Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei. Kan noen fortelle meg om Yorkshire terrier er egnet som førstegangshund? Skal ha hund om et år, og har havnet på denne rasen. 

Noen som har/hatt denne rasen som førstegangshund som kan fortelle meg litt? 

Jeg vil vite litt om rasen, jeg har søkt masse på nett, men finner ikke noe. 

Vil vite negative og positive erfaringer om rasen. 

Ps: har erfaring med hundehold. Så er ikke helt fersk. Håper noen tar seg tid til å svare.  

Mvh gutt 21 år ?

Skrevet

Hva om er egnet førstegangshund avhenger mye av hva slags hundehold man ser for seg og hvor mye arbeid man er villig til å legge i å sette seg inn i rasen.

Når det er sagt så er yorkien nok en fin førstegangshund til selskap og tur, og kanskje prøve seg litt på ulike hundesporter uten å ha de store ambisjonene. Jeg kjenner ikke rasen veldig godt, men anbefaler deg å ta kontakt med raseklubben og oppdrettere for mer informasjon.

Skrevet

Naboen min har tre av denne rasen. Må ærlig innrømme at jeg aldri har opplevd hunder med mere lyd i. Lyd som i bjeffing. De bjeffer på det de ser, det de hører, det de tror de ser og det de tror de hører. Mye hund i lite format er mitt inntrykk. 

Skrevet
Akkurat nå, Julie123 skrev:

Naboen min har tre av denne rasen. Må ærlig innrømme at jeg aldri har opplevd hunder med mere lyd i. Lyd som i bjeffing. De bjeffer på det de ser, det de hører, det de tror de ser og det de tror de hører. Mye hund i lite format er mitt inntrykk. 

Hva er "mye hund"? Mye lyd? 

Skrevet
På 27.5.2018 at 9:03 PM, simira skrev:

Hva om er egnet førstegangshund avhenger mye av hva slags hundehold man ser for seg og hvor mye arbeid man er villig til å legge i å sette seg inn i rasen.

Når det er sagt så er yorkien nok en fin førstegangshund til selskap og tur, og kanskje prøve seg litt på ulike hundesporter uten å ha de store ambisjonene. Jeg kjenner ikke rasen veldig godt, men anbefaler deg å ta kontakt med raseklubben og oppdrettere for mer informasjon.

Enig her, raseklubben er et bra sted å begynne, det fins et forum også.

Jeg er på min andre yorkie, men har hatt andre hunder før, så vanskelig for meg å vurdere den som førstegangshund.

Min opplevelse er at det er en terrier, har tendens til egne meninger. Men   den er samarbeidsvillig og treningsvillig og veldig grei å ha med å gjøre, syns jeg, når man bruker positiv forsterkning. 

Når det gjelder bjeffing har jeg ikke hatt problemer med det med noen av mine, men jeg vet jo at det fins yorkier som bjeffer mye. Minien forventer godbit når han lar være å bjeffe i utfordrende situasjoner. Og det er ham vel unt;)

Det sier vel seg selv at jeg syns det er en super rase, ellers hadde jeg ikke fått meg nr 2. Når det er sagt, så er rase en ting, men det vil jo alltid være individuelle forskjeller

Skrevet

Ellers er det vel kanskje på sin plass å nevne at jeg har møtt endel (erfarne) yorkieeiere som mener at den trenger streng oppdragelse, gjerne i Cæsar Milan sin ånd. Dette er jeg helt uenig i, jeg opplever at det er en hund som ikke trenger en sterk eier, men derimot trenger en eier som jobber i team med hunden, og tar den på alvor. Jeg inbiller meg at en av grunnen til at det er såpass mye problemer med småhunder, er at de ikke blir tatt på alvor og respektert på samme måte som en større hund blir.

Skrevet
3 minutter siden, Lothepus skrev:

Hva er "mye hund"? Mye lyd? 

Har du kjennskap til terriere? 

Nemi1 er inne på noe når hun nevner egne meninger. Noen vil kanskje også betegne dette som stri,men dette har selvsagt også et snev av subjektivitet i seg. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...