss grad nyttegjøre seg av små mengder karbohydrater. Derav skrev jeg 99% lik ulven. Hunder kan ikke nyttegjøre seg av store mengder karbohydrater, selv om de har vært tamme i årevis. 

Ja, heldigvis er det kommet tørrfor med høyere prosentandel kjøtt. Men hvor kommer kjøttet fra? Hva er alle disse animalske biproduktene som er i tillegg? Fjørfemel hva er det laget av? Det er få eller ingen krav til hva som tilsettes i tørrfor. Det er ingen kontrollorgan som sikrer kvaliteten av disse. Som kunde er man totalt prisgitt opplysningene fra produsentene. Den er heller skral. 

Det kommer stadig nye tørrfor, men les på innholdsfortegnelsen på de mest solgte merkene. Da kan du bli skremt! 

Nei, folk må selvfølgelig fore hunden sin med det de selv vil. Men bare ikke påstå at tørrfor er det beste man kan gi. For det er tull. Lettvindt og mye er billig. Men aldri i livet om det er best... 

Endret av Enlivan
Skrevet

Her er et eksempel på et hundefor veldig mange bruker. Kan noen gi meg EN grunn til at dette er et godt hundefor? 

SAMMENSETNING: tørket fjørfeprotein, ris, animalsk fett, hvete, maismel, hvetemel, vegetabilsk proteinisolat*, hydrolysat av animalsk protein, maisgluten, mais, vegetabilske fibre, mineralsalter, betefiber, fiskeolje, gjær, soyaolje, psyllium frø og skall, frukto-oligo sakkarider, boragoolje, tagetes erecta ekstrakt (luteinkilde), grønn te og drueekstrakt (polyfenolkilde), hydrolysat av krepsdyr (glukosaminkilde), hydrolysat av brusk (kondroitinkilde).TILSETNINGSSTOFFER (pr. kg): Ernæringsmessige tilsetningsstoffer: Vitamin A: 22400 IE, Vitamin D3: 1000 IE, E1 (Jern): 46 mg, E2 (Jod): 4,6 mg, E4 (Kobber): 9 mg, E5 (Mangan): 59 mg, E6 (Sink): 178 mg, E8 (Selen): 0,1 mg - Teknologiske tilsetningsstoffer: Pentanatriumtrifosfat: 3,5 g - Konserveringsmidler - Antioksidanter.ANALYTISKE BESTANDDELER: Proteiner: 26% - Fett: 17% - Aske: 5,8% - Råfiber: 2,5%.*L.I.P.: Utvalgte proteiner som utnyttes meget godt av kroppen.

Skrevet (endret)

Som sagt, jeg sier ikke at alle tørrfôr er bra. Eller at alle råfôr er dårlig. Det er bra at folk har blitt mer bevisst på innhold i hundemat. Men å være religiøs på det ene eller andre blir for meg helt feil. Spørsmålene dine om hvor ingrediensene kommer fra og hva som tilsettes er like gyldige for rått som tørt. Det er ikke noe mer kvalitetssikring eller kontrollorganer for rått hundefôr. Og nettopp fordi det er rått kommer det andre faktorer inn i bildet også. I tillegg er det flere varianter som selges som rått, ferskt og mer kjøttholdig fôr som er varmebehandlet eller frysetørket.

Det er bare ikke så enkelt som å si at det ene er bra eller det andre er dårlig.

For ordens skyld er det heller ikke noe enklere eller vanskeligere for meg å hente opp en kopp med Provit av fryseren enn en kopp med tørt fra tønna.

Endret av simira
  • Like 1
Skrevet
5 timer siden, Wilhelmina skrev:

Men har det nå egentlig det? Er jammen ikke så sikker... Aldri har vel mennesker vært så syke og feite som nå, og jeg er overbevist om at det i stor grad skyldes all den dritten vi spiser.

Vi og hundene våre har det til felles at vi i økende grad spiser ultra-prosessert mat. Og vi får mange av de samme plagene. Et eksempel er det faktum at vi får i oss farlig mye fosfor, og grunnen er at fosfor-forbindelser brukes som tilsetningsstoffer både i råstoff og i ferdig vare. Mengden fosfor fremkommer ikke i næringsinnholdet fordi fosfor i tilsetningsstoffer ikke regnes med. For mennesker er disse godkjent i næringsmidler: Phosphoric acid (E 338), Sodium phosphates (E 339), Potassium phosphates (E 340), Calcium phosphates (E 341), Magnesium phosphates (E 343), Diphosphates (E 450), Triphosphates (E 451), Polyphosphates (E 452)

Flere andre varianter av fosfor-forbindelser er godkjent til fôr f.eks Pentasodium tripolyphosphate  (eller Pentanatriumtrifosfat som det står i Enlivans innlegg) som ellers er godkjent til bruk i vaskemidler o.l.  og L-ascorbyl-2-polyphosphate (kalles ofte bare  C-vitamin)

Hidden sources of phosphorus: presence of phosphorus-containing additives in processed foods

Et stykke ned i denne artikkelen er det tabeller som viser målt og oppgitt fosfatinnhold i ulike matvarer. Ganske ille.  

