Gå til innhold
Hundesonen.no

Store problemer med min dobermann


maridobermann
 Share

Recommended Posts

Hei,
Jeg har en vanskelig situasjon med min hund. Han er en dobermann hannhund født november 2016, 50 kg ukastrert.
Han er veldig dominerende og rett og slett ulydig. Han hopper og napper i klær til forbipasserende, har til og med bitt gjennom jakke og genser til min bestefar så han blødde. Jeg har vokst opp med hunder, Rhodesian Ridgeback, så vandt med store hunder. Jeg har ikke oppdratt denne herremannen her annerledes, jeg har både sosialisert han, gått på kurs, så si daglig mosjon og hjernetrim og selvfølgelig masse kos og kjærlighet. Bitingen hans er ikke agressiv, han vil ha oppmerksomhet og lek. Men gjør det ikke mere akseptabelt av den grunn. Jeg gjør virkelig så godt jeg kan, bruker all min tid på han og prøver å forstå hva som er feil, hvorfor han oppfører seg som han gjør. Han kan løpe i full fart mot folk, både voksne og barn, og hoppe på de med full makt. Gjorde det en gang på meg også så jeg mistet pusten og ble liggende lenge. Hva gjør man med slike hunder som han?
Jeg bor og eier en turistgård, så vi har utrolig masse gjester hver sommer. Har bygget hundegård, men står kun og bjeffer. Løpestreng går ikke, da jeg er livredd noen skal gå bort til han (må si at løpestreng og hundegård er noe jeg bruker svært lite, kun når jeg betjener turstene eller har guiding/vasker så han skal slippe være inne. Får masse mosjon hver dag). 
Jeg er så redd han skal bite noen gjester, eller hoppe de ned i fart om han skal være uheldig å komme seg løs fra meg, inne eller hundegården. Familien min har hatt store hunder i alle generasjoner, men ingen har sett maken til han.
Han er snillere med meg enn med andre.

Hva har du kommet til å gjort? Noen snille sjeler som har noen gode råd?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er slett ikke umulig å få kontroll på slike overglade villbasser,  men det krever litt målrettet trening rettet mot det faktiske problemet og ikke bare å møte de andre grunnøeggende behovene. 

Gjør det enkelt, ved gjester  ha han enten i bånd ved deg og lommen full av godbiter eller evt leke om han ikke er så glad i mat, eller forsvarlig inngjerdet /bortstengt.  Det er litt kjipt i starten og det krever kanskje litt ekstra av en ila dagen,  men det er midlertidig.  Dessuten så er det greiest å gjøre ting veldig sort/hvitt så de fordtår bedre og raskere.  

Tren kontakt /fokus på deg rundt det som forstyrrer han.  Folk,  hunder og evt andre ting. Pøs på med godbiter for at han velger å fokusere på deg,  sitte/ligge rolig osv selv om det er folk rundt. Generelt positivt å jobbe med samarbeid og fokus og lydighet/kontroll mellom deg og hunden, også selv om det ikke er forstyrrelser der. Jo mer forventninger han har til deg, jo mindre vil han bry seg om andre, etterhvert. 

Jobb med selvkontroll,  også i andre settinger enn de som er direkte knyttet til folk.  Det vil ikke løse hele problemet,  men det vil hjelpe han på veien.  Legg mat på labbene hans som han ikke får ta før dere sier værsågod, kast en ball avgårde som han ikke får løpe etter før han sitter og gir kontakt,  feks,  omvendtlokking osv osv, bare fantasien setter grenser ?

Om/når dere ikke har gjester,  men likevell har folk der som han kan være slik til,  begrens han så han ikke får mulighet. Bånd hos deg,  bundet ute,  hundegård etc. Han bør ikke få oppleve at det går an å oppføre seg slik, da blir det bare verre å bli kvitt det. Og begynn å jobbe med en lydighet som sitter også når ting blir vanskelig.  En stødig ligg kommando feks,  eller ha en seng eller noe som kan være plassen hans. Ofte er det et greit mellomledd fra bånd til litt mer selvstendig. Det er lettere å beherske seg når man har en enkel oppgave og forholde seg til enn om man bare får cruise rundt selv. 

Til sist, og lenge til enda,  kan dere evt prøve at folk som kommer/er på besøk har godbiter på seg (ha godis lett tilgjengelig flere plasser), slik at de kan avlede hunden litt i hilsesituasjoner. Folk kan da be han sitte  når han kommer bort (helt rolig stemme),  gi han godis og gå videre uten å si eller gjøre noe mer.  Da tar man spenninga ut av situasjonen,  ingen hauser opp hunden unødig også går man fra en ganske lugn hund som da mest sannsynlig ikke flyr i taket og ikke bryr seg så mye etterpå. 

Generelt grelt at folk får beskjed om å ignorere hunden,  og ihvertfall ikke begynne med babystemme, eller herjing osv. Bare rolig. 

Imens  får du forsøke å trøste deg med at hunden iallefall bare er glad og "snill" i påvente av en litt høfligere fremtreden.  

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nulltoleranse for slik adferd! Gi ham rett og slett ikke anledning til det. Mange gode råd fra @Malamuten her. Ha ham i bånd eller sørg for at han er under full kontroll når det er folk i nærheten. Jobb MYE med kontakt og selvkontroll. Jeg ville også lært inn en "stopp"/stå under marsj-kommando du kan bruke når han setter i mot folk, om uhellet skulle være ute. Hvis du kan få ham til å stoppe på stedet og stå der til du tar ham inn (eller da får god nok kontakt til å kalle ham inn). Men sånn i utgangspunktet bør han altså ikke få anledning til det.

Jeg ville også hatt ham inne på et rom eller et annet sted hvor man ikke merker så godt at folk kommer, om det er slik at han står og girer seg opp og bjeffer for det.

Får han noe mental aktivisering? I forhold til ridgeback så er jo dette en utrolig mye mer krevende hund, og det holder ikke å gi nok mosjon. I tillegg til ren mental aktivisering så vil lydighetstrenin gi bedre samarbeid. Jeg ville definitivt fått noen til å hjelpe med dette, eventuelt gått et grunnkurs/lydighetskurs hos en flink instruktør.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...