Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Har sendt epost til en oppdretter jeg har hatt et veldig godt inntrykk av, men har ikke fått noe svar.  Har også sendt en melding om at epost er sendt. Det er veldig synd da jeg liker hundene hennes, og er ikke like interessert i noen av de andre oppdretterne her i Norge. Man blir jo mer utålmodig  når man virkelig liker hundene. Er det ikke rett å forvente svar? Hvis oppdretter ikke liker mailen, er det ikke bedre å skrive det eller stille noen spørsmål? Eller er det vanlig å ikke svare på de epostene man ikke mener er verdt å svare på?  Jeg mener det er veldig useriøst å ikke svare på henvendelser.

Selvfølgelig er ikke løpet kjørt enda, oppdretter kan jo fremdeles svare. Uten svar vet jeg ikke om jeg burde ta kontakt med noen andre eller ikke. Det finnes sikkert mange oppdrettere som tar jobben mer seriøst og tar seg tid til valpekjøpere, men det hjelper ikke noe særlig om jeg ikke liker linjene. Hva ville dere gjort om dere hadde tatt kontakt 2 ganger uten respons?

Skrevet

Du kan jo ringe de, hvis de ikke svarer på mail og du virkelig er interessert i oppdretteren.

For et halvt års tid siden sendte jeg mail til mange oppdrettere og spurte om alt mulig. En del svarte, og en del fikk jeg aldri noe svar fra. Selvfølgelig er det kjipt å ikke få svar, men jeg gjorde ikke noe mer med det. Snakket heller med de jeg faktisk fikk svar fra.

Skrevet (endret)

Hvilket tidsperspektiv snakker vi om her? Det er mye røde dager i mai, mange som reiser bort, masse hundearrangement, og ikke alle som leser e-post hver dag. Hvis jeg hadde fått melding mens jeg var på et stevne om at jeg hadde fått epost hadde jeg lest den, tenkt "ok, det tar jeg tak i når jeg kommer hjem", og godt mulig glemt hele greia. Jeg ville hatt tålmodighet til uti neste uke ihvertfall, hvis dette er sendt i løpet av de par siste ukene.

Ellers kommer jo linjer fra et sted, så det må jo være oppdrettere som har de samme linjene, eller noe av de, men du må kanskje se litt lengre unna?

Endret av simira
  • Like 1
Skrevet

Jeg hadde antagelig begynt å se meg om etter noen andre. Men vil man ikke det så er det vell best å ringe. ? 

Ellers vil jeg si som over her,  det finnes flere gode oppdrettere med gode hunder, hunder som du vil ha.  Let videre.  Tikker det inn et svar før eller siden så er det fint,  viss ikke så har du forhåpentligvis funnet noen flere å velge i ?

Skrevet
1 time siden, Sprettballen skrev:

Du kan jo ringe de, hvis de ikke svarer på mail og du virkelig er interessert i oppdretteren.

For et halvt års tid siden sendte jeg mail til mange oppdrettere og spurte om alt mulig. En del svarte, og en del fikk jeg aldri noe svar fra. Selvfølgelig er det kjipt å ikke få svar, men jeg gjorde ikke noe mer med det. Snakket heller med de jeg faktisk fikk svar fra.

Jeg har jo sendt en melding, blir det ikke å mase hvis jeg ringer i tillegg?

 

1 time siden, Wilhelmina skrev:

Da jeg hadde katteoppdrett var det kun aktuelle kjøpere som fikk svar. Jeg hadde rett og slett ikke tid til å svare på alle henvendelser. 

