Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden har plutselig begynt å stikke av


Silyeah
 Share

Recommended Posts

Vel ja det er båndtvang, men uansett nå har vi hatt to litt uheldig hendelser på kort tid. 

I helgen var vi på hytta. Når vi stod ute og "dusjet" snek hunden seg ut verandadøra. Jeg stod med en vannkanne over gubbens hode. Hunden som hater å dusje løp da så langt unna den kunne, og kom overhodet ikke når jeg ropte. Selv ikke når gubben var ferdig med å vaske med vannkanne. Jeg ropte på hunden en stund, men den kom ikke. Jeg gikk inn og hentet en tennisball med pip. Når jeg pep med den ble hunden så nysgjerrig at han kom løpende. Jeg hadde ikke særlig lyst til å belønne han da, men kastet ballen inn i hytta. Så fikk han sjaue litt med den på egenhånd inne. 

I går kastet vi søppel på en henger. Det var tydeligvis litt småekkelt synes hunden. Han virker ikke veldig redd, men han gikk så langt unna han kom i langlina og satt der. Han gjør aldri motstand i langlina, så jeg har tydeligvis ikke sjekket at den var bindt ordentlig fast. Vi sjauet med å hive en trillebår opp på toppen av søppelhauen på hengeren. Dette synes tydeligvis hunden at var ubehagelig. Så han stakk.. Igjen... Han løp opp til noen barn litt lenger opp i gata. Jeg stod først på eiendommen vår og ropte. Da tror jeg ikke at han kom, eller det er jeg nesten helt sikker på. Grunnen er at det var en liten jente på 6 år som leide han i langlina. Hun hadde ikke klart å holde han hvis han hadde løpt avgårde. Hunden var lykkelig over å få være med noen barn fremfor hos oss som kastet store gjenstander i luften. Men hunden kom muntert løpende til meg når han så meg (med smilende barn på slep). Han prøvde å slikke barna i ansiktet og ha det litt gøy med dem, men fulgte etter meg greit når jeg holdt i lina. 

Vi fortsatte og stroppe hengeren. Det var tydelig at han synes det var litt ubehagelige. Men virket rolig. Han prøvde å stikke en gang til, men da fulgte jeg med så jeg fikk stoppet han verbalt før tauet stoppet han. Dette i ett håp om at det kunne ha noe effekt. 

Jeg tenker at særlig den siste opplevelsen er at "flykte" relasjoner slår inn. Han er ikke redd for å bli vasket, han bare liker det ikke. Han var nok redd når vi kastet store gjenstander på hengeren. Men han er ikke generelt redd hund. Han har noen andre situasjoner der han lukker ørene, feks på agilitybanen hvis det sitter folk rund. Da Mååå han hilse en gang før han begynner å jobbe. 

Når jeg trener innkalling er han dritflink! Kommer som en kule! Jeg trener i flere situasjoner, og han er gørr flink så lenge han ikke "henger seg opp" særlig hvis han ser noen folk han vil hilse på, eller han ser hunder han synes ser morsomme ut. 

Hvilke råd og tips har dere? Jeg synes det er tungvint at jeg ikke kan stole på han. Nå er det båndtvang, så det spiller ikke så stor rolle. Men at hunder kan smette ut dører og langliner som ryker kan skje. Og da helst når man er opptatt med noe annet, og ikke helt får det med seg. Det har vært veldig tungvint med forrige hund (jaktinstinkt) , og nå har han her også begynt å stikke.. Han har ikke jaktinstinkt, men er veldig sosial, og han flykter tydeligvis hvis noe er ubehagelig. 

NB. Jeg er klar over alle forhåndsregler som burde vært tatt. Og de pleier jeg å ta. Han er heller ikke en utpreget feig hund.

Han lærer veldig fort det som han lærer på egenhånd. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du vurdert å lære han en dekkommando for å stoppe han? Så kan du gå bort og hente han når han har stoppet. 

Og har litt inntrykket av at du kanskje har vert irritert/sur på han når han stikker? Da er det ikke så rart han ikke vil komme til deg. Prøv å være nøytral eller glad (ja, det er kjempevanskelig), så vil han nok ha lettere for å komme til deg. 

 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har ikke en hund som stikker(altså som i stikker av på jakt eller bare for å stikke som det virker som du kjenner litt på), du har en hund som antagelig er litt lydberørt og muligens litt berørt av noen andre ting og som håndterer det litt dårlig. Hunden er jo ikke av typen som stikker i vill panikk og går i dekning, men den er nok ganske berørt likevell når den velger å gjøre som den gjør. Det er ikke alltid reaksjonene vises så godt på utsiden, noen hunder "fryser" jo bare helt fast eller blir helt passive når de blir livredde noe som på utsiden ikke trenger å vises, men hunden kan likevel ha en stor reaksjon. 

Jeg ville ikke fokusert så mye på at han stikker, men heller prøve å jobbe med det at han er berørt, trygge han på det han synes er ekkelt og jobb med at det går bra å forholde seg til/konfrontere det som er ekkelt, men gjør det litt varsomt og gradvis så det ikke blir for overveldende.. Blir han tryggere på det så kommer han neppe til å stikke heller :) Ikke at det er feil å trene innkalling osv heller altså, men er de redde og av typen som stikker når de blir skremt så kan man ha verdens beste innkalling uten at det hjelper når hunden føler at noe blir ubehagelig. Mtp det du beskriver så vil jeg tro det finnes gode sjanser for at denne hunden blir bedre/bra, ihvertfall i slike dagligdagse situasjoner, men det spørs om dere får en hund hvor det kan være nødvendig å ta forholdsregler ifht nyttårsaften feks eller andre situasjoner hvor det kan komme skikkelig høy lyd e.l., som antagelig vil oppleves verre enn at man hiver rask på en henger. Lydberørthet er jo dessverre ikke helt ukjent på rasen du har, og det kan bli verre (eller bedre) med alder. Ikke alle har det så synlig fra valpeben av. 

 

Endret av Malamuten
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er ikke veldig lydberørt eller miljøberørt til vanlig. Han sover seg gjennom nyttårsaften og skytetrenininger og gjør ingenting av å sove på utstillinger eller være med på ferjer. Han er av typen som hiver seg ut i alle type utfordringer med labbene først. Det kan hende han begynner å bli eldre og klokere, han er snart 2.5 år. 

Meeen er det noe han synes er litt kjipt så må jeg bruke mye tid på å lære han motsatt. Jeg jobber feks fortsatt på å klippe klør. Det går fint, men må fortsatt bruke godbiter for at han skal synes det er ok. Når jeg vasker han står han bare der ser nitrist ut. Han gjør det ikke med glede. 

Jeg tipper at siden redsel ligger til alle britisk collie raser, så må han ha sitt vanskelige punkt, og det er nok flyvende trillebårer. 

Jeg tenker etter å ha lest deres innlegg at jeg må finne noe han er redd for, og prøve å finne ut hvordan han løser slike ting, og hva jeg kan gjøre. 

Avstandskommando er virkelig lurt å trene på. Jeg forsøkte litt på tur i dag. Han gikk med langline, jeg begynte litt med å lære han vent/stopp. Det gikk ok, han kom løpende til meg noen ganger før å få godbit istedetfor å stoppe. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...