Gå til innhold
Hundesonen.no

Forslag til bedre alternativ enn cocker spaniel?


Trimethylxanthine
 Share

Recommended Posts

Nå har samboer og jeg diskutert litt fram og tilbake og  så langt har vi landet på cocker spaniel, men vil høre litt med mer hundekyndige folk før vi bestemmer oss helt :)

Da jeg leste litt om rasen dukket "rage syndrom" opp, er dette noe som er et reelt problem? Er det noen som kan anbefale en seriøs oppdretter?

Vi er også åpne for andre forslag, her er litt bakgrunnsinfo:

- Vi bor i 3roms leilighet i borettslag

- Er aktive begge to, liker å jogge på ettermiddagene og tar lengre turer helgene, men jobber 8-16 

- Har kun erfaring fra da vi var barn (border collie, beagle, dachs)

- Skulle gjerne hatt en hund med lite pelsstell, men ser at det kan bli litt vanskelig.

- Størrelse på hunden: +/-15-30kg

- Har ingen barn enda, men blir nok innen 2-5år

 

Takk for svar!

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

i den størrelseskategorien du nevner så er vel springer spaniel nærmere enn cocker. Sjekk ut dem? Engelsk springer er veldig greie familiehunder som virker til å passe fint til det du skisserer.

Om du fortsatt tenker cocker-størrelse så er både sheltie og dansk/svensk gårdshund i samme kategori. Sheltien må børstes, gårdshunden har null pelsstell. Men har mer jakt, og tidvis mindre arbeidslyst enn sheltien. Begge rasene bjeffer nok mer enn cocker, så det krever konsekvent jobbing fra starten av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Angående range-syndrom på cocker så er dette i stor grad under kontroll nå, og langt mindre vanlig enn det var. Men pass på å kjøpe fra en seriøs oppdretter så er dere enda mer sikre på å unngå det problemet, og også en del andre helseproblemer. Ville vært mer bekymret for trange øreganger (som fører til sopp og bakterielle infeksjoner) og hengende øyelokk, kalt ektropion (som fører til betennelser og irriterte øyne om det er av litt størrelse).

Sånn ellers så syns jeg cockere er fine familiehunder med en fin størrelse som er aktive og med på det meste. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sjekk hjemmesidene til Spanielklubben. De fleste fylkene har egne avdelinger, mange av disse har treff med ujevne mellomrom.

Springere har mindre pelsstell enn cockere, og er nok mer den størrelsen du ser på hvis du tenker 15-30 kilo. Men hvor høy tenker dere? Har dere andre preferanser, fx bruk? 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 hours ago, Kokospaniel said:

Sjekk hjemmesidene til Spanielklubben. De fleste fylkene har egne avdelinger, mange av disse har treff med ujevne mellomrom.

Springere har mindre pelsstell enn cockere, og er nok mer den størrelsen du ser på hvis du tenker 15-30 kilo. Men hvor høy tenker dere? Har dere andre preferanser, fx bruk? 

 

Vi har vært innom springer da som du sier størrelse og pelsstell er mer i vår kategori, men har hørt de har litt vanskeligheter med å være hjemme alene. Jobber begge to fulltid, så er litt avhengig av at den ikke mistrives med å være alene 8t på hverdagene. 

Vi har en aktiv livsstil så vi ser for oss en hund som liker å gå både korte og lengre turer, men óg som kan være en kosehund i rolige perioder. Vi har ikke eid hund i voksen alder så vi er relativt nybegynnere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da synes jeg springer høres ut som et godt alternativ, jeg. Det er mulig det er noe separasjonsangst på dem, de er ihvertfall veldig flokkorienterte. Men sannsynligvis ikke noe verre enn cocker. Mitt inntrykk er at welsh springer sliter mer med separasjonsangst enn engelsk, og jeg kjenner mange engelske som fungerer helt utmerket der. Og igjen så er det viktig med godt forarbeid på oppdretter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Springer høres ut som et godt alternativ. Mindre pels og litt større. Hvis dere ikke ønsker så stor har dere field spaniel som er en mellomting. Men en fielden kan være reservert, og på noen resulterer det i usikkerhet mot fremmede mennesker, som er greit å ha i bakhodet. De skal ikke være usikre men dessverre er noen det. Mye mindre pels enn cocker. En annen ting er at de er veldig vanskelige å få tak i da det bare er 2 oppdrettere i Norge og stor etterspørsel hos de få i Sverige. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...