Det forstår jeg, men etter å ha tatt kontakt 2 ganger synes jeg at jeg fortjener et svar, om så det bare er 1 ord. Det må også nevnes at jeg har denne rasen fra før. Skjønner ikke hvordan noen kan mene visse ikke er aktuell på bakgrunn av en epost, spesielt de som har erfaring. Det hadde vært noe annet om det ble skrevet 2 setninger på epost om at man vil kjøpe hund og hvor mye den koster

 

1 time siden, simira skrev:

Hvilket tidsperspektiv snakker vi om her? Det er mye røde dager i mai, mange som reiser bort, masse hundearrangement, og ikke alle som leser e-post hver dag. Hvis jeg hadde fått melding mens jeg var på et stevne om at jeg hadde fått epost hadde jeg lest den, tenkt "ok, det tar jeg tak i når jeg kommer hjem", og godt mulig glemt hele greia. Jeg ville hatt tålmodighet til uti neste uke ihvertfall, hvis dette er sendt i løpet av de par siste ukene.

Ellers kommer jo linjer fra et sted, så det må jo være oppdrettere som har de samme linjene, eller noe av de, men du må kanskje se litt lengre unna?

Det har gått over 2 uker og meldingen er lest. Det er snakk om utenlandske linjer og da må jeg nok importere, noe jeg ikke ønsker. Hadde ikke hatt noe imot å dra på besøk hos en utenlandsk oppdretter, men tror det blir vanskelig å kommunisere. Dessuten har jeg sett at mange ønsker "show hjem" til valpene sine. Jeg har undersøkt om de har disse linjene i Sverige og jeg har ikke funnet noen oppdretter der enda, men skal sjekke på nytt. 

Skrevet
17 minutes ago, Frostie said:

Det forstår jeg, men etter å ha tatt kontakt 2 ganger synes jeg at jeg fortjener et svar, om så det bare er 1 ord. Det må også nevnes at jeg har denne rasen fra før. Skjønner ikke hvordan noen kan mene visse ikke er aktuell på bakgrunn av en epost, spesielt de som har erfaring. Det hadde vært noe annet om det ble skrevet 2 setninger på epost om at man vil kjøpe hund og hvor mye den koster

Jeg kan jo bare snakke for meg selv og har ingen formening om hvorfor akkurat denne oppdretteren ikke svarer, men når man sitter der med 2-3 avkom for salg og kanskje hundre interessenter, da blir nåløyet veldig lite.

Skrevet

Det kan være mange grunner til at en ikke får svar. Det kan være at de har sett henvendelsen, men ikke fått tid til å svare enda. Går det en stund mellom disse to, er det fort gjort at den blir glemt bort.
Har inntrykk av at de som kan velge og vrake i interessenter ofte lar være å svare. Noen har jo solgt hele kullet og mer til et helt år før valpene i det hele tatt blir født, ikke alle er like flinke til å skrive på sidene sine at de ikke tar i mot flere forespørsler. Andre gidder ikke å svare andre enn de som virker som aktuelle kjøpere. Hvordan man formulerer seg og hva man skriver i en e-post gir oppdretter en viss idé om deg som kjøper, det er fullt mulig å grovsortere på den måten. Det trenger ikke være at mailen er dårlig skrevet, det kan være at oppdretter ser etter kjøpere med andre forutsetninger eller ambisjoner.

Om det er en spesifikk oppdretter man virkelig vil ha hund fra, er det best å ringe. Da vet man med sikkerhet at det er avslag, og ikke andre tilfeldigheter som står i veien. Når du har sendt både mail og melding, uten svar på noe, er det like greit å starte jakten på andre interessante oppdrettere. Det er mange gode linjer innen de fleste raser, om ikke kan man finne en annen rase. Det er lurt å se seg om etter flere muligheter, man har ingen garanti for at man får hund fra en spesifikk oppdretter.

Skrevet

Nå er jeg i en prosess med å opprette kontakt med oppdrettere på den nye rasen vi skal ha, jeg sender aldri e-post som første kontaktpunkt. Jeg ringer, og spør om vi kan komme på besøk for en hyggelig prat og hilse på hundene. Å være flau på telefon er ikke noe unnskyldning, personlig må jeg knote på tysk til alle oppdretterene - de er alle like hyggelige til meg selv om jeg sikkert høres ut som en 4åring :ahappy: De setter helt tydelig pris på å få noen som er seriøst og ektefølt interessert i rasen + valpekjøp.

