Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjemme alene problemer - mild separasjons angst eller bare kjedsomhet?


Thefin
 Share

Recommended Posts

Har en sheltie hann på 1 år som sliter med å være løs hjemme alene. Til vanlig er han i buret sitt med «selskap» utenfra av romkameraten sin hund da jeg ikke kan følge med 100% når jeg er på skolen. Jeg aldri borte en hel arbeidsdag og prøver å jobbe litt hver dag med å ha han løs begrenset på rommet mitt med barnegrind i døra så han kan se andre hunden. Jeg sliter bare litt med hvordan jeg kan gå fremover med han om dette. 

Han hadde ikke noe spesielt problem med å ha plass når han var liten, men han måtte også da ha rast/lekt fra seg noen minutter etter jeg dro før han greide å roe seg, selv med god aktivisering og «roe ned» tid før jeg dro. 

 

Jeg har nylig prøvd valpegrind satt sammen med buret så han kunne gradvis bli vant til mer plass, men da kom han seg ut gjennom sprinklene mens jeg var borte på et eller annet vis så det hjalp lite.

 

Tidligere når han har vært løs på rommet har han gått han løs på listene og bryr seg lite om at jeg legger frem feks kong med mat eller ting å gjøre. 

 

Nå for tiden bruker jeg radio og syns han er en del bedre på visse ting, det er tydelig at han ikke liker stillheten. Han har lagd noe lyd selv til tider, men det virker som at han gjør det for å finne ut om det er noen hjemme rett og slett da han stopper når noen sier noe eller det er lyd i leiligheten. 

 

Når han er løs alene varierer han veldig, noen dager bare legger han seg rett ned og tar det med ro, mens andre dager vandrer han uendelig, er kreativ og sliter med å finne roen. Jeg har sprayet alt han mener er «tyggbart» med eddik så det holder han seg unna nå og prøver å gi han noe å være opptatt med når jeg går. 

 

Jeg har dog monitor appen og følger med på han, noe jeg også er litt usikker på er om å snakke til han via den hjelper eller bare gjør han mer forvirra/stressa? Reaksjonen hans på dette varierer også nemlig på «dagsformen» hans så sliter litt med å bestemme meg der. 

 

Hvis romkameraten er hjemme og han er på rommet så er han rolig og gjør ikke noe tull, mens med en gang alle er borte så blir han så utrolig kreativ. Han MÅ liksom finne noe å tygge på før han får roet seg ned, sist var det strips som ble bitt i 1000biter (hadde selfølgelig ikke ryddet alt bort da han skulle være i valpegrinda heh). 

 

Noen som har noe tips til hvordan vi kan jobbe fremover og feks aktivisering jeg kan gjøre før jeg drar for å gjøre han mer sliten i hodet? (Annet enn trikse/lydighets trening) 

 

Tenker dere det bare rett og slett er kreativ unghund med kjedsomhet eller mer noe form for mild seperasjons angst tro? 

 

Jeg vil jo veldig gjerne at han skal kunne få være løs mens jeg er borte så håper vi kan komme til det punktet etterhvert.

 

Setter stor pris på alle svar ? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg høres det ut som separasjonsangst. Kan du ikke bare ha ham løs i huset sammen med den andre hunden? Evt ville jeg startet hjemme-alenetrening fra scratch og hatt ham i rommet med lukket dør, slik at han slapper av og ikke føler han må følge med hele tiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, Snickers said:

For meg høres det ut som separasjonsangst. Kan du ikke bare ha ham løs i huset sammen med den andre hunden? Evt ville jeg startet hjemme-alenetrening fra scratch og hatt ham i rommet med lukket dør, slik at han slapper av og ikke føler han må følge med hele tiden.

Huff ja, er det jeg og har tenkt en god stund, når jeg tenker meg om har han nok hatt litt slike tendenser siden vi flyttet. vi får bare starte fra scratch og krysse fingra. 

Vi har prøvd å ha de sammen tidligere, men det har nemlig ikke gått så bra, som yngre klaffet de ikke spesielt godt og girer hverandre opp i skyene, men de er litt eldre nå, veldig mye roligere og går bedre sammen nå så skal definitivt prøves på nytt? 

Takk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, jeg vet ikke om jeg ville kalt det separasjonsangst iom at han av og til er helt rolig? I så fall kan den ikke stikke så dypt tenker jeg. 

Mental stimuli er vel og bra det, men jeg ville faktisk heller prøvd å gjøre han fysisk sliten før du drar fra han. Det kan hende det hjelper kroppen hans å roe ned lettere. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå blir det selvsagt bare vill gjetting her siden jeg ikke har sett hunden, men jeg tror ikke jeg ville klasifisert det du beskriver som separasjonsangst i noen grad nei. 

Men det er jo forholdsvis enkelt å teste tenker jeg. Om du tar en periode og gir han litt skikkelig trim før du drar så ser du jo raskt om det hjelper på kreativiteten eller ikke. Gjør det det så er det ikke at han er engstelig ihvertfall. Virker det ikke så kan det jo være en grad av engstelse. 

Om det virker med trim så ville jeg kjørt på med å gi masse trim før alene hjemme i ca en mnd for å prøve å bryte uvanen også trappet gradvis ned på mengde. Fysisk eller mentalt får vell du kjenne på hva du tenker er best, selv synes jeg en god tur har fungert på alle mine, være seg malamuter eller gjeterhunder. :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kan henge meg på anbefalingen om Collie, men vær nøye på valg av oppdretter og linjer. Det er ikke å stikke under en stol at det finnes mentale brister innad i rasen. En god collie derimot er en enormt kjekk hund å ha! Så gå seriøst inn og møt hunder i flere settinger og se hvordan de tar ting, eventuelt om de har en MH så er jo den fin å få sett om de har filmet den f.eks. 
    • Tiden flyr og lille bebbisen blir snart året. 😱 Hun er fremdeles kanskje 6mnd i sitt eget hode da. 😂 Dagens agenda så slik ut 😴 etter å ha trent litt på fokus med bestekompis whippeten Leo som distraksjon, og så gått ett spor i nytt terreng etter en god times pause i bilen. 😁    Tidligere i mars når vi passet på ett lite småbruk. Fant en fin foss!   et par fra den lille uka vi hadde snø her sørvest. 😂
    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...