Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Nå har samboer og jeg diskutert litt fram og tilbake og  så langt har vi landet på cocker spaniel, men vil høre litt med mer hundekyndige folk før vi bestemmer oss helt :)

Da jeg leste litt om rasen dukket "rage syndrom" opp, er dette noe som er et reelt problem? Er det noen som kan anbefale en seriøs oppdretter?

Vi er også åpne for andre forslag, her er litt bakgrunnsinfo:

- Vi bor i 3roms leilighet i borettslag

- Er aktive begge to, liker å jogge på ettermiddagene og tar lengre turer helgene, men jobber 8-16 

- Har kun erfaring fra da vi var barn (border collie, beagle, dachs)

- Skulle gjerne hatt en hund med lite pelsstell, men ser at det kan bli litt vanskelig.

- Størrelse på hunden: +/-15-30kg

- Har ingen barn enda, men blir nok innen 2-5år

 

Takk for svar!

 

Skrevet

i den størrelseskategorien du nevner så er vel springer spaniel nærmere enn cocker. Sjekk ut dem? Engelsk springer er veldig greie familiehunder som virker til å passe fint til det du skisserer.

Om du fortsatt tenker cocker-størrelse så er både sheltie og dansk/svensk gårdshund i samme kategori. Sheltien må børstes, gårdshunden har null pelsstell. Men har mer jakt, og tidvis mindre arbeidslyst enn sheltien. Begge rasene bjeffer nok mer enn cocker, så det krever konsekvent jobbing fra starten av.

Skrevet

Angående range-syndrom på cocker så er dette i stor grad under kontroll nå, og langt mindre vanlig enn det var. Men pass på å kjøpe fra en seriøs oppdretter så er dere enda mer sikre på å unngå det problemet, og også en del andre helseproblemer. Ville vært mer bekymret for trange øreganger (som fører til sopp og bakterielle infeksjoner) og hengende øyelokk, kalt ektropion (som fører til betennelser og irriterte øyne om det er av litt størrelse).

Sånn ellers så syns jeg cockere er fine familiehunder med en fin størrelse som er aktive og med på det meste. 

  • Like 2
Skrevet

Sjekk hjemmesidene til Spanielklubben. De fleste fylkene har egne avdelinger, mange av disse har treff med ujevne mellomrom.

Springere har mindre pelsstell enn cockere, og er nok mer den størrelsen du ser på hvis du tenker 15-30 kilo. Men hvor høy tenker dere? Har dere andre preferanser, fx bruk? 

 

Skrevet
19 hours ago, Kokospaniel said:

Sjekk hjemmesidene til Spanielklubben. De fleste fylkene har egne avdelinger, mange av disse har treff med ujevne mellomrom.

Springere har mindre pelsstell enn cockere, og er nok mer den størrelsen du ser på hvis du tenker 15-30 kilo. Men hvor høy tenker dere? Har dere andre preferanser, fx bruk? 

 

Vi har vært innom springer da som du sier størrelse og pelsstell er mer i vår kategori, men har hørt de har litt vanskeligheter med å være hjemme alene. Jobber begge to fulltid, så er litt avhengig av at den ikke mistrives med å være alene 8t på hverdagene. 

Vi har en aktiv livsstil så vi ser for oss en hund som liker å gå både korte og lengre turer, men óg som kan være en kosehund i rolige perioder. Vi har ikke eid hund i voksen alder så vi er relativt nybegynnere.

Skrevet

Da synes jeg springer høres ut som et godt alternativ, jeg. Det er mulig det er noe separasjonsangst på dem, de er ihvertfall veldig flokkorienterte. Men sannsynligvis ikke noe verre enn cocker. Mitt inntrykk er at welsh springer sliter mer med separasjonsangst enn engelsk, og jeg kjenner mange engelske som fungerer helt utmerket der. Og igjen så er det viktig med godt forarbeid på oppdretter.

