Gå til innhold
Hundesonen.no

Labrador retriever -en rase med utfordringer?


QUEST
 Share

Recommended Posts

Akkurat nå, Kangerlussuaq skrev:

Men pingviner er jo ikke dum av den grunn? Hva som er dumt i form av mennesker, er da ikke annet enn utvikling og evolusjon hos andre raser. Det er jo ikke pingviner eller fuglene i Australias skyld at de mangler redsler for noe som naturen har forberedt de på? Alle kan jo ikke være mennesker :ahappy: 

(egentlig OT ifht tråden, men samtidig relevant)

 Nå har jeg for lite kunnskap om pingvinarter til å uttale meg om deres intelligens men gjevnt over, så er det slik at de individer i en art som mangler en viss sunn skepsis ovenfor ukjente 'ting' har mindre sjanse til å videreføre sine gener. 

Hvis man tenker  seg at disse hypotetiske pingvinene ble 'beriket' med menneskelig bosetning og jakt på dem, så tror jeg at man relativt snart ville sett en endring i deres tillit til mennesker og at de som levde videre og fikk sjansen til å etterlate seg etterkommere, ville være de som utviste skepsis/flyktet når de så mennesker. 

Mennesker som utviser blind tillit til fremmede , enten  det nå er på et fremmed sted eller ute på byen, får ikke helt sjeldent betale for det.. 

For å si det veldig enkelt, hvis du drar ut på byen alene, treffer en fyr som du aldri har sett før og blir med han hjem etter en time..Vel , sorry mac men da anser jeg det som rimelig kørka. Det bør ikke komme som noe sjokk presis, hvis noe utrivelig skulle hende.

På samme måte med hund eller katt for den del. Går du bort til alle du møter og tror at dette er din nye bestevenn, så kan det gå deg ille..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutes ago, QUEST said:

 Nå har jeg for lite kunnskap om pingvinarter til å uttale meg om deres intelligens men gjevnt over, så er det slik at de individer i en art som mangler en viss sunn skepsis ovenfor ukjente 'ting' har mindre sjanse til å videreføre sine gener. 

Men hos hund så er det nettopp skepsis mot ukjente ting og mennesker det som gir de mindre sjans til å formere seg. Spesielt for en labrador hvor det å være sosial og tillitsfull er uttalt ønskede egenskaper. Derfor er det "smart" for en labrador å være ukritisk til ukjente, enten det er folk, dyr eller gjenstander. Du baserer argumentene dine evolusjonært, men virker å glemme og gjenkjenne at mellom arter og kontekster så er det store forskjeller på hvilke egenskaper som gir bedre sjanser for overlevelse og videre til formering. Evolusjonært sett er ikke god evne til problemløsning er nødvendigvis en universiell "smart" strategi, det avhenger av kontekst i situasjonen der og da. Ikke minst fordi hva som er "problemløsende" vil kunne framstå i en milliard forskjellige varianter, og blir avhengig av å på mange måter defineres ut fra utfall.

Intelligens, "smart" og "dum" er menneskeskapte og essensialistiske kategorier med relativt store svakheter. De er kontekstavhengige enten man snakker om hund eller menneske og for meg ganske vanskelige fenomener å snakke om ut over det helt hverdagslige. Det synes jeg denne tråden godt beskriver på en god måte.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

31 minutter siden, Mari skrev:

Men hos hund så er det nettopp skepsis mot ukjente ting og mennesker det som gir de mindre sjans til å formere seg. Spesielt for en labrador hvor det å være sosial og tillitsfull er uttalt ønskede egenskaper. Derfor er det "smart" for en labrador å være ukritisk til ukjente, enten det er folk, dyr eller gjenstander. Du baserer argumentene dine evolusjonært, men virker å glemme og gjenkjenne at mellom arter og kontekster så er det store forskjeller på hvilke egenskaper som gir bedre sjanser for overlevelse og videre til formering. Evolusjonært sett er ikke god evne til problemløsning er nødvendigvis en universiell "smart" strategi, det avhenger av kontekst i situasjonen der og da. Ikke minst fordi hva som er "problemløsende" vil kunne framstå i en milliard forskjellige varianter, og blir avhengig av å på mange måter defineres ut fra utfall.

Intelligens, "smart" og "dum" er menneskeskapte og essensialistiske kategorier med relativt store svakheter. De er kontekstavhengige enten man snakker om hund eller menneske og for meg ganske vanskelige fenomener å snakke om ut over det helt hverdagslige. Det synes jeg denne tråden godt beskriver på en god måte.

