Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Mine svigerforeldre mister nylig sin gamle hund, og tenke så smått på ny. Jeg har tilbudt meg å hjelpe til med rasevalg og på sikt oppdretter. Selv driver jeg med jakthunder, og er dermed ubevandret i "familiehundverden". 

Det blir en familiehund som er med på det meste av daglige sysler og turer. Helt gjennomsnittlig aktivitetsnivå, ikke noe særlig fokus på mentaltrening utover det som er normalt.

Med slike krav tenker jeg at de to viktigste punktene er ukomplisert mentalitet og god helse. 

Størrelse bør nok ikke overstige 15-20 kilo, pels osv er uviktig.

Har dere noen forslag på raser som er kjent for lite helseproblemer, og som er solide mentalt? Jeg trenger litt input å jobbe ut fra, om noen orker å hjelpe ?

Skrevet

Hva med en omplasseringshund som passer kravene? Er alltid mange små hunder som trenger nye hjem i Norge, og dessverre er svært mange av dem til omplassering kun fordi kjøpet var for lite gjennomtenkt og ikke fordi hundene er noe mer komplisert enn hunder flest (eller unghunder, som generelt jo krever litt ekstra). Solplassen eller FOD f.eks er steder å kikke, ellers er det jo alltid mange på Finn.

Om de vil ha helt ung valp fra oppdretter, kan du jo nevne bichon-rasene (bichon havanais, bichon frisé, coton de tulear, malteser, løwchen, bolognese, russisk tsvetnaya bolonka). Krever mye pelsstell og stell generelt (men blir litt mindre om de klippes jevnlig), og fortjener et hjem der de er svært lite alene etter min mening (som alle hunder, men disse er litt ekstra familiekjære), men generelt veldig fornøyde med å bare få være med på det som skjer og med på helt normale turutflukter.

Havanais har blitt ekstremt populær og har dermed dukket opp en del useriøs avl, så viktig å være litt ekstra nøye der med å finne de seriøse, men disse rasene skal generelt være friske og er kjent for å kunne leve veldig lenge. Noe helseproblemarikk er det for alle raser som man må sette seg inn i. Er også alltid en del som ikke synes det gjør så mye om en liten hund sliter med mentaliteten (mye fryktutagering pga redsler etc), så dette er også viktig å tenke over om man skal oppdretter/linjer. 

  • Like 1
Skrevet (endret)
9 timer siden, Kristiin skrev:

Har de tenkt noe på lydnivå de tåler? Vokting? Må den være løs, eller tåler de båndhund? Orker de pelsstell, eller noe som er lett å stelle med? 

Det blir en innehund, så lydnivå i betydning varsling er nok ikke noe problem. Men dette henger jo igjen litt sammen med det mentale slik jeg ser det, en hund som varsler når det faktisk kommer folk er ikke noe problem, mens en hund som føler den må varsle fordi det knirker i huset når det blåser skikkelig er noe annet... :P

Hunden må kunne gå løs, men pelsstell er ikke av betydning. Blir det en rase som krever en del stell så er ikke det noe problem.

Edit: Vokting med alvor bak vil vi nok unngå. Vi bor i nærheten og kan alltids hjelpe til med håndtering av slikt, men i prinsippet er nok en "happy-go-lucky"-rase det som gjelder.

Endret av RDJ
Skrevet

Puddel,  tibetansk spaniel, boston terrier,  Bichon rasene,  chinese crested,  italiemsk mynde er de jeg kommer på i farten ihvertfall som jeg tenker på når jeg leser det du skriver. ?

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...