 

Skrevet (endret)

En hund lever max 15 år, og har helt andre behov både fysiologisk og mentalt enn mennesker. Klarer ikke helt å se sammenlikningsgrunnlaget der altså.. 

Endret av mara
Skrevet
På 12.6.2018 at 9:23 PM, mara skrev:

En hund lever max 15 år, og har helt andre behov både fysiologisk og mentalt enn mennesker. Klarer ikke helt å se sammenlikningsgrunnlaget der altså.. 

Hvor mener du forskjellene er så store? Skal vi se, vi er begge pattedyr, med fysiologiske systemer som virker på omtrent samme måte, bortsett fra at hos hunder går de fortere enn hos oss. Vi får de samme sykdommene, vi har de samme behovene for mosjon og mental stimuli.
Noen mennesker MÅ trene mye, ellers blir de tullete, mens andre fint kan tilbringe mesteparten av tida sittende, og være fornøyde med det. Noen krever fart og spenning i livet for å trives, mens andre foretrekker å leve på den sikre siden. Her på forumet er det sågar hevdet at enkelte bare må jakte, hvis ikke blir de dypt deprimerte og suicidale. Andre liker best å kjøpe maten sin ferdig oppskjært. Kunne sagt akkurat de samme tingene om hunder, ikke sant?
Noen mennesker er helsefreaks, og dør av lungekreft og hjerteinfarkt før de er 50, mens andre tilbringer livet på sofaen, røykende og gomlende på potetgull, og lever til de er 98. Noen får gikt, andre får demens, og noen er friske til de bare ikke våkner en morgen når de er 103. Og akkurat de samme sykdommene rammer hundene. Den eneste forskjellen jeg ser er at de ikke tar valgene selv, vi tar dem for dem. 

Det er greit at man ikke skal sammenligne arter for mye, men man må ikke bli så fanatisk på det at man ikke ser likhetene. Og dem er det ganske mange av mellom hunder og mennesker, rent fysiologisk. Så jo, sammenlignbare er vi på dette området, mener jeg.

  • Like 2
Skrevet
21 hours ago, Lene_S said:

Hvor mener du forskjellene er så store? Skal vi se, vi er begge pattedyr, med fysiologiske systemer som virker på omtrent samme måte, bortsett fra at hos hunder går de fortere enn hos oss. Vi får de samme sykdommene, vi har de samme behovene for mosjon og mental stimuli.
Noen mennesker MÅ trene mye, ellers blir de tullete, mens andre fint kan tilbringe mesteparten av tida sittende, og være fornøyde med det. Noen krever fart og spenning i livet for å trives, mens andre foretrekker å leve på den sikre siden. Her på forumet er det sågar hevdet at enkelte bare må jakte, hvis ikke blir de dypt deprimerte og suicidale. Andre liker best å kjøpe maten sin ferdig oppskjært. Kunne sagt akkurat de samme tingene om hunder, ikke sant?
Noen mennesker er helsefreaks, og dør av lungekreft og hjerteinfarkt før de er 50, mens andre tilbringer livet på sofaen, røykende og gomlende på potetgull, og lever til de er 98. Noen får gikt, andre får demens, og noen er friske til de bare ikke våkner en morgen når de er 103. Og akkurat de samme sykdommene rammer hundene. Den eneste forskjellen jeg ser er at de ikke tar valgene selv, vi tar dem for dem. 

Det er greit at man ikke skal sammenligne arter for mye, men man må ikke bli så fanatisk på det at man ikke ser likhetene. Og dem er det ganske mange av mellom hunder og mennesker, rent fysiologisk. Så jo, sammenlignbare er vi på dette området, mener jeg.

Feks har vi ulike enzymer i magesekken som gjør de vi har vidt forskjellig utnyttelsesgrad av ulike typer proteiner. Vi har naturlig ulik pH i magesekken og vi har ulik lengde på tarmene. Vi har ulike tenner og ulik sammensetning i spyttet. Og en haug av andre forskjeller er det. Fordøyelsen til hund og mennesker er veldig forskjellig :)

Skrevet
6 timer siden, borderen skrev:

Feks har vi ulike enzymer i magesekken som gjør de vi har vidt forskjellig utnyttelsesgrad av ulike typer proteiner. Vi har naturlig ulik pH i magesekken og vi har ulik lengde på tarmene. Vi har ulike tenner og ulik sammensetning i spyttet. Og en haug av andre forskjeller er det. Fordøyelsen til hund og mennesker er veldig forskjellig :)

Selvfølgelig er det forskjeller, skulle jo bare mangle, men det er også mange likheter, spesielt hvordan ernæring påvirker resten av systemet. Argumentet var at livslengde, samt forskjeller i mentale og fysiologiske behov, gjorde at vi ikke var sammenlignbare, og i den sammenheng mener jeg at de forskjellene som finnes er ubetydelige. Konsekvensene av dårlig og/eller feil ernæring er veldig like hos alle pattedyr, selv om næringsbehovene på detaljnivå er forskjellige. Derfor mener jeg det er helt innafor å trekke paralleller mellom dårlig ernæring hos mennesker, og dårlig ernæring hos hunder. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...