Nei, jeg  har ikke glemt 'det' jeg ventet faktisk på at noen skulle påpeke det, når det kommer til menneskeskapte raser ;) 

Helt klart vil noen raser eller rettere sagt individer innen raser ha større formeringspotensiale, nettopp fordi 'dumme' egenskaper er ønsket av den/de som avler. Sammenligner man labrador og basenji f.eks, så er det jo ingen tvil om hvilken rase som antallsmessig har hatt mest suksess. Hvilket nok nettopp beror på at de egenskapene som jeg her for enkelhets skyld kaller 'dumhet' tiltaler mange flere mennesker, enn basenjiens egenskaper. 

Selvfølgelig vil det være store svakheter med såpass enkle merkelapper som 'dum' og ' smart'. Men for å ikke gjøre det alltfor komplisert, benyttet jeg disse. Like selvfølgelig vil kontekst ha mye og si mennigjen, uten å ta med en hel rekke med 'hvisomatte', så presenterte jeg det såpass enkelt som her. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mari summerte det veldig fint opp.

Apropo Basenji, hver gang jeg har hatt en basenjivalp i min varetekt så har jeg vært møtt av et oversosialt vesen som elsket alt og alle og ikke var redd noen. Endrer de seg fryktelig når de blir eldre? :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 hours ago, QUEST said:

Hvis man tenker  seg at disse hypotetiske pingvinene ble 'beriket' med menneskelig bosetning og jakt på dem, så tror jeg at man relativt snart ville sett en endring i deres tillit til mennesker og at de som levde videre og fikk sjansen til å etterlate seg etterkommere, ville være de som utviste skepsis/flyktet når de så mennesker. 

Så vidt jeg vet klarer ikke dyrearter å tilpasse seg så fort. Gode eksempler på hjelpesløse fugler som ikke kan fly som fort ble utryddet av griske mennesker er "the dodo" (jeg vet ikke hva den heter på norsk), og den norske klassikeren Geirfuglen. Geirfuglen var jo praktisk talt den nordiske pingvinen, med enorm utbredelse over hele nordatlanteren fra canada via island til norge. Mennesket fant den og vips var den utryddet fordi den var så enkel å ta for seg. https://www.nrk.no/natur/xl/geirfuglen-ble-slaktet-ned-av-menneskers-gradighet-1.12962474

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, Kangerlussuaq said:

Så vidt jeg vet klarer ikke dyrearter å tilpasse seg så fort. Gode eksempler på hjelpesløse fugler som ikke kan fly som fort ble utryddet av griske mennesker er "the dodo" (jeg vet ikke hva den heter på norsk), og den norske klassikeren Geirfuglen. Geirfuglen var jo praktisk talt den nordiske pingvinen, med enorm utbredelse over hele nordatlanteren fra canada via island til norge. Mennesket fant den og vips var den utryddet fordi den var så enkel å ta for seg. https://www.nrk.no/natur/xl/geirfuglen-ble-slaktet-ned-av-menneskers-gradighet-1.12962474

Dronte :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Kangerlussuaq skrev:

Så vidt jeg vet klarer ikke dyrearter å tilpasse seg så fort. Gode eksempler på hjelpesløse fugler som ikke kan fly som fort ble utryddet av griske mennesker er "the dodo" (jeg vet ikke hva den heter på norsk), og den norske klassikeren Geirfuglen. Geirfuglen var jo praktisk talt den nordiske pingvinen, med enorm utbredelse over hele nordatlanteren fra canada via island til norge. Mennesket fant den og vips var den utryddet fordi den var så enkel å ta for seg. https://www.nrk.no/natur/xl/geirfuglen-ble-slaktet-ned-av-menneskers-gradighet-1.12962474

Det viser seg at dyr kan endre  adferd noe raskere enn man trodde tidligere. Her har man ett eksempel ; https://www.usn.no/forskning/forskningsnytt/bjornemor-beholder-ungene-lenger-article214309-27233.html:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 24.4.2018 at 7:19 PM, MarieR skrev:

I tillegg er labradoren blitt store hunder, som rent fysisk desverre minner stadig mer om mastiffer enn moderate retrievere, og det utgjør en ekstra utfordring ifht håndtering og kontroll. 

