Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Nå har samboer og jeg diskutert litt fram og tilbake og  så langt har vi landet på cocker spaniel, men vil høre litt med mer hundekyndige folk før vi bestemmer oss helt :)

Da jeg leste litt om rasen dukket "rage syndrom" opp, er dette noe som er et reelt problem? Er det noen som kan anbefale en seriøs oppdretter?

Vi er også åpne for andre forslag, her er litt bakgrunnsinfo:

- Vi bor i 3roms leilighet i borettslag

- Er aktive begge to, liker å jogge på ettermiddagene og tar lengre turer helgene, men jobber 8-16 

- Har kun erfaring fra da vi var barn (border collie, beagle, dachs)

- Skulle gjerne hatt en hund med lite pelsstell, men ser at det kan bli litt vanskelig.

- Størrelse på hunden: +/-15-30kg

- Har ingen barn enda, men blir nok innen 2-5år

 

Takk for svar!

 

Skrevet

i den størrelseskategorien du nevner så er vel springer spaniel nærmere enn cocker. Sjekk ut dem? Engelsk springer er veldig greie familiehunder som virker til å passe fint til det du skisserer.

Om du fortsatt tenker cocker-størrelse så er både sheltie og dansk/svensk gårdshund i samme kategori. Sheltien må børstes, gårdshunden har null pelsstell. Men har mer jakt, og tidvis mindre arbeidslyst enn sheltien. Begge rasene bjeffer nok mer enn cocker, så det krever konsekvent jobbing fra starten av.

Skrevet

Angående range-syndrom på cocker så er dette i stor grad under kontroll nå, og langt mindre vanlig enn det var. Men pass på å kjøpe fra en seriøs oppdretter så er dere enda mer sikre på å unngå det problemet, og også en del andre helseproblemer. Ville vært mer bekymret for trange øreganger (som fører til sopp og bakterielle infeksjoner) og hengende øyelokk, kalt ektropion (som fører til betennelser og irriterte øyne om det er av litt størrelse).

Sånn ellers så syns jeg cockere er fine familiehunder med en fin størrelse som er aktive og med på det meste. 

  • Like 2
Skrevet

Sjekk hjemmesidene til Spanielklubben. De fleste fylkene har egne avdelinger, mange av disse har treff med ujevne mellomrom.

Springere har mindre pelsstell enn cockere, og er nok mer den størrelsen du ser på hvis du tenker 15-30 kilo. Men hvor høy tenker dere? Har dere andre preferanser, fx bruk? 

 

Skrevet
19 hours ago, Kokospaniel said:

Sjekk hjemmesidene til Spanielklubben. De fleste fylkene har egne avdelinger, mange av disse har treff med ujevne mellomrom.

Springere har mindre pelsstell enn cockere, og er nok mer den størrelsen du ser på hvis du tenker 15-30 kilo. Men hvor høy tenker dere? Har dere andre preferanser, fx bruk? 

 

Vi har vært innom springer da som du sier størrelse og pelsstell er mer i vår kategori, men har hørt de har litt vanskeligheter med å være hjemme alene. Jobber begge to fulltid, så er litt avhengig av at den ikke mistrives med å være alene 8t på hverdagene. 

Vi har en aktiv livsstil så vi ser for oss en hund som liker å gå både korte og lengre turer, men óg som kan være en kosehund i rolige perioder. Vi har ikke eid hund i voksen alder så vi er relativt nybegynnere.

Skrevet

Da synes jeg springer høres ut som et godt alternativ, jeg. Det er mulig det er noe separasjonsangst på dem, de er ihvertfall veldig flokkorienterte. Men sannsynligvis ikke noe verre enn cocker. Mitt inntrykk er at welsh springer sliter mer med separasjonsangst enn engelsk, og jeg kjenner mange engelske som fungerer helt utmerket der. Og igjen så er det viktig med godt forarbeid på oppdretter.

Skrevet

Springer høres ut som et godt alternativ. Mindre pels og litt større. Hvis dere ikke ønsker så stor har dere field spaniel som er en mellomting. Men en fielden kan være reservert, og på noen resulterer det i usikkerhet mot fremmede mennesker, som er greit å ha i bakhodet. De skal ikke være usikre men dessverre er noen det. Mye mindre pels enn cocker. En annen ting er at de er veldig vanskelige å få tak i da det bare er 2 oppdrettere i Norge og stor etterspørsel hos de få i Sverige. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...