Gå til innhold
Hundesonen.no

Borzoi


Guest Lill

Recommended Posts

Fant litt fakta om rasen tenkte jeg skulle sette det inn:)

Borzoi, eller russisk mynde som vi nordmenn kaller den, tilhører de nordlige mynderasene. Selve navnet ´borzoi´ betyr rett og slett "rask som vinden". Navnet kommer av det russiske navnet ´Borzaja Sobaka´. Trolig kom disse hundene til Russland fra det gamle Arabia på 1600-tallet. Avstamningen til dagens hunder går tilbake til den gamle russiske mynden, med innblanding av mynder fra Krim og fjellene i Kaukasus. Rasen ble mest brukt i hetsjakt på ulv, hare og rev, sammen med jegere til hest. Vi kan uten videre regne med at disse store og praktfulle hundene ble skattet av det russiske aristokratiet, både for den skjønnhet og jaktevner. Den tidligst kjente beskrivelsen av Borzoi stammer således fra ca. år 1650. Etter første verdenskrig og den russiske revolusjonen ble rasen nesten utryddet. Det engelske oppdrettet av rasen ble grunnlagt på 1890-tallet og ledet av hertuginnen av Newcastle. Hundene kom (ca. 1887) fra den berømte Perchinokennelen, som tilhørte Storhertug Nikolai Nikolaievitch av Russland.

Rasen er ofte sensitiv i kosten og under medisinering. Du bør derfor forsikre deg om at den veterinæren du bruker, virkelig har gode kunnskaper om rasenes noe problematiske forhold til medisiner. Borzoi kan dessuten med fordel gjerne dele opp dagsrasjonen av mat i 2-3 mindre måltider, slik at belastningen på magesekken ikke blir for stor og ender i en magedreining. Det bør gå minst 2-3 timer før hunden mosjoneres etter et måltid. Bruk et kvalitetsfôr med høy næringsverdi, slik at hunden ikke behøver å spise så mye.

Borzoi er en typisk mynde hva lynne angår. Den regnes som intelligent og lettlært, og svært hengiven ovenfor sine egne og deres nærmeste venner. Lydighetstrening bør foregå etter prinsippet om gjensidig respekt mellom hund og eier, da disse hundene har et sart sinn. Borzoi regnes som snill mot barn, men de liker ikke for mye bråk og ståk. Den regnes som rolig og avbalansert, nærmest tilbakeholden, men kan og vil i en presset situasjoen forsvare både seg selv og sine eiere. Rasen er naturlig skeptisk ovenfor fremmede. Borzoi er en imponerende hund med vakre linjer og meget elegante bevegelser. I våre dager er den først og fremst en hengiven og hyggelig selskapshund, kjent og kjær over hele verden. Helhetsinntrykket skal være imponerende. Hunden har en lett rektangulær smal og flat kroppsbygning. I størrelse er det bare den irske ulvehunden og den skotske hjortehunden som blir større blant myndene.

Rasestandard:

Hode: langt, smalt og tørt med fint utformede linjer og i proporsjon til kroppens størrelse. Panne-snutepartiets profil er bueformet med meget svakt markert stopp og tydelig markert nakkeknøl. Nesebrusken er stor, lang og sort. Øyne: store, mandelformede og mørke med mildt uttrykk. Ører: høyt ansatt langt bak på hodet, små, tynne og smale s.k. rosenører. Bitt: sakse- eller tangbitt.

Hals: lang og muskuløs med flate sider, lett buet. Kropp: ryggen danner en jevn bue, der det høyeste punktet skal ligge der brystkassen går over i lenden. Brystkassen er ganske lang og meget dyp, men forholdsvis flat. Buken er sterkt oppknepet. Krysset skal være langt, bredt, muskuløst og hellende. Ben: forbena er lange, tørre og muskuløse og skulderpartiet ubetydelig vinkler. Bakbenene lange med meget kraftig muskulatur og moderate vinkler. Hundens bakstilling er bredere enn forstillingen.

Poter: ovale og smale, hvelvede med godt sluttede tær.

Hale: lavt ansatt, sabelformet og så lang som mulig.

Bevegelser: fjærende og jordvinnende i trav, store og kraftige sprang som gir god fart i galopp.

Pels: tynn hud med lang, silkebløt, bølget eller lokket pels. Kort pels bare på hodet og foran på fram- og bakbein. Farge: hvit, gyllen i alle sjatteringer, gyllen med sølvtegninger eller mørkere tegninger, rød med sorte tegninger, grå i alle nyanser. Hos mørke hunder er sort maske typisk.

Skulderhøyde: hannhunder 70-82 cm, tisper ca. 5 cm lavere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...
  • 6 months later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...