Skrevet

For min egen del hender det at jeg ser at jeg har fått mail eller melding, og det kan til og med være at jeg tar meg tid til å lese mailen mens jeg står midt oppi det, og "skal bare først". Så er det glemt. Jeg gjør veldig mye annet om dagene enn å bare sitte foran PC-en, og det gjør nok de fleste andre oppdrettere også. Jeg ville nok ha purret nok en gang - det ber jeg gjerne folk som er i kontakt med meg å gjøre innen et visst tidspunkt da jeg informerer samtlige om at jeg glemmer veldig lett. De fleste tar dette med et smil og purrer gjerne dagen etter dersom de ikke har fått svar som avtalt. Det er en veldig grei avtale å gjøre for meg og "mine". 

Når det er sagt er det jo mange som lar være å svare dersom de ikke har sansen for personen. For min egen del synes jeg det er innenfor å svare alle selv om det tar tid. Det skal ta litt tid når man er oppdretter tenker jeg. At ikke alle deler akkurat den tanken er noe annet :)

Så dersom du virkelig har troen på den oppdretteren ville jeg prøvd å ta kontakt en gang til, og kanskje til og med sende en melding over facebook, eller ta en telefon dersom oppdretteren har lagt ut telefonnummeret. Det er ikke verre enn å skrive "Hei, jeg ville bare forsikre meg om at du hadde mottatt e-posten min som jeg har sendt for en tid tilbake, da jeg ikke har fått svar på den." Verre er det som regel ikke :)

Skrevet
5 timer siden, Kangerlussuaq skrev:

Nå er jeg i en prosess med å opprette kontakt med oppdrettere på den nye rasen vi skal ha, jeg sender aldri e-post som første kontaktpunkt. Jeg ringer, og spør om vi kan komme på besøk for en hyggelig prat og hilse på hundene. Å være flau på telefon er ikke noe unnskyldning, personlig må jeg knote på tysk til alle oppdretterene - de er alle like hyggelige til meg selv om jeg sikkert høres ut som en 4åring :ahappy: De setter helt tydelig pris på å få noen som er seriøst og ektefølt interessert i rasen + valpekjøp.

Det varierer sikkert hva oppdrettere liker, men når eposten ligger ut så må det vel være greit å sende til den også, så har de all informasjon de trenger fremfor å glemme det som blir sagt på telefon. Jeg er ikke mindre seriøs av den grunn

 

4 timer siden, Sunlily skrev:

For min egen del hender det at jeg ser at jeg har fått mail eller melding, og det kan til og med være at jeg tar meg tid til å lese mailen mens jeg står midt oppi det, og "skal bare først". Så er det glemt. Jeg gjør veldig mye annet om dagene enn å bare sitte foran PC-en, og det gjør nok de fleste andre oppdrettere også. Jeg ville nok ha purret nok en gang - det ber jeg gjerne folk som er i kontakt med meg å gjøre innen et visst tidspunkt da jeg informerer samtlige om at jeg glemmer veldig lett. De fleste tar dette med et smil og purrer gjerne dagen etter dersom de ikke har fått svar som avtalt. Det er en veldig grei avtale å gjøre for meg og "mine". 

Når det er sagt er det jo mange som lar være å svare dersom de ikke har sansen for personen. For min egen del synes jeg det er innenfor å svare alle selv om det tar tid. Det skal ta litt tid når man er oppdretter tenker jeg. At ikke alle deler akkurat den tanken er noe annet :)

Så dersom du virkelig har troen på den oppdretteren ville jeg prøvd å ta kontakt en gang til, og kanskje til og med sende en melding over facebook, eller ta en telefon dersom oppdretteren har lagt ut telefonnummeret. Det er ikke verre enn å skrive "Hei, jeg ville bare forsikre meg om at du hadde mottatt e-posten min som jeg har sendt for en tid tilbake, da jeg ikke har fått svar på den." Verre er det som regel ikke :)

Håper på det førstnevnte, det blir bare mas å prøve igjen..

