Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjemme alene problemer - mild separasjons angst eller bare kjedsomhet?


Thefin
 Share

Recommended Posts

Har en sheltie hann på 1 år som sliter med å være løs hjemme alene. Til vanlig er han i buret sitt med «selskap» utenfra av romkameraten sin hund da jeg ikke kan følge med 100% når jeg er på skolen. Jeg aldri borte en hel arbeidsdag og prøver å jobbe litt hver dag med å ha han løs begrenset på rommet mitt med barnegrind i døra så han kan se andre hunden. Jeg sliter bare litt med hvordan jeg kan gå fremover med han om dette. 

Han hadde ikke noe spesielt problem med å ha plass når han var liten, men han måtte også da ha rast/lekt fra seg noen minutter etter jeg dro før han greide å roe seg, selv med god aktivisering og «roe ned» tid før jeg dro. 

 

Jeg har nylig prøvd valpegrind satt sammen med buret så han kunne gradvis bli vant til mer plass, men da kom han seg ut gjennom sprinklene mens jeg var borte på et eller annet vis så det hjalp lite.

 

Tidligere når han har vært løs på rommet har han gått han løs på listene og bryr seg lite om at jeg legger frem feks kong med mat eller ting å gjøre. 

 

Nå for tiden bruker jeg radio og syns han er en del bedre på visse ting, det er tydelig at han ikke liker stillheten. Han har lagd noe lyd selv til tider, men det virker som at han gjør det for å finne ut om det er noen hjemme rett og slett da han stopper når noen sier noe eller det er lyd i leiligheten. 

 

Når han er løs alene varierer han veldig, noen dager bare legger han seg rett ned og tar det med ro, mens andre dager vandrer han uendelig, er kreativ og sliter med å finne roen. Jeg har sprayet alt han mener er «tyggbart» med eddik så det holder han seg unna nå og prøver å gi han noe å være opptatt med når jeg går. 

 

Jeg har dog monitor appen og følger med på han, noe jeg også er litt usikker på er om å snakke til han via den hjelper eller bare gjør han mer forvirra/stressa? Reaksjonen hans på dette varierer også nemlig på «dagsformen» hans så sliter litt med å bestemme meg der. 

 

Hvis romkameraten er hjemme og han er på rommet så er han rolig og gjør ikke noe tull, mens med en gang alle er borte så blir han så utrolig kreativ. Han MÅ liksom finne noe å tygge på før han får roet seg ned, sist var det strips som ble bitt i 1000biter (hadde selfølgelig ikke ryddet alt bort da han skulle være i valpegrinda heh). 

 

Noen som har noe tips til hvordan vi kan jobbe fremover og feks aktivisering jeg kan gjøre før jeg drar for å gjøre han mer sliten i hodet? (Annet enn trikse/lydighets trening) 

 

Tenker dere det bare rett og slett er kreativ unghund med kjedsomhet eller mer noe form for mild seperasjons angst tro? 

 

Jeg vil jo veldig gjerne at han skal kunne få være løs mens jeg er borte så håper vi kan komme til det punktet etterhvert.

 

Setter stor pris på alle svar ? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg høres det ut som separasjonsangst. Kan du ikke bare ha ham løs i huset sammen med den andre hunden? Evt ville jeg startet hjemme-alenetrening fra scratch og hatt ham i rommet med lukket dør, slik at han slapper av og ikke føler han må følge med hele tiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, Snickers said:

For meg høres det ut som separasjonsangst. Kan du ikke bare ha ham løs i huset sammen med den andre hunden? Evt ville jeg startet hjemme-alenetrening fra scratch og hatt ham i rommet med lukket dør, slik at han slapper av og ikke føler han må følge med hele tiden.

Huff ja, er det jeg og har tenkt en god stund, når jeg tenker meg om har han nok hatt litt slike tendenser siden vi flyttet. vi får bare starte fra scratch og krysse fingra. 

Vi har prøvd å ha de sammen tidligere, men det har nemlig ikke gått så bra, som yngre klaffet de ikke spesielt godt og girer hverandre opp i skyene, men de er litt eldre nå, veldig mye roligere og går bedre sammen nå så skal definitivt prøves på nytt? 

Takk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, jeg vet ikke om jeg ville kalt det separasjonsangst iom at han av og til er helt rolig? I så fall kan den ikke stikke så dypt tenker jeg. 

Mental stimuli er vel og bra det, men jeg ville faktisk heller prøvd å gjøre han fysisk sliten før du drar fra han. Det kan hende det hjelper kroppen hans å roe ned lettere. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå blir det selvsagt bare vill gjetting her siden jeg ikke har sett hunden, men jeg tror ikke jeg ville klasifisert det du beskriver som separasjonsangst i noen grad nei. 

Men det er jo forholdsvis enkelt å teste tenker jeg. Om du tar en periode og gir han litt skikkelig trim før du drar så ser du jo raskt om det hjelper på kreativiteten eller ikke. Gjør det det så er det ikke at han er engstelig ihvertfall. Virker det ikke så kan det jo være en grad av engstelse. 

Om det virker med trim så ville jeg kjørt på med å gi masse trim før alene hjemme i ca en mnd for å prøve å bryte uvanen også trappet gradvis ned på mengde. Fysisk eller mentalt får vell du kjenne på hva du tenker er best, selv synes jeg en god tur har fungert på alle mine, være seg malamuter eller gjeterhunder. :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
    • Vi er litt oppnådd her nå,så vi tar i mot tips med stor takknemlighet. Vi har en eldre dame på 11 år, og en unghund på 16 mnd. De går godt sammen. Utfordringer oppstår når de skal være hjemme alene. Begge takler fint å være hjemme alene hver for seg. Men, den gamle finner ikke roen når begge hundene er alene sammen. Heller ikke med kompostgrind mellom dem så de kan se hverandre,  da bruker hun tiden på å prøve å komme seg forbi grinda og inn til den andre hunden, og heller ikke i hvert sitt rom fungerer det. Vi har videoovervåkning på dem, og ser at den gamle går rundt og bjeffer omtrent hele tiden når hun vet at den andre hunden vår også er hjemme. Når hun er alene i huset, går hun og legger seg,og er helt stille. Hun er en litt nevrotisk og stressa type, samtidig veldig mild,og er veldig opptatt av unghunden, og at hun har det bra. Samtidig,når de er sammen,så blir det for mye når junior vil leke hele tiden. Så derfor er det best om de er hver for seg, men det hadde jo vært supert om de kunne være alene i samme hus. Slik det er nå så har vi prøvd oss litt fram, og det har blitt til at vi har tatt med oss junior,så pensjonisten får roa seg alene hjemme. Men,det er ikke alltid vi kan ta henne med oss, og da er det altså bjeffing omtrent non stop på den eldre. De er forresten lapphunder.
    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...