Gå til innhold
Hundesonen.no

Borzoi


Guest Lill

Recommended Posts

Fant litt fakta om rasen tenkte jeg skulle sette det inn:)

Borzoi, eller russisk mynde som vi nordmenn kaller den, tilhører de nordlige mynderasene. Selve navnet ´borzoi´ betyr rett og slett "rask som vinden". Navnet kommer av det russiske navnet ´Borzaja Sobaka´. Trolig kom disse hundene til Russland fra det gamle Arabia på 1600-tallet. Avstamningen til dagens hunder går tilbake til den gamle russiske mynden, med innblanding av mynder fra Krim og fjellene i Kaukasus. Rasen ble mest brukt i hetsjakt på ulv, hare og rev, sammen med jegere til hest. Vi kan uten videre regne med at disse store og praktfulle hundene ble skattet av det russiske aristokratiet, både for den skjønnhet og jaktevner. Den tidligst kjente beskrivelsen av Borzoi stammer således fra ca. år 1650. Etter første verdenskrig og den russiske revolusjonen ble rasen nesten utryddet. Det engelske oppdrettet av rasen ble grunnlagt på 1890-tallet og ledet av hertuginnen av Newcastle. Hundene kom (ca. 1887) fra den berømte Perchinokennelen, som tilhørte Storhertug Nikolai Nikolaievitch av Russland.

Rasen er ofte sensitiv i kosten og under medisinering. Du bør derfor forsikre deg om at den veterinæren du bruker, virkelig har gode kunnskaper om rasenes noe problematiske forhold til medisiner. Borzoi kan dessuten med fordel gjerne dele opp dagsrasjonen av mat i 2-3 mindre måltider, slik at belastningen på magesekken ikke blir for stor og ender i en magedreining. Det bør gå minst 2-3 timer før hunden mosjoneres etter et måltid. Bruk et kvalitetsfôr med høy næringsverdi, slik at hunden ikke behøver å spise så mye.

Borzoi er en typisk mynde hva lynne angår. Den regnes som intelligent og lettlært, og svært hengiven ovenfor sine egne og deres nærmeste venner. Lydighetstrening bør foregå etter prinsippet om gjensidig respekt mellom hund og eier, da disse hundene har et sart sinn. Borzoi regnes som snill mot barn, men de liker ikke for mye bråk og ståk. Den regnes som rolig og avbalansert, nærmest tilbakeholden, men kan og vil i en presset situasjoen forsvare både seg selv og sine eiere. Rasen er naturlig skeptisk ovenfor fremmede. Borzoi er en imponerende hund med vakre linjer og meget elegante bevegelser. I våre dager er den først og fremst en hengiven og hyggelig selskapshund, kjent og kjær over hele verden. Helhetsinntrykket skal være imponerende. Hunden har en lett rektangulær smal og flat kroppsbygning. I størrelse er det bare den irske ulvehunden og den skotske hjortehunden som blir større blant myndene.

Rasestandard:

Hode: langt, smalt og tørt med fint utformede linjer og i proporsjon til kroppens størrelse. Panne-snutepartiets profil er bueformet med meget svakt markert stopp og tydelig markert nakkeknøl. Nesebrusken er stor, lang og sort. Øyne: store, mandelformede og mørke med mildt uttrykk. Ører: høyt ansatt langt bak på hodet, små, tynne og smale s.k. rosenører. Bitt: sakse- eller tangbitt.

Hals: lang og muskuløs med flate sider, lett buet. Kropp: ryggen danner en jevn bue, der det høyeste punktet skal ligge der brystkassen går over i lenden. Brystkassen er ganske lang og meget dyp, men forholdsvis flat. Buken er sterkt oppknepet. Krysset skal være langt, bredt, muskuløst og hellende. Ben: forbena er lange, tørre og muskuløse og skulderpartiet ubetydelig vinkler. Bakbenene lange med meget kraftig muskulatur og moderate vinkler. Hundens bakstilling er bredere enn forstillingen.

Poter: ovale og smale, hvelvede med godt sluttede tær.

Hale: lavt ansatt, sabelformet og så lang som mulig.

Bevegelser: fjærende og jordvinnende i trav, store og kraftige sprang som gir god fart i galopp.

Pels: tynn hud med lang, silkebløt, bølget eller lokket pels. Kort pels bare på hodet og foran på fram- og bakbein. Farge: hvit, gyllen i alle sjatteringer, gyllen med sølvtegninger eller mørkere tegninger, rød med sorte tegninger, grå i alle nyanser. Hos mørke hunder er sort maske typisk.

Skulderhøyde: hannhunder 70-82 cm, tisper ca. 5 cm lavere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...
  • 6 months later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...