Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Guest Mira2.0
Skrevet

Hvis de blir til mikroplast er det jo ingen vits med nedbrytbare poser i det hele tatt? 

Skrevet

Så også programmet på NRK. Så her brukes det ikke bio-poser. Liker dem uansett ikke, mange er altfor tynne synes jeg. Bruker vanlig svarte bæsjeposer, funker best her i hvert fall :)

Skrevet (endret)
17 timer siden, Lola Pagola skrev:

Ånei! Gjelder det alle typene? også de tynne maisposene? (har ikke mulighet til å se programmet nå).

Jeg er litt usikker, men regner med det. Du må nesten se på hva ditt eksakte produkt er for det er mange ord ute og går. Fra Biodegration(wiki):

Sitat

Many plastic producers have gone so far even to say that their plastics are compostable, typically listing corn starch as an ingredient. However, these claims are questionable because the plastics industry operates under its own definition of compostable:

"that which is capable of undergoing biological decomposition in a compost site such that the material is not visually distinguishable and breaks down into carbon dioxide, water, inorganic compounds and biomass at a rate consistent with known compostable materials."

Slik jeg har lært, og forstår det, så er plastikk plastikk, men de nedbrytbare variantene har stivelse (da fra mais - en fornybar biologisk kilde) bygget inn i skjelettet - strukturen av polymerer - slik at de fragmenteres og blir til småbiter ellers kjent som mikroplast.

Bioplast blir noe annet, slik som PBAT som Mari nevner er. Men det er fortsatt diskuterbart.. 

Sitat

Starch-based bioplastics are often blended with biodegradable polyesters to produce starch/polylactic acid,[9]starch/polycaprolactone[10] or starch/Ecoflex*[11] (polybutylene adipate-co-terephthalate produced by BASF[12]). blends. These blends are used for industrial applications and are also compostable.

*Ecoflex=PBAT.

...

Compostability – ASTM D6002[edit]

The ASTM D 6002 method for determining the compostability of a plastic defined the word compostable as follows:

that which is capable of undergoing biological decomposition in a compost site such that the material is not visually distinguishable and breaks down into carbon dioxide, water, inorganic compounds and biomass at a rate consistent with known compostable materials.[49]

This definition drew much criticism because, contrary to the way the word is traditionally defined, it completely divorces the process of "composting" from the necessity of it leading to humus/compost as the end product. The only criterion this standard does describe is that a compostable plastic must look to be going away as fast as something else one has already established to be compostable under the traditional definition.

Og komposterbar er ikke det samme som at naturen greier å bryte ned bioplast.. 

 

17 timer siden, Mira2.0 skrev:

Hvis de blir til mikroplast er det jo ingen vits med nedbrytbare poser i det hele tatt? 

Og det er mulig derfor forbrukerinspektørene satte fokus på dette, for det er mye definisjoner og villedende informasjon ute og går. Og litt av problemstillingen er at avfallshåndteringen vi har i dag ikke er kompatibel med noen av de nye produktene som ankommer markedet. Fint med komposterbare poser om det er forbrenningsanlegg det går til..

Endret av tutle
Skrevet (endret)

Men ok, hvis man kaster i restavfall så spiller det absolutt ingen rolle om man kjøper bio eller plast da? Spiller det rolle i noen ledd? Produksjonen? 

Jeg er så skuffaaa... å pælme bioposer i kratt har gitt meg så stor glede... ??

Får ta en gjennomgang av variantene jeg har, se hva som står på.

Endret av Lola Pagola
Skrevet
Just now, Lola Pagola said:

Men ok, hvis man kaster i restavfall så spiller det absolutt ingen rolle om man kjøper bio eller plast da? Spiller det rolle i noen ledd? Produksjonen? 

Jeg er så skuffaaa... å pælme bioposer i kratt har gitt meg så stor glede... ??

Får ta en gjennomgang av variantene jeg har, se hva som står på.

Nei, det spiller en rolle fordi søppelhåndteringen blir annerledes med lett nedbrytbare plastikkposer enn "billige enkle" plastikkposer :)  Satt på spissen, "det blir mindre søppel" av de. Men ikke sleng de i kratt... Og fortell det videre til alle andre som tror at det hjelper. om du vil slenge i kratt så vreng posen og la bæsjen ligge igjen, det er en utmerket gjødsler og forsvinner fort. Min egen hunds avføring er helt borte på ca. 2 uker med god temperatur og litt regn. Skjære er særlig interessert i avføringen. Å blande inn kunststoffer gjør skade.