Skrevet

Springer høres ut som et godt alternativ. Mindre pels og litt større. Hvis dere ikke ønsker så stor har dere field spaniel som er en mellomting. Men en fielden kan være reservert, og på noen resulterer det i usikkerhet mot fremmede mennesker, som er greit å ha i bakhodet. De skal ikke være usikre men dessverre er noen det. Mye mindre pels enn cocker. En annen ting er at de er veldig vanskelige å få tak i da det bare er 2 oppdrettere i Norge og stor etterspørsel hos de få i Sverige. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så dette skjer sammen med andre hunder i huset? Det høres jo ut som hun kan trenger litt tydeligere rammer og trening på ro rundt de andre hundene generelt. Alt dette er jo ting som bør jobbes med, og ikke bare avbrytes og unngåes der og da. Hvis dette allerede har vært sånn i snart to år så vil jeg anbefale å få hjelp av en hundetrener som komme hjem til dere og se på rutinene og hjelpe med et treningsopplegg som kan gjøre henne både tryggere og roligere.
    • Hundene er løse inne så de er ikke i bånd. Har merka at hunden er stresset og ikke helt hva hun skal gjøre med all stresset inne i seg så hopper hun på ryggen. Også eskalerer det. Det samme er i bilen og hundene er i bur. Hunden kan ikke se de andre sitter i bur fordi da bjeffer hun og stresser. Hunden har da eget bur med teppe rundt og det fungerte bedre. Hun må dog hentes ut av bilen sist fordi hun kan ikke se at de andre hundene hopper ut av bilen etter hun er på bakken. Da hopper hun opp på ryggen igjen. Hun er alltid sist ut men noen ganger går heller ikke det og hun blir frustrert. Jeg merka at det var noe med valpen da hunden kom hit og har hatt utfordringer med det senere. Men vi fortsetter å jobbe med dette. Prøver å la hun verken bli overstimulert eller understimulert men med akkurat passe aktivitet. Også det mentale og mentaltrening.
    • Generelt sett ville jeg forøvrig kuttet ut all hilsing i bånd. Sosialisering foregår enten med båndtur sammen uten hilsing, eller løs med maks to andre hunder om gangen, helst med en båndtur uten hilsing før de slippes sammen. Økt frustrasjon på grunn av forventning til hilsing er sannsynligvis en av de vanligste årsakene til passeringsproblemer og aggresjon mot andre hunder. 
    • Simira har rett – det er stress, ikke rang. Det du beskriver høres ut som en hund som blir overstimulert i møte med andre hunder, og når du tar henne ned, eskalerer frustrasjonen fordi hun ikke fikk gjort det hun ville. Det viktigste nå er å gi henne mindre mulighet til å øve inn adferden. For hver gang hun ypper og hopper på en annen hund, vil hun gjøre mer av det i fremtiden. Så dere må holde større avstand og starte med møter hvor hun kan være rolig. Lang avstand, korte møter(muligens ingen møter), pause FØR hun når det frustrasjonspunktet hvor hun "mister hodet". Jeg skriver mer konkret om å bygge ro her, om dere vil ha en plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/ At den ikke reagerer på ALLE hunder er faktisk greit – det betyr at hun ikke er generelt aggresiv, men at det noen møter trigges frustrasjonen særlig mye. Fokuser på hvilke møter som går bra, og bygg derfra.
    • Dette har absolutt ingenting med rang å gjøre, det er en ren stressfunksjon. Det handler om situasjonen der og da, hva hunden har gjort rett før og tidligere på dagen, hvem som holder i båndet og hvordan de reagerer, den andre hunden og hvordan den reagerer, og sikkert mange andre ting. Igjen, her må hilsing og lek med andre hunder begrenses. Og hvis dette likevel skjer må hunden såklart uansett fjernes fra situasjonen umiddelbart. Jeg ville fått hjelp av en instruktør til å se på og jobbe med dette, så det ikke utvikler seg. Jo flere ganger dette skjer, jo mer øker sjansen for at det vil fortsette, og for at det før eller senere vil bli en konflikt der noen blir skadet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...