Skrevet

Det kan være grunner til at du ikke har fått svar. Jeg ville ringt. Det er ikke mas, det er jo et kompliment at du gjerne vil ha hund fra h*n. Hvis du ikke oppnår kontakt så ville jeg sett meg om etter noen andre, fordi det er jo litt kjipt om du kjøper valp og har spørsmål som du heller ikke får svar på. 

Skrevet
On 20.5.2018 at 9:31 PM, Frostie said:

Det varierer sikkert hva oppdrettere liker, men når eposten ligger ut så må det vel være greit å sende til den også, så har de all informasjon de trenger fremfor å glemme det som blir sagt på telefon. Jeg er ikke mindre seriøs av den grunn

 

Håper på det førstnevnte, det blir bare mas å prøve igjen..

JEG ville hvert fall ha prøvd igjen om jeg virkelig ville hatt derfra. Om ikke ville jeg nok tatt meg bryet med å finne en oppdretter som jeg følte tok meg selv som valpekjøper seriøst også. Det er jo noe å tenke på og "er det like vanskelig å holde kontakten som en faktisk valpekjøper også?" Men som sagt over, jeg ville prøvd en gang til og kanskje også kontakten personen over facebook eller telefon og. Det er jo ikke umulig at mailen har havnet i spamfilter for eksempel heller :)

Skrevet (endret)

Nå svarer jeg på generellt grunnlag, ikke som svar til TS, da  jeg ikke kjenner hen eller hens hundehold. :) 

Nei, jeg syns ikke det er rart at oppdrettere ikke svarer på e-post. Det kan være at oppdretter av ulike grunner ikke ønsker å selge hund til den som skriver og som vi alle vet, så er folk så ymse og ikke alle takler et mer eller mindre direkte avslag like godt.. At oppdretter ikke ønsker å formulere et mer eller mindre sannferdig avslag med de muligheter det fører med seg, skjønner jeg godt.

Hadde jeg hatt annonser der jeg ba eventuelle interessenter kontakte meg via e-post, hadde jeg skrevet at kun de som kom i betraktning ville få svar. ( og da innen en gitt frist)

Endret av QUEST
Skrevet

Jeg ville tatt en telefon. Det kan være mange grunner til at man ikke får svar på mail og melding , det kan gå begge veier med oppdrettere som er lite på nett eller feks mailer som kan være vanskelige å forstå bare for å ta to eksempler ut av lufta. Ikke ment til TS men mange prater bedre enn de skriver og har stor foredel av å ta en telefon fremfor å skrive :)  Jeg mener ikke at TS sannsynligvis skriver dårlig altså :)  

Skrevet
1 time siden, yurij skrev:

Jeg ville tatt en telefon. Det kan være mange grunner til at man ikke får svar på mail og melding , det kan gå begge veier med oppdrettere som er lite på nett eller feks mailer som kan være vanskelige å forstå bare for å ta to eksempler ut av lufta. Ikke ment til TS men mange prater bedre enn de skriver og har stor foredel av å ta en telefon fremfor å skrive :)  Jeg mener ikke at TS sannsynligvis skriver dårlig altså :)  

... Og jeg tror dette ofte går motsatt vei også, at folk som ikke liker å skrive gjerne ikke svarer på mail, men foretrekker telefonsamtaler. Både på hundefronten og gjennom jobb så har jeg kontakter hvor jeg vet at jeg må bruke mail for å få kontakt, mens andre må jeg ringe fordi de ellers aldri svarer. Har ikke noe med om folk er positivt eller negativt innstilt den som tar kontakt, folk er bare forskjellig skrudd sammen :)

Så om jeg var i trådstarters situasjon, hadde jeg ventet en ukes tid og så forsøkt en telefon. Da bør det ikke oppfattes som mas iallefall :)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...