Gå til innhold
Hundesonen.no

Ukomplisert "småhund"


RDJ
 Share

Recommended Posts

Mine svigerforeldre mister nylig sin gamle hund, og tenke så smått på ny. Jeg har tilbudt meg å hjelpe til med rasevalg og på sikt oppdretter. Selv driver jeg med jakthunder, og er dermed ubevandret i "familiehundverden". 

Det blir en familiehund som er med på det meste av daglige sysler og turer. Helt gjennomsnittlig aktivitetsnivå, ikke noe særlig fokus på mentaltrening utover det som er normalt.

Med slike krav tenker jeg at de to viktigste punktene er ukomplisert mentalitet og god helse. 

Størrelse bør nok ikke overstige 15-20 kilo, pels osv er uviktig.

Har dere noen forslag på raser som er kjent for lite helseproblemer, og som er solide mentalt? Jeg trenger litt input å jobbe ut fra, om noen orker å hjelpe ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med en omplasseringshund som passer kravene? Er alltid mange små hunder som trenger nye hjem i Norge, og dessverre er svært mange av dem til omplassering kun fordi kjøpet var for lite gjennomtenkt og ikke fordi hundene er noe mer komplisert enn hunder flest (eller unghunder, som generelt jo krever litt ekstra). Solplassen eller FOD f.eks er steder å kikke, ellers er det jo alltid mange på Finn.

Om de vil ha helt ung valp fra oppdretter, kan du jo nevne bichon-rasene (bichon havanais, bichon frisé, coton de tulear, malteser, løwchen, bolognese, russisk tsvetnaya bolonka). Krever mye pelsstell og stell generelt (men blir litt mindre om de klippes jevnlig), og fortjener et hjem der de er svært lite alene etter min mening (som alle hunder, men disse er litt ekstra familiekjære), men generelt veldig fornøyde med å bare få være med på det som skjer og med på helt normale turutflukter.

Havanais har blitt ekstremt populær og har dermed dukket opp en del useriøs avl, så viktig å være litt ekstra nøye der med å finne de seriøse, men disse rasene skal generelt være friske og er kjent for å kunne leve veldig lenge. Noe helseproblemarikk er det for alle raser som man må sette seg inn i. Er også alltid en del som ikke synes det gjør så mye om en liten hund sliter med mentaliteten (mye fryktutagering pga redsler etc), så dette er også viktig å tenke over om man skal oppdretter/linjer. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 5/21/2018 at 9:10 PM, Kristiin skrev:

Har de tenkt noe på lydnivå de tåler? Vokting? Må den være løs, eller tåler de båndhund? Orker de pelsstell, eller noe som er lett å stelle med? 

Expand  

Det blir en innehund, så lydnivå i betydning varsling er nok ikke noe problem. Men dette henger jo igjen litt sammen med det mentale slik jeg ser det, en hund som varsler når det faktisk kommer folk er ikke noe problem, mens en hund som føler den må varsle fordi det knirker i huset når det blåser skikkelig er noe annet... :P

Hunden må kunne gå løs, men pelsstell er ikke av betydning. Blir det en rase som krever en del stell så er ikke det noe problem.

Edit: Vokting med alvor bak vil vi nok unngå. Vi bor i nærheten og kan alltids hjelpe til med håndtering av slikt, men i prinsippet er nok en "happy-go-lucky"-rase det som gjelder.

Endret av RDJ
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...