Skrevet (endret)
5 minutter siden, Kangerlussuaq skrev:

Nei, det spiller en rolle fordi søppelhåndteringen blir annerledes med lett nedbrytbare plastikkposer enn "billige enkle" plastikkposer :)  Satt på spissen, "det blir mindre søppel" av de. Men ikke sleng de i kratt... Og fortell det videre til alle andre som tror at det hjelper. om du vil slenge i kratt så vreng posen og la bæsjen ligge igjen, det er en utmerket gjødsler og forsvinner fort. Min egen hunds avføring er helt borte på ca. 2 uker med god temperatur og litt regn. Skjære er særlig interessert i avføringen. Å blande inn kunststoffer gjør skade.

Ok da kan jeg fortsette å kjøpe de bio-typene som ikke er tynne og ekle og kaste i søpla. Pælme i kratt var litt satt på spissen, hiver de slik at de havner på bakken, eller under en stein og som regel er ikke posen knytt igjen. Men altså... er ikke så ofte jeg gjør hverken det ene eller det andre med poser, går som oftest der det ikke trengs å plukkes opp, havner det på stien tar jeg en pinne osv, men synes bioposer har vært så genialt til de gangene vi fks starter turen langs fortau og jeg vet det ikke kommer noen søppelkasse på hele turen, da har jeg plukket opp og kastet posen langt inni skauen ett sted. Jeg vet at det er hundeeiers ansvar blabla men jeg orker ikke bære en stinkende bæsjepose i 6km altså... og nei uaktuelt å ha den i lomma... æsj! ? Bioposer har iallefall gjort at jeg har blitt flinkere til å rydde bæsj etter hunden på steder jeg kanskje ellers hadde droppet det pga mangel på søppelkasser og fordi jeg synes det er ganske teit å bruke så mye plastikk på å pakke inn nedbrytbar bæsj. Edit; bare for å presisere, jeg er ikke en av de som lar bæsj ligge igjen i parker, i byen og langs fortau. 

Endret av Lola Pagola
Skrevet
6 minutes ago, Lola Pagola said:

Bioposer har iallefall gjort at jeg har blitt flinkere til å rydde bæsj etter hunden på steder jeg kanskje ellers hadde droppet det pga mangel på søppelkasser og fordi jeg synes det er ganske teit å bruke så mye plastikk på å pakke inn nedbrytbar bæsj. Edit; bare for å presisere, jeg er ikke en av de som lar bæsj ligge igjen i parker, i byen og langs fortau. 

Men er ikke det litt motstridende? :P Altså: steder hvor det er lite søppelkasser = steder hvor man kan legge bæsj igjen. Parker, byen, fortau = mye søppelkasser? Problem solved? :P 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kommer an på hunden, treningen og målet.Jeg vil alltid belønne innkalling og innkallingstrening med noe av de beste godbitene hunden kan få, fordi det er den absolutt viktigste treningen. Men belønning er ikke bare godbiter. Belønning er alt hunden vil ha. For noen hunder er det kos, mange liker leker, men godbiter er ofte den beste måten å belønne presist på. I valpe- og unghundtiden ville jeg alltid hatt en godbitpose tilgjengelig på meg, og gjerne en draleke/tauleke. De fleste som driver aktivt med hund bruker godbitposer som er enkle å åpen og lukke, og som flyttes over i lommen på det man har på deg. De første par årene er det mye godbiter "hele tiden", fordi hunden skal lære så mye nytt. Hva slags godbiter kommer an på hvor matfokusert hunden er og hva den liker. Her må du prøve deg fram litt. Til enkle hverdagsøvelser som "sitt", "gi labb" osv. kan du godt bruke tørrfõr fra dagens matrasjon hvis hunden er matglad. Godbiter fra butikk eller dyrebutikk er som oftest helt ok, men å skjære opp rent kjøtt fra påleggsskiver eller ost for eksempel er gjerne billigere. Rester av pannekaker, fiskepudding, pølser osv. er fint. Skinkeost på tube er en annen variant. Variasjon er også generelt fint. Ferske godbiter er ofte mer populært og sterkere enn tørre godbiter.  Når valpen/hunden har lært en øvelse kan man fase ut belønningen, men det kan være lurt å belønne innimellom og forsterke øvelsene over tid. Om belønningene plutselig forsvinner kan hunden miste motivasjonen for det, om den ikke finner belønning i øvelsen i seg selv. Jeg belønnet fortsatt mine hunder på 13 og 17 for innkalling (alltid), og innimellom for kontakt, lydighetsøvelser osv., men ikke hver gang slik jeg ville gjort med en valp eller unghund for eksempel.
    • Hei!  Sikkert dumt spørsmål, men jeg er likevel usikker. Det står at man skal bruke godbiter og belønne alt i starten, det er jeg helt med på, men hva slags godbiter belønner man med? Tenker på helseaspektet, dette kommer jo i tillegg til for. Hva slags godbiter bruker man til valp, og har man alle lommer fulle til en hver tid, belønner man hele tiden i lang periode? Når faser man ut? Hva slags godbit bruker man? 😊
    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...