Ja de er blitt skikkelig kraftige, og hodet er skikkelig bredt

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en labradorhann som førstegangshund, sett bort i fra "oppveksthunden" som var en spets. Leste meg godt opp på rasen og treningsmetoder slik at jeg hele tiden delvis forventet hva som skulle komme framfor å bli sjokkert eller skuffet over adferd. Så nå som han er to år så er han litt "pling i bollen" til tider, men får han tid til å "varme opp" selvkontrollen og arbeidsmotivasjonen er han helt fantastisk. 
Han bestod bronsemerket når han var 8 mnd, og vi får til ganske avanserte lydighets- og jaktøvelser allerede. Får ofte mye skryt av instruktører på hvor fokusert og utholden han er i arbeid, men kan falle ut ved forstyrrelser hvis jeg ikke klarer å motivere han nok. Har gjort noen feil som nok har skapt en over gjennomsnittet forventningsfull hund ved passering og som videre fører til  tidvis frustrasjonsbjeffing, ellers er han lydløs. Ved hilsing på barn og voksne kan han være litt ukontrollert glad det første minuttet, men når han får kjørt seg ned til normal tilstedeværelse er han superforsiktig og veldig kontrollert selv med babyer. Er respektfull ovenfor andre hunder/valper og legger seg rett på rygg om det kommer en bøs hannhund, men kan ri på unge/jevnaldrende hanner og være litt intens med tisper helt til de gir beskjed. Han kan nok leke litt voldsomt hvis den andre hunden også leker voldsomt, har sett noen bulldozer-lignende tendenser. 
Han er utstillingsmodellen og har høstet excellent på snart et tosifret antall utstillinger, men likevel en atletisk kropp hvor jeg merker at dommere er litt like/dislike i forhold til at han da ser mindre massiv ut en de andre i ringen. Likevel er det dommere som har kommentert at han er "fit". 
Han er nok litt stresset av seg framfor å være den "late og dovne" labradoren som kan sovne over alt. Men dette tror jeg kan relateres til litt ustrukturert miljøtrening og ro-trening som valp, i tillegg til hormoner og forventninger om å være med på alt som skjer.

Usikker på om min neste hund blir en labrador på bakgrunn av at jeg føler jeg har vært litt heldig med han jeg har nå, men samtidig stiller jeg jo med en helt annen erfaring når jeg skal oppdra neste valp. 

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
På 29.4.2018 at 8:55 PM, BOP skrev:

Jeg har en labradorhann som førstegangshund, sett bort i fra "oppveksthunden" som var en spets. Leste meg godt opp på rasen og treningsmetoder slik at jeg hele tiden delvis forventet hva som skulle komme framfor å bli sjokkert eller skuffet over adferd. Så nå som han er to år så er han litt "pling i bollen" til tider, men får han tid til å "varme opp" selvkontrollen og arbeidsmotivasjonen er han helt fantastisk. 
Han bestod bronsemerket når han var 8 mnd, og vi får til ganske avanserte lydighets- og jaktøvelser allerede. Får ofte mye skryt av instruktører på hvor fokusert og utholden han er i arbeid, men kan falle ut ved forstyrrelser hvis jeg ikke klarer å motivere han nok. Har gjort noen feil som nok har skapt en over gjennomsnittet forventningsfull hund ved passering og som videre fører til  tidvis frustrasjonsbjeffing, ellers er han lydløs. Ved hilsing på barn og voksne kan han være litt ukontrollert glad det første minuttet, men når han får kjørt seg ned til normal tilstedeværelse er han superforsiktig og veldig kontrollert selv med babyer. Er respektfull ovenfor andre hunder/valper og legger seg rett på rygg om det kommer en bøs hannhund, men kan ri på unge/jevnaldrende hanner og være litt intens med tisper helt til de gir beskjed. Han kan nok leke litt voldsomt hvis den andre hunden også leker voldsomt, har sett noen bulldozer-lignende tendenser. 
Han er utstillingsmodellen og har høstet excellent på snart et tosifret antall utstillinger, men likevel en atletisk kropp hvor jeg merker at dommere er litt like/dislike i forhold til at han da ser mindre massiv ut en de andre i ringen. Likevel er det dommere som har kommentert at han er "fit". 
Han er nok litt stresset av seg framfor å være den "late og dovne" labradoren som kan sovne over alt. Men dette tror jeg kan relateres til litt ustrukturert miljøtrening og ro-trening som valp, i tillegg til hormoner og forventninger om å være med på alt som skjer.

Usikker på om min neste hund blir en labrador på bakgrunn av at jeg føler jeg har vært litt heldig med han jeg har nå, men samtidig stiller jeg jo med en helt annen erfaring når jeg skal oppdra neste valp. 

 

Jeg tror ikke du har vært heldig, synes det høres ut som du beskriver en gjennomsnittslig labrador jeg, som du har lagt ned bra med trening i :) 

Hvis man kikker seg litt rundt før man kjøper seg en labrador, så mener jeg at det ikke er så veldig vanskelig å finne en type som ikke er så svære som enkelte er. Jeg har ikke belegg for å si at "slik er det", men jeg har hørt folk diskutere dette med kjønnsdrift og innbilt svangerskap knyttet opp mot overvekt hos labrador. Vet at flere som konkurrerer med retrieverne sine passer ekstra på mat rundt løpetid, og at de trenes godt fysisk for å forebygge innbilt svangerskap hos tispene. Hvorvidt dette har en direkte sammenheng det vet jeg ikke, men det er en interessant